Økonomi

Innvandreres lønn

I 2024 var den gjennomsnittlige brutto månedslønnen i Norge 59 370 kroner. For innvandrere var den 52 890 kroner, og for øvrige bosatte var den 61 290 kr. Det vil si at innvandrere tjente 86 prosent av det øvrige bosatte tjente og 89 prosent av det hele befolkningen tjente.

Siden 2015 har gjennomsnittlig månedslønn økt for alle gruppene. Innvandreres månedslønn som andel av månedslønnen til øvrige bosatte har økt noe de siste årene.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 12524.

I lønnsstatistikken innebærer "øvrige bosatte" alle bosatte personer som er født i Norge. Det vil si både personer med norskfødte foreldre og personer med utenlandsfødte foreldre, men ikke personer som selv har innvandret til Norge og ikke-bosatte.

Statistikken oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Innvandreres månedslønn varierer etter landbakgrunn

Selv om innvandrere generelt tjener en del mindre enn befolkningen ellers, er forskjellene innad i innvandrergruppen store. Noen innvandrergrupper tjener mer enn øvrige bosatte, mens andre innvandrergrupper tjener langt mindre.

Innvandrere med landbakgrunn fra Afrika og nye EU-medlemsland etter 2004 har lavest lønn

Innvandrergruppene som har lavest lønn sammenlignet med øvrige bosatte, er personer med landbakgrunn fra Afrika og EU-medlemsland i Øst-Europa. Innvandrere fra Asia har også en betraktelig lavere månedslønn enn befolkningen for øvrig.

Innvandrere fra Norden, EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden og Nord-Amerika og Oseania har høyere gjennomsnittlig månedslønn enn øvrig befolkning.

Det er sannsynlig at forskjellene i lønn mellom de ulike gruppene er påvirket av yrkessammensetningen.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 12525.

Statistikken oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

I lønnsstatistikken innebærer "øvrige bosatte" alle bosatte personer som er født i Norge. Det vil si både personer med norskfødte foreldre og personer med utenlandsfødte foreldre, men ikke personer som selv har innvandret til Norge og ikke-bosatte.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Ulik lønn for likt yrke

Sammenligner vi månedslønnen til innvandrere med den øvrige befolkningen i samme yrke, finner vi at innvandrere i snitt har lavere lønn enn øvrige bosatte. Unntaket er innvandrere som jobber i akademiske yrker. Her ser vi at innvandrere har en gjennomsnittlig brutto månedslønn som er høyere enn øvrige bosatte i samme yrkeskategori.

Innvandrere tjener i snitt mindre enn den øvrige befolkningen i samme yrke. Yrkeskategoriene hvor innvandrere tjener minst i forhold til øvrige bosatte, er blant annet bønder og fiskere, ledere, prosess- og maskinoperatører, og transportarbeidere.

Innad i hvert yrke, er det innvandrere med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og fra Afrika som særlig skiller seg ut med en lavere gjennomsnittslønn enn både befolkningen ellers og innvandrere med andre landbakgrunner. Forskjeller i lønn innenfor samme yrke kan skyldes ulikheter i arbeidserfaring, ansvarsnivå og andre faktorer.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 12525

Statistikken oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

I lønnsstatistikken innebærer "øvrige bosatte" alle bosatte personer som er født i Norge. Det vil si både personer med norskfødte foreldre og personer med utenlandsfødte foreldre, men ikke personer som selv har innvandret til Norge og ikke-bosatte.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Mindre kjønnsforskjeller i lønn blant innvandrere

Generelt tjener kvinner mindre enn menn i Norge. Ser vi på brutto gjennomsnittlig månedslønn blant innvandrere, er det mindre kjønnsforskjeller sammenliknet med kvinner og menn som ikke er innvandrere. Ser vi på brutto gjennomsnittlig månedslønn for hele befolkningen, tjente kvinner 88 prosent av menns lønn i 2024. Blant innvandrere tjente kvinnene 92 prosent av det mennene i gjennomsnitt tjente i måneden i 2024.

Innvandrermenn tjener i snitt 84 prosent av det øvrige bosatte menn gjør. Lønnsforskjellene mellom innvandrerkvinner og kvinner som ikke har innvandret (øvrige bosatte), er mindre.- Innvandrerkvinner tjener 90 prosent av det kvinner som ikke har innvandret tjener.

Kilde: SSB, Lønn, tabell 12524.

Statistikken oppdateres årlig og går tilbake til 2015.

I lønnsstatistikken innebærer "øvrige bosatte" alle bosatte personer som er født i Norge. Det vil si både personer med norskfødte foreldre og personer med utenlandsfødte foreldre, men ikke personer som selv har innvandret til Norge og ikke-bosatte.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-meldingen.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Flere innvandrerhusholdninger med lavinntekt

Tall for årlig lavinntekt viser at andelen personer som tilhører en husholdning med årlig lavinntekt er mye større blant innvandrere enn i befolkningen som helhet.

