Diskriminering på grunn av etnisitet og religion i arbeidslivet

Innvandrere opplever forskjellsbehandling på arbeidsplassen

Studier av innvandreres subjektive opplevelser av diskriminering kan gi et innblikk i innvandreres møte med det norske arbeidslivet. I Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn er det stilt spørsmål om forskjellsbehandling på arbeidsplassen de siste 12 månedene blant dem som var i arbeid på intervjutidspunktet, Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for innvandrere som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land.

Levekårsundersøkelsen viser at 16 % av innvandrere oppgir at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet på grunn av sin innvandrerbakgrunn det siste året. Blant innvandrerne fra Iran, Irak, Pakistan og Afghanistan har en stor andel opplevd å bli forskjellsbehandlet, sammenlignet med innvandrere fra de andre landene. Innvandrere fra Sri-Lanka, Eritrea, Bosnia-Hercegovina og Vietnam opplever jevnt over mindre forskjellsbehandling.

Det er små kjønnsforskjeller i andelen med innvandrerbakgrunn som har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet. Forskjellene varierer imidlertid mellom landene.

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om forskjellsbehandling i arbeidslivet var som følger: "har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet av kollegaer, sjefer eller kunder på arbeidsplassen?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «har du opplevd at det har skjedd på grunn av din innvandrerbakgrunn?»

I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn» og «forskjellsbehandlet av andre grunner».

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

**Om utvalget **

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Etterkommere opplever også forskjellsbehandling på arbeidsplassen

I Levekårsundersøkelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre oppgir 22 % av etterkommere at de har opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet de siste 12 månedene på grunn av sin innvandrerbakgrunn. Tallene fra de to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og ulik alderssammensetning.

Andelen norskfødte med innvandrerbakgrunn som oppgir å ha opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling er størst blant norskfødte med bakgrunn fra Pakistan. Andelen er også stor blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia.

Norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn opplever også diskriminering på arbeidsplassen, men mener at dette i større grad er knyttet til andre grunner enn deres innvandrerbakgrunn. ?

Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2016.

Spørsmålet om forskjellsbehandling i arbeidslivet var som følger: "har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd å bli forskjellsbehandlet av kollegaer, sjefer eller kunder på arbeidsplassen?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «har du opplevd at det har skjedd på grunn av din innvandrerbakgrunn?»

I grafen vises resultatene for de som har svart «forskjellsbehandlet pga. innvandrerbakgrunn» og «forskjellsbehandlet av andre grunner».

I undersøkelsen brukes ordet forskjellsbehandling og ikke diskriminering. Ordene har overlappende betydning, men SSB har valgt å bruke forskjellsbehandling, fordi diskriminering trolig i større grad oppleves som et juridisk begrep. Forskjellsbehandling kan i større grad forbindes med en konkret følelse eller hendelse som fører til diskriminering.

**Om utvalget **

Utvalget består av over 4 000 innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Eritrea. I tillegg omfatter undersøkelsen 2000 norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.

Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet og har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre defineres som personer som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Resultatene er representative for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de landene som undersøkelsen omfatter, og ikke for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge generelt.

Les mer om levekår blant innvandrere i Norge 2016.

Les mer om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016.

Samer opplever diskriminering i arbeidslivet

Arbeidslivet peker seg ut som en samfunnsarena der mange samer oppgir at de har opplevd diskriminering. Tall fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, viser at betydelig flere med samisk tilhørighet har opplevd diskriminering i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Det er også en større andel med samisk tilhørighet som rapporterer at de har opplevd diskriminering fra arbeidskollegaer sammenlignet med befolkningen ellers. Undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålsformuleringen var «Har du opplevd å bli diskriminert?». Dersom en svarte ja på dette spørsmålet ble følgende oppfølgingsspørsmål stilt: «kan du angi hvor diskrimineringen foregikk?» og «kan du angi hvem som diskriminerte deg?»

Grafen viser de som har svart at de har opplevd diskriminering i arbeidslivet, i forbindelse med jobbsøking og fra arbeidskollegaer.

Kategorien «samisk befolkning» består av de som har svart «samisk (ikke kvensk)» og «samisk og kvensk». Kategorien «befolkningen for øvrig» består av de som har svart «verken samisk eller kvensk», «kvensk (ikke samisk)» og «utenlandsk bakgrunn».

**Om undersøkelsen **

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen.

