Økonomi og levestandard

Husstander til personer med funksjonsnedsettelse har lavere inntekt enn andre

Det eksisterer lite dokumentasjon på de faktiske inntektsforholdene for personer med funksjonsnedsettelse. Innbyggerundersøkelsen til DFØ har imidlertid med et spørsmål om husstandens samlede brutto årsinntekt.

Tallene fra 2023 viser at husstandsinntekten til personer med funksjonsnedsettelse i gjennomsnitt har lavere inntekt enn gjennomsnittet for befolkningen i sum. 30 prosent av de med psykisk funksjonsnedsettelse oppgir å ha en samlet husstandsinntekt på under 450.000 kr, tilsvarende andel for den totale befolkningen er på om lag 16 prosent.

DFØ (2024) Innbyggerundersøkelsen

Les mer om statistikken i Surveybanken.

Mange personer med funksjonsnedsettelse har mindre økonomisk romslighet

Lavinntekt defineres som husholdningsinntekt under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. I 2022 var 11 prosent av befolkningen i husholdninger med lavinntekt i Norge, og blant de under 18 år var 11,5 prosent i lavinntektshusholdninger.

Resultater fra SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC viser at 18 prosent blant voksne personer med funksjonsnedsettelse tilhører såkalte lavinnteksthusholdninger. I den øvrige befolkningen var tallet 15 prosent.

På spørsmål om man synes det er vanskelig å få endene til å møtes med husholdets samlede inntekt, viser resultatene fra undersøkelsen en klar forskjell mellom personer med funksjonsnedsettelse og befolkningen generelt. I befolkningen svarte 8 prosent i 2022 at det var vanskelig eller svært vanskelig, mens tilsvarende tall for personer med funksjonsnedsettelse var 17 prosent.

I tidligere undersøkelser fra 2003 og 2006 har 1 av 3 foreldre til barn med funksjonsnedsettelse oppgitt at de mener en funksjonsnedsettelse påvirker økonomien negativt. Videre svarte en større andel av foreldre til barn med funksjonsnedsettelse at de hadde vansker med å betale løpende og/eller uforutsette utgifter enn foreldre for øvrig. Det er imidlertid ikke publisert noen nyere forskning på dette siden da, og det er derfor vanskelig å si sikkert om dette illustrerer dagens situasjon for foreldre til barn med funksjonsnedsettelser.

Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen EU-SILC, spesialbestilte tall

Mer enn 1 av 4 personer med funksjonsnedsettelse har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde

Personer med funksjonsnedsettelse har i større grad overføringer fra folketrygden som primærinntekt, i tillegg til at de har lavere inntekt enn befolkningen generelt. Disse tjenestene er blant annet sykepenger, pensjoner, foreldrepenger, dagpenger eller ulike helsestønader for å nevne noe.

I SSBs levekårsundersøkelse EU-SILC fra 2022 var det 27 prosent med funksjonsnedsettelse som bodde i en husholdning hvor ytelser fra folketrygden var hovedinntektskilden. Tilsvarende for befolkningen generelt var 9 prosent.

Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen EU-SILC, spesialbestilte tall

Mindre tilfreds med egen økonomisk situasjon

En måte å vurdere økonomiske levekår på er å ta for seg befolkningens subjektive oppfatning av egen økonomi, for eksempel hvorvidt de er tilfredse med sin egen økonomiske situasjon. Økonomisk frihet, trygghet og stabilitet har mye å si for den enkeltes livskvalitet og velferd. Tilfredshet med egen økonomisk situasjon er derfor viktig i et livskvalitetsperspektiv.

I SSBs Livskvalitetsundersøkelse i 2023 svarer personer med langvarige helseproblemer i større grad enn befolkningen generelt at de er lite fornøyd med sin økonomiske situasjon. Blant personer med langvarige helseproblemer oppgir 49 prosent at de er lite fornøyde med sin egen økonomiske situasjon, mot 36 prosent i befolkningen totalt.