Variasjoner etter landbakgrunn

I 2023 tilhørte i underkant av en tredel av innvandrere fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika husholdninger med årlig lavinntekt, mot rundt 11 prosent i hele befolkningen.

Sammenlignet med hele befolkningen er det også en større andel innvandrere fra Norden, Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania som har årlig lavinntekt.

Kilde: SSB, inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09679.

Andel personer med årlig lavinntekt er beregnet ut fra det totale antallet personer pr. landgruppe, ikke som en andel av alle med lavinntekt.

Årlig lavinntekt

En husholdning har lavinntekt dersom den har en samlet inntekt under 60 prosent av medianinntekten i Norge. Det er den samlede inntekten etter skatt i husholdningen som måles. Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, samt kapitalinntekter som aksjeutbytte. Ved beregning av lavinntekt blir det tatt hensyn til sammensetningen av personer i husholdningen (Thorsen, 2019).

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

1 av 5 innvandrere har økonomiske utfordringer

I Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn er det stilt spørsmål om økonomisk handleevne. Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for innvandrere som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land.

Innvandrere har i snitt lavere inntekt og flere opplever økonomiske utfordringer, sammenliknet med befolkningen ellers. 1 av 5 innvandrere opplever at de har vansker med å få økonomien til å strekke til, mens det samme gjelder 1 av 20 i hele befolkningen.

Særlig innvandrere med bakgrunn fra Somalia, Irak, Sri Lanka og Eritrea synes det er vanskelig «å få endene til å møtes». Blant somalierne oppgir nærmere halvparten dette. Til sammenligning har færre enn 10 % av innvandrere fra Vietnam det samme problemet. Økonomiske utfordringer oppstår gjerne oftere hos innvandrergrupper med kort botid i Norge.

4 av 10 innvandrere har vansker med å håndtere uforutsette utgifter

Å kunne håndtere en uforutsett utgift på 10 000 kroner i løpet av en måned, uten å ta opp lån, få hjelp av andre eller å selge eiendeler, brukes som et mål på økonomisk romslighet. Mens 20 % i den generelle befolkningen oppgir at de ikke ville hatt mulighet til å dekke dette, gjelder det samme 41 % av innvandrere. Særlig gjelder dette innvandrere med bakgrunn fra Somalia.

Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina er den gruppen av innvandrere hvor færrest svarer at de ikke hadde hatt mulighet til dette.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Om utvalget

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Resultatene er representative for innvandrere fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere i Norge generelt.

Ny levekårsundersøkelse blant innvandrere skal gjennomføres i 2026.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Det er færre innvandrere som eier egen bolig sammenliknet med den øvrige befolkningen

Ved å sammenlikne innvandrere med den øvrige befolkningen, ser vi at innvandrere i mindre grad eier egen bolig. Det er litt flere innvandrere med bakgrunn fra EØS-landende mv som eier egen bolig, sammenliknet med innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika mv..

44 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS leier bolig, sammenliknet med 14 prosent i befolkningen for øvrig.

Kilde: SSB, Boforhold, registerbasert, tabell 11036.

Statistikken inkluderer de som tilhører en husholdning som eier boligen.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Inntekt og økonomisk situasjon

Norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppen 25-39 år klarer seg bedre økonomisk enn innvandrere i samme aldersgruppe og har tilnærmet lik inntekt som de uten innvandrerforeldre.

Foreldrenes landbakgrunn har betydning for inntekt

Foreldres landbakgrunn har betydning for inntektsnivået. Norskfødte mellom 25-39 år med innvandrerforeldre fra EU etc. (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) har et noe høyere inntektsnivå enn jevnaldrende i hele befolkningen, mens de med foreldre fra Afrika, Asia etc., ligger noe under. Norskfødte med foreldre fra India, Polen, Sri Lanka, Danmark, Filippinene og Vietnam har høyere inntekter enn jevnaldrende i hele befolkningen.

Analyser gjort av SSB viser at inntektsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen tilsvarer 97 % av inntektsnivået til jevnaldrende i hele befolkningen. Tilsvarende andel blant innvandrere i samme aldersgruppe er 79 %.

Norskfødte med innvandrerforeldre har en lav gjennomsnittsalder, og sammenliknes derfor med andre unge i alderen mellom 25 og 39 år. Tallene vi presenterer her om inntektsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre er basert på husholdningsinntekt.

Definisjon av forbruksenhet:

Summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av OECDs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,7, mens hvert barn får vekt lik 0,5. En husholdning på to voksne og to barn har dermed 2,7 forbruksenheter etter OECD-skalaen (kilde: SSB).

Kilde: Strøm, F. og Bye, K.S. (2017). Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekter enn sine foreldre. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Les mer om statistikken i artikkelen.

