Deltakelse i utdanning blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage

Statistikk om barn med innvandrerbakgrunn i barnehage er avgrenset til minoritetsspråklige barn.

De siste årene har det vært en jevn økning i andelen minoritetsspråklige barn i barnehager. I dag er 20 prosent av barn i barnehagen minoritetsspråklige. Det er imidlertid store geografiske forskjeller. De fleste av de største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage.

Det har vært en økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til barn med innvandrerbakgrunn de siste årene.

Kilde: SSB, Minoritetsspråklige barn i barnehage 1-5 år, tabell 12272.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

####Skoleresultater Elever med innvandrerbakgrunn gjør det i snitt svakere på skolen enn andre elever. Dette gjelder både for avgangskarakterer, eksamen og på nasjonale prøver.

En indikator for hvordan ulike elevgrupper gjør det på skolen, er grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene etter 10. klasse, og danner grunnlag for opptak til videregående opplæring.

Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har i snitt lavere grunnskolepoeng enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det bedre enn elever som selv har innvandret. I alle elevgrupper gjør jentene det bedre enn guttene på skolen.

For innvandrere tyder analyser på at det å ha bodd i Norge før man når skolealder påvirker resultater fra avsluttet grunnskole. Personer som har innvandret før fylte seks år har resultater på grunnskolen som er på linje med norskfødte med innvandrerforeldre.

Kilde: SSB, Karakterer ved avsluttet grunnskole, tabell 07497. (Avsluttet serie)

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Elever med innvandrerbakgrunn bruker mer tid på skolearbeid

Grafen viser at elever med innvandrerbakgrunn bruker mer tid på skolearbeid, sammenliknet med elever uten innvandrerbakgrunn. Det er jenter med innvandrerbakgrunn som bruker mest tid på skolearbeid, med et gjennomsnitt på 91 minutter per dag. Gutter med innvandrerbakgrunn bruker med tid på skolearbeid enn gutter uten innvandrerbakgrunn.

Tallene er hentet fra Bakken og Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående.

Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Elever med innvandrerbakgrunn er skolemotiverte

En studie av elever i videregående opplæring viser at elever med innvandrerbakgrunn er mer motiverte til å gjøre det godt på skolen og ta høyere utdanning enn ungdom for øvrig.

Studien viser også at det er variasjoner mellom gutter og jenter, og elever med ulik landbakgrunn. Ungdom med bakgrunn fra nordeuropeiske land er nokså like majoritetselever, mens elever med bakgrunn fra andre land i snitt er mer motiverte enn andre elever. Karakterforskjellene mellom elever med innvandrerbakgrunn og ungdom for øvrig ville trolig vært større hvis det ikke var for denne utdanningsdriven.

Elever med innvandrerbakgrunn mener i større grad at gode skoleresultater gir status i vennemiljøet

Gutter med innvandrerbakgrunn mener i størst grad at gode skoleresultater gir status i vennemiljøet. 59 % av gutter med innvandrerbakgrunn ( i dette utvalget) oppga at gode skoleresultater gir status blant venner, sammenliknet med 44 % blant gutter uten innvandrerbakgrunn. Andelen jenter med innvandrerbakgrunn som oppgir det samme er noe lavere (57%) enn blant gutter med innvandrerbakgrunn, men er derimot høyere enn blant jenter uten innvandrerbakgrunn.

Tallene er hentet fra Bakken og Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

Deltakelse i videregående opplæring blant ungdom med innvandrerbakgrunn

8 av 10 som har innvandret til Norge i aldersgruppen 16-18 år deltar i videregående opplæring, og tallet har økt de siste ti årene. Andelen i videregående opplæring er noe høyere blant jenter som har innvandret enn for gutter som har innvandret. Likevel deltar betydelig færre innvandrere i videregående opplæring, sammenlignet med befolkningen for øvrig. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er deltakelsen på videregående skole på linje med befolkningen generelt.

Kilde: SSB, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, tabell 09382.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Elever som har innvandret til Norge fullfører i mindre grad videregående opplæring

Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt. Elever som har innvandret fullfører videregående opplæring i mindre grad enn gjennomsnittet for alle ungdommer. Blant de som startet i videregående opplæring i 2018, fullførte 51 prosent av innvandrere på normert tid, sammenliknet med 76 prosent i befolkningen for øvrig.