Kilde: SSB tabell 13768

Flertallet har tilgang til bil og eier egen bolig

I levekårsundersøkelsen EU-SILC blir respondentene spurt om de har tilgang til materielle goder av forskjellig art. Tilgangen til materielle goder kan gi en indikasjon på hvordan den økonomiske situasjonen er, men resultatene bør tolkes med forsiktighet. For eksempel kan noen avstå fra å kjøpe bil fordi de ikke har behov eller på bakgrunn av miljøhensyn, mens andre tar opp store billån som påvirker den økonomiske situasjonen.

I 2022 oppga åtte av ti i hele befolkningen og blant personer med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade at de hadde tilgang på privatbil eller firmabil.

Det å eie egen bolig kan også gi en indikasjon på en god økonomisk situasjon. Men den personlige økonomiske situasjonen blir også påvirket av et høyt boliglån. I 2022 var det liten forskjell mellom befolkningen generelt og personer med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade som bodde i en husholdning der man eide boligen selv. Mens 75 prosent i befolkningen generelt oppga at de eide bolig, så var det 73 prosent blant de med funksjonsnedsettelse.

Personer med utviklingshemming er ofte underrepresentert ved utvalgsundersøkelser, og denne gruppen har ofte andre boligløsninger og typer av bolig enn andre. Bofellesskap ser ut til å bli den stadig mer dominerende boformen for denne gruppen. I tillegg er det en utvikling fra samlokaliserte boliger i retning av bofellesskap med fellesareal.

Tall fra SSB viser at 32 prosent av uføre i 2023 ikke hadde råd til en ukes ferie utenfor hjemmet. Videre hadde 11 prosent av uføre ikke råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag, og 8 prosent hadde ikke råd til å holde boligen varm.

Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen EU-SILC, spesialbestilte tall

7 prosent har vansker med å betale boligutgifter

Personer med funksjonsnedsettelse oppgir i større grad å ha problemer med å betale husleie og/eller boliglån ved forfall, enn befolkningen totalt. Mens 7 prosent med funksjonsnedsettelse har vansker med å betale, er tilsvarende tall i befolkningen generelt 4 prosent.

Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen EU-SILC, spesialbestilte tall

Uføre er dårlig økonomisk stilt

Uføre har i flere tilfeller dårligere økonomiske levekår enn de som har arbeidsbringende inntekt. Med økte boligpriser, i tillegg til generell prisøkning i samfunnet, vil en hovedinntekt fra folketrygden gjøre det økonomisk utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet.

I 2022 leier 24 prosent av uføre boligen de bor i, mot 17 prosent i befolkningen totalt. Selv om flere uføre mottar bostøtte for å redusere boutgiftene, har tidligere undersøkelser vist at uføre ikke har høyere boutgifter enn befolkningen generelt. Det kan være flere årsaker til at uføre kan ha lavere boutgifter enn befolkningen generelt. En grunn kan være at personer som mottar uføretrygd i hovedsak er en gruppe med relativt høy gjennomsnittsalder og befinner seg derfor ikke i en etableringsfase.

Selv om boutgiftene deres relativt sett er lavere, har de større problemer med å betale dem. Av uføre oppgir 14 prosent at de har problemer med å betale boliglån eller boutgifter. Dette kan komme av at uføre har lavere inntekt i tillegg til andre merutgifter som følger av funksjonsnedsettelsen, utover boutgifter. Denne påstanden underbygges av at ca. 41 prosent av uføre oppgir å ikke ha mulighet til å klare en uforutsett utgift. Til sammenligning svarer omtrent 22 prosent i befolkningen det samme.

Kilde: SSB, tabell 12128

Dårligere bomiljø for personer med funksjonsnedsettelse

Gode boliger og bomiljøer er viktige for at en skal være selvhjulpen og ikke avhengig av andre, og for å kunne delta aktivt i samfunnet. Bomiljøet kan preges av mange faktorer, som for eksempel inneklima og faktorer i nærmiljøet. Miljøkvaliteter av interesse i denne sammenhengen er for eksempel fysisk tilgjengelighet til utearealer, luftkvalitet, støy og opplevelse av trygghet.

Personer med funksjonsnedsettelse oppfatter sitt eget bomiljø som noe dårligere enn hva resten av befolkningen gjør, både inne og ute. Personer med funksjonsnedsettelse er i større grad plaget av støy, fukt/råte, støv og forurensning. I 2020 oppga 21 prosent av personer med funksjonsnedsettelse at de var plaget støy innendørs, mens tallet for den øvrige befolkningen var 15 prosent.

Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen EU-SILC, spesialbestilte tall. Spørsmålene ble sist stilt i 2020.

370 000 personer mottar uførepensjon

Personer som mottar uførepensjon har en funksjonsnedsettelse, men det er ikke slik at alle personer med funksjonsnedsettelse mottar uførepensjon.

Per juni 2024 var det registrert 370 000 mottakere av uføretrygd. Dette utgjorde om lag 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 til 67 år. Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Andelen med uførepensjon øker med alderen.

Økning i antall unge uføre

Det har vært en politisk bekymring de siste årene at antallet unge uføre har økt. I aldersgruppen 18-29 år økte antallet mottakere av uføretrygd fra ca. 3 200 i 2005 til omtrent 22 100 i 2024. Bare på ett år har antallet unge uføre økt med 335 personer, tilsvarende 1,5 prosent. Veksten skyldes en kombinasjon av endringer i regelverk, helse, deriblant alvorlige psykiske lidelser, og demografi siden begynnelsen av 1990-tallet.

Kilde: NAV, uførestatistikk per 30. juni 2024

Les mer om statistikken i NAV sin statistikkbank.

54 prosent av hjelpestønadsmottakere er under 18 år

Ved utgangen av juni 2024 var det om lag 73 000 personer som mottok hjelpestønad, og omtrent 66 500 var under 67 år. Av alle som mottok hjelpestønad, var over halvparten under 18 år og av alle nye hjelpestønadsmottakere var hele 84 prosent under 18 år. Den kraftige reduksjonen fra 2017 skyldes en endring i satsene ved at den laveste satsen 0 opphørte, i 2018. Blant de som fikk innvilget hjelpestønad i perioden januar-juni 2024 var det 67 prosent som hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen med denne diagnosen har økt fra 42 prosent i 2015.

Færre kvinner mottar hjelpestønad

Siden 2015 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad. I juni 2024 var 40 prosent av mottakerne kvinner. Andelen kvinner gikk spesielt kraftig ned da sats 0 opphørte i 2018.

SSB publiserer levekårsstatistikk om personer som har fått tildelt hjelpestønad og er brukere av tekniske hjelpemidler. For å lære mer, besøk SSB sin statistikkbank.

Kilde: NAV, statistikk over hjelpestønad.

Les mer om statistikken her.

Økning i antall grunnstønadsmottakere de seneste årene

Ved utgangen av juni 2024 var det om lag 137 600 personer som mottok grunnstønad. Av disse var 53 prosent under 50 år. Flertallet av mottakere er voksne personer med funksjonsnedsettelse. Kun om lag 21 prosent av mottakerne ved utgangen av juni 2024 var under 18 år. Per 30. juni 2024 utgjorde andelen kvinner 55 prosent av grunnstønadsmottakerne. Det har vært langt flere mottakere under 18 år de siste fire-fem årene. I løpet av de første månedene i 2024 var 82 prosent av alle nye mottakere under 18 år.

Det var en jevn nedgang i antall mottakere av grunnstønad i mange år, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere, spesielt blant de yngste aldergruppene. Dette må ses i sammenheng med endring i regelverket som gjorde det mulig for flere diagnoser å få innvilget grunnstønad i mars 2019.

SSB publiserer levekårsstatistikk om personer som har fått tildelt grunnstønad og er brukere av tekniske hjelpemidler. For å lære mer, besøk SSB sin statistikkbank.

Kilde: NAV, statistikk over grunnstønad.

Les mer om statistikken her.

1 av 3 mottar ingen økonomisk ytelse på grunn av funksjonsnedsettelsen

Tall hentet fra SSBs Arbeidskraftsundersøkelse viser at én av tre personer med funksjonsnedsettelse i arbeidsfør alder ikke mottar noen økonomiske ytelser på grunn av sin funksjonsnedsettelse.

Det er imidlertid et vedvarende og tydelig kjønnsskille. En større andel menn enn kvinner mottar ikke noen form for økonomisk ytelse på grunn av funksjonsnedsettelsen.

Kilde: SSB arbeidskraftundersøkelse, tabell 09369