Store variasjoner i lavinntekt etter landbakgrunn

Norskfødte med innvandrerforeldre har en betydelig mindre andel med årlig lavinntekt sammenlignet med innvandrere. Det er imidlertid variasjoner etter landbakgrunn.

Andelen norskfødte med innvandrerforeldre fra Norden, Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania er omtrent lik som hele befolkningen. Blant norskfødte med bakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika er andelen med årlig lavinntekt større enn i hele befolkningen, men betydelig mindre enn innvandrere fra samme landgruppe.

Kilde: SSB, inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09679.

Andel personer med årlig lavinntekt er beregnet ut fra det totale antallet personer pr. landgruppe, ikke som en andel av alle med lavinntekt.

Årlig lavinntekt

En husholdning har lavinntekt dersom den har en samlet inntekt under 60 % av medianinntekten i Norge. Det er den samlede inntekten etter skatt i husholdningen som måles. Inntekten inkluderer også offentlige overføringer som sosialhjelp, samt kapitalinntekter som aksjeutbytte. Ved beregning av lavinntekt blir det tatt hensyn til sammensetningen av personer i husholdningen (Thorsen, 2019).

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Større grad av økonomiske vansker blant de som ikke bor hos foreldrene

Det er omtrent like store andeler blant norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen generelt som opplever vansker med «å få endene til å møtes». Blant de som ikke bor med foreldrene sine, er det en noe større andel norskfødte med innvandrerforeldre som har økonomiske utfordringer enn i befolkningen ellers.

Andelen som synes det er vanskelig «å få endene til å møtes» varierer noe etter foreldres landbakgrunn, og blant norskfødte med foreldre født på Sri Lanka er andelen relativt stor.

I aldersgruppen 18-39 år bor 12 % av befolkningen hjemme hos foreldrene mens blant norskfødte med innvandrerforeldre bor 47 % hos foreldrene. Å bo med foreldre kan påvirke økonomisk handleevne og statistikken er derfor oppdelt etter bosted.

Kilde: Dalgard og Enes (2018). Økonomisk romslighet. I Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016, 2018.. Oslo/Kongsvinger: SSB

Om utvalget

Utvalget til undersøkelsen består av 2 000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om undersøkelsen.

Flertallet av alle barn i familier med lavinntekt har innvandrerbakgrunn

Andelen barn i husholdninger med lavinntekt har økt fra 2004 til i dag. Samtidig ser vi en nedgang i tallet på antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt de siste tre årene.

Også blant barn med innvandrerbakgrunn er det en viss nedgang i andelen med vedvarende lavinntekt i 2020 til 2023. Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og utgjør seks av ti barn i lavinntektsgruppen.

I 2023 tilhørte omtrent 34 prosent av barn med innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika en husholdning med vedvarende lavinntekt.

Barn med landbakgrunn fra Syria og Somalia er mest utsatt

Det er store forskjeller mellom ulike landgrupper. Barn med landbakgrunn fra Syria og Somalia er mest utsatt for lavinntekt. 68 prosent av barn fra Syria og 66 prosent av barn fra Somalia bor i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Barn med syrisk landbakgrunn er i hovedsak en gruppe barn med kort botid i Norge som følge av krigen i Syria. Lavinntektsdelen blant barn med innvandrerbakgrunn pleier vanligvis å synke, jo lengre barnefamiliene har bodd i Norge.

Enkelte grupper har imidlertid en stor andel med lavinntekt selv etter lang botid i Norge. Dette gjelder særlig barn med bakgrunn fra Somalia og Irak. Barn med bakgrunn fra Somalia er også den største enkeltgruppen med barn i familier med lavinntekt.

Barn (0-17 år) i husholdninger med vedvarende lavinntekt. EU-skala 60 prosent. 2004-2021.

Kilde: SSB, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, tabell 09679

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken

Blant barn med innvandrerbakgrunn vokser 42 prosent opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det går noe bedre med norskfødte barn av innvandrerforeldre, enn for barn som selv har innvandret. Til sammenlikning er det 5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn som vokser opp i lavinntektshusholdninger.

På landsbasis tilhørte i alt 96 200 barn husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2021-2023.

Gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) i en treårsperiode under 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme treårsperiode.

Kilde: SSBs Inntekst- og formuestatistikk for husholdninger. Hentet fra Normann og Epland, 2023. Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021.

Lavere bruttoinntekt i den samiske befolkningen

Bruttoinntektene er betydelig lavere i STN-området enn i øvrige områder nord for Saltfjellet og i landet som helhet. I områder med en stor andel primærnæringer er det vanlig at bruttoinntektene er lavere enn gjennomsnittet

Kilde: Samiske tall forteller 14, tabell 5.11.

Samiske tall forteller publiseres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk ved Sámi allaskuvla. Tallene er basert på SSBs skattestatistikk for personer.

Les rapporten på Sámi allaskuvla sine nettsider.