I befolkningen som helhet er det færre gutter enn jenter som fullfører videregående opplæring. Dette gjelder også for elever med innvandrerbakgrunn. Blant elevene som startet i videregående opplæring i 2018, sluttet 29 prosent av gutter som har innvandret. Blant gutter i den øvrige befolkningen sluttet om lag 9 prosent.

Det er betydelige forskjeller mellom ulike landbakgrunner når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Kilde: SSB, Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 12969.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i større grad enn andre

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i høyere grad enn den øvrige befolkningen i alderen 19-34 år. Blant personer som selv har innvandret, er deltakelse i høyere utdanning lavere enn i befolkningen for øvrig. Kvinner studerer i høyere grad enn menn uavhengig av bakgrunn.

Blant ungdom med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring, går flere enn de øvrige elevene direkte videre med studier uten pause. Dette forklarer noe av den store andelen norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning i dette alderssegmentet.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre, er det kun noen få grupper som studerer i mindre grad enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder blant annet de som har foreldre som har innvandret fra Chile, Marokko, Irak og Tyrkia, mens norskfødte med foreldre fra Kina, Sri Lanka, India og Vietnam studerer i større grad enn den øvrige befolkningen.

Kilde: SSB, Studenter i høyere utdanning, tabell 08091.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Innvandrere er overrepresentert blant de med minst og mest utdanning

Når vi ser på utdanningsnivå generelt, altså hva som er høyeste fullførte utdanning for ulike grupper, er innvandrere overrepresentert både blant dem med minst og mest utdanning. Det er store forskjeller mellom landgrupper, men også mellom kjønn. Innvandrerkvinner er både i flertall blant dem uten utdanning og blant dem med høyest utdanning.

Flere norskfødte enn i befolkningen ellers har grunnskole som høyest fullførte utdanning

Når vi sammenligner norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen i alderen over 16 år, er det en høyere andel med grunnskole som høyeste fullførte utdanning blant norskfødte enn i befolkningen ellers. Det er også en lavere andel blant norskfødte med innvandrerforeldre med kort universitets- og høgskolenivå enn i den øvrige befolkningen. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre med lang utdanning på universitets- og høgskolenivå er omtrent på nivå med den øvrige befolkningen. Ved slike sammenligninger er det viktig å være oppmerksom på at norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning - hele 75 prosent er under 20 år.

Kilde: SSB, Befolkningens utdanningsnivå, tabell 12934.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Barnehager med samisktilbud

Det har vært en svak nedgang i antall barnehager med samisktilbud i alt siden 2006. Antall samiske barnehager har gått ned, og antall barnehager med samisk språkopplæring har hatt en varierende utvikling i perioden 2006-2020. Fortsatt er det noe flere samiske barnehager enn barnehager med samisk språkopplæring.

Både når det gjelder antall barn i samiske barnehager og antall samiske barn i disse barnehagene har det vært en nedgang. Det har derimot vært en økning i antall barn med samisk språkopplæring i andre barnehager. Det er likevel fortsatt betraktelig flere barn i samiske barnehager enn barn med samisk språkopplæring i andre typer barnehager.

Tallene er hentet fra SSB, samiske forhold, tabell 06777.

Sentrale definisjoner:

• Samiske barnehager: Barnehager med vedtekter som viser at driften bygger på samisk språk og kultur, og som etter søknad har mottatt tilskudd fra Sametinget.
• Barnehager med samisk språkopplæring: Barnehager som ikke er samiske barnehager, men som har mottatt tilskudd fra Sametinget for å gi særskilt tilbud om opplæring i samisk språk og kultur,
• Antall samiske barn i barnehagene: Samiske barnehager kan også ha avdelinger for ikke-samiske barn. Antall samiske barn omfatter de barn som etter opplysning fra barnas foreldre er samer.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Elever med samisk i grunnskolen

Samiske elever har rett til opplæring i samisk, uavhengig av hvor eleven bor. I samiske distrikt har også alle elever i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Antall elever som har samisk i skolen er ikke det samme som antall samiske elever. Sistnevnte har vi ikke statistikk om.