9 av 10 mener at innvandrere skal ha samme muligheter til arbeid

Undersøkelser av befolkningens holdninger til innvandring viser at 9 av 10 var enig i at innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som andre. Det er altså liten støtte i befolkningen til at innvandrere legitimt kan forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet. Holdningene har vært stabile over tid.

Tallene er hentet fra SSB, holdninger til innvandrere og innvandring, tabell 08778.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Positive til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet

En undersøkelse viser at ledere i offentlig og privat sektor og ansatte og ledere på skoler, i barnehager og i barnevernet, i all hovedsak har positive holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Samtidig er det et gjennomgående skille mellom de to lederutvalgene, der ledere i offentlig sektor er mer positivt innstilt til mangfold enn ledere i privat sektor. Mye av forskjellen kan forklares med ulik sammensetning i de to lederutvalgene med hensyn til bl.a. kjønn, utdanningsnivå og politisk tilhørighet.

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo, (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9?000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning: etnisk og religiøst mangfold er en styrke for norske arbeidsplasser».

Mens det er bred enighet i alle utvalgene om at etnisk og religiøst mangfold blant ansatte er en styrke for norske arbeidsplasser, er det kun et mindretall som mener at større virksomheter bør ha en målsetting om å rekruttere ledere med minoritetsbakgrunn. Andelen positive er størst blant ledere i offentlig sektor og minst blant ledere i privat sektor.

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9?000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand om etniske og religiøse minoritetsgrupper i arbeidslivet generelt: alle større virksomheter bør ha en målsetting om å rekruttere minoriteter til ledende stillinger».

Respondentene i alle utvalgene er positive til å ha en nær kollega med minoritetsbakgrunn, og det er kun et fåtall som mener at dette ville være ganske eller svært negativt. Ledere i privat sektor er imidlertid mindre positive enn de andre utvalgene.

Forskjellen er særlig stor når det gjelder det å ha en kollega med bakgrunn som norsk romer. Her svarte om lag 3 av 4 av lederne i offentlig sektor at dette ville være positivt, mens kun halvparten av lederne i privat sektor mente det samme. Det er viktig å understreke at også i denne gruppen er det svært få som er negative, i stedet var det mange som stilte seg nøytrale. Ifølge forskerne kan en mulig forklaring på dette være at norske romer utgjør en liten gruppe, og at mange respondenter sannsynligvis ikke har kjennskap til personer fra denne gruppen.

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo, (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «Hvor positiv eller negativ er du til å ha en nær arbeidskollega med følgende bakgrunn: innvandrerbakgrunn fra Asia eller Afrika, innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, samisk, norske rom (sigøyner)».

Svaralternativene var: «svært positiv», «ganske positiv», «verken eller», «ganske negativ», «svært negativ» og «vet ikke». Tabellen viser kun de som har svart «svært/ganske positiv» eller «svært/ganske negativ».

Oppfatninger av diskriminering

Studien fra ISF viser at det er ulike oppfatninger av forekomsten og omfanget av etnisk diskriminering i arbeidslivet, og at diskriminering knyttes til bestemte grupper innvandrere og nasjonale minoriteter. Slike oppfatninger henger ikke nødvendigvis sammen med minoritetsgruppenes faktiske erfaringer med diskrimineringer, men kan ses i sammenheng med kunnskapen som foreligger om ulike gruppers situasjon i Norge.

Tallene er hentet fra Brekke, Fladmoe, Lidén & Orupabo, (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet - holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt til ansatte og ledere i barnehager, på skoler og i barnevernet og til ledere i offentlig og privat sektor generelt. Det endelige utvalget var på ca. 9000 personer.

Spørsmålsformuleringen var: «I hvilken grad tror du det forekommer diskriminering av ansatte i arbeidslivet med følgende bakgrunn: innvandrerbakgrunn fra Asia eller Afrika, innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa, innvandrerbakgrunn fra Norden, samisk, kvensk/norskfinsk, skogfinsk, norske rom (sigøyner), romani/tater, jødisk, muslimsk og andre religiøse minoriteter».

Svaralternativene var: «i stor grad», «i noen grad», «i liten grad», «overhodet ikke», «vet ikke» og «ikke aktuelt».

Alle minoritetsgrupper er rangert etter høyest forekomst (i stor/noen grad). «Ikke relevant» og «vet ikke» er utelatt.

Les om spørreskjemaene som er brukt i undersøkelsen her.