Barnevernstiltak til barn med innvandrerbakgrunn

Tjenestene mottok flest bekymringsmeldinger om barn som har innvandret til Norge

Barnevernstjenestene mottok bekymringsmeldinger for om lag 80 per 1 000 barn med innvandrerbakgrunn i 2025. Dette er mer enn dobbelt så mange bekymringsmeldinger som ble mottatt knyttet til barn uten innvandrerbakgrunn, der andelen var cirka 35 barn per 1 000 i 2025. Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre ble det sendt bekymringsmeldinger for i overkant av 520 barn per 1 000. Det er særlig blant disse barna at andelen har gått ned de senere årene.

Flest bekymringsmeldinger om barn som selv har innvandret fra ikke-europeiske land

I 2025 omhandlet de fleste bekymringsmeldingene som tjenestene mottok, barn som selv er innvandrere fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS*. Dette gjaldt i underkant av 90 per 1 000 barn, en økning fra 75 per 1 000 barn og 85 per 1 000 barn i henholdsvis 2023 og 2024. Tallet er likevel lavere enn i årene før 2020, der det på det meste ble mottatt bekymringsmeldinger for 105 barn per 1 000 barn i 2016.

Færrest bekymringsmeldinger ble mottatt for barn og unge ellers (barn uten innvandringsbakgrunn) og norskfødte barn med innvandrerforeldre med bakgrunn fra EU28/EØS*, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand. Tjenestene mottok bekymringsmeldinger for omtrent 35 barn av 1 000 barn i denne gruppen.

* De følgende europeiske landene er ikke med i EU28 eller EØS: Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia, og Ukraina.

Flest undersøkelser åpnet per 1 000 barn som har innvandret til Norge

Barnevernet åpnet undersøkelse for i underkant av 70 per 1 000 barn som er innvandrere i 2025. Denne andelen gikk ned fra 2018 til 2023 og har siden økt fra 2023 til 2025. For norskfødte barn med innvandrerforeldre startet barnevernstjenestene undersøkelse for 45 av 1 000 barn i 2025. Andelen har holdt seg relativt stabil siden 2022. Andelen blant barn og unge uten innvandrerbakgrunn har holdt seg stabilt på i underkant av 30 per 1 000 barn de siste årene.