Antall elever som har samisk som opplæringsspråk har økt siden 2022. De fleste som har samisk som opplæringsspråk har nordsamisk, enten som første eller andrespråk. I 2023 var det 983 elever som hadde nordsamisk som førstespråk. Dette er det høyeste antallet elever siden 2008. Det er relativt få som som har lulesamisk og og sørsamisk som førstespråk i grunnskolen.

Tallene er hentet fra SSB, samiske forhold, tabell 07587, og Samiske tall forteller 14 (2021), tabell 5.9.

Samisk som andrespråk omfatter elever som gjennomfører nivå 1-4 og nivå 1-7 etter samisk lærerplan.

Elever som har samisk som opplæringsmålform, får all undervisning på samisk. Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet. Fra og med skoleåret 2011/2012 er spesialskoler og ordinære skoler slått sammen i grunnskolestatistikken.

Les mer om statistikken samiske forhold på SSBs nettsider.

Les rapporten Samiske tall forteller 14 her.

Flere som faller fra videregående opplæring i de samiske områdene

Det er høyere frafall i STN-området enn i de øvrige områdene nord for Saltfjellet og i landet som helhet. Det er høyere frafall i de yrkesfaglige studieprogrammene enn i de studieforberedende. Det er flere gutter enn jenter som faller fra. Videre er det en klar sammenheng mellom resultater oppnådd i grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og frafall. Dette er trender som gjelder i hele landet.

Det har vært en nedgang i andel elever som slutter underveis i videregående opplæring i STN-området de siste årene. Avstanden mellom frafall i STN-området og landet for øvrig blir stadig mindre. Det er imidlertid få elever i disse områdene som helhet. Dette gjør at det er relativt lite som skal til for at det blir større prosentvise endringer fra et år til et annet.

Tallene er hentet fra SSB tabell 12971, og Samiske tall forteller 14 (2021), tabell 5.7.

Sentrale definisjoner:

• STN området: Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.
• Øvrige områder: Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.

Les mer om statistikken samiske forhold på SSBs nettsider.

Les rapporten Samiske tall forteller 14 her.

Forskjeller i utdanningsnivå i samiske områder

SAMINOR-undersøkelsen viser at det er små forskjeller i utdanningsnivå mellom den samiske befolkningen og befolkningen for øvrig når vi ser begge kjønn under ett, men det er færre samiske menn enn menn i befolkningen for øvrig som har utdanning over 12 år. Blant kvinnene er det mindre forskjeller.

Undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

Tallene er hentet fra SSB tabell 07585, og Samiske tall forteller 14 (2021), tabell 5.6.

Sentrale definisjoner:

• STN området: Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.
• Øvrige områder: Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.

Les mer om statistikken samiske forhold på SSBs nettsider.

Les rapporten Samiske tall forteller 14 her.

Tallene tyder på at det er færre kvener som har mer enn 15 års skolegang enn befolkningen for øvrig. Blant dem som både er kvensk og samisk, er utdanningsnivået mer likt som i befolkningen for øvrig. Dette skyldes i hovedsak at kvinnene i denne gruppen har høy utdanning. Det er tydelige kjønnsforskjeller i alle grupper, hvor kvinner i større grad enn menn har utdanning over 15 år.

Tallene er hentet fra SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen, ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Spørsmålsformuleringen var «Hvor mange års skolegang har du gjennomført?».

Om undersøkelsen

SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2012. Utvalget består av innbyggere i alderen 18-69 år i 25 kommuner (i seks kommuner kun enkeltkretser) i Midt- og Nord-Norge. Kommunene som inngår i SAMINOR-undersøkelsene er valgt ut fordi en stor andel av befolkningen har samisk bakgrunn. Generalisering utover disse kommunene må gjøres med forsiktighet. Det endelige utvalget var på 11 600 personer.

I spørreskjemaundersøkelsen ble det stilt til sammen 11 spørsmål om etnisitet og språk; respondentens, foreldrenes og besteforeldrenes hjemmespråk (mors, fars og respondentens etniske bakgrunn og hva respondenten selv regner seg som). Svarkategoriene var norsk, samisk, kvensk og annet. På alle spørsmål var det mulig å krysse for flere bakgrunner/språk. En kategoriseres som same dersom en har krysset samisk på minst ett spørsmål. Tilsvarende er gjort for kvensk og de som svarer «annet» (utenlandsk bakgrunn).

Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.

Les mer om SAMINOR 2 - spørreskjemaundersøkelsen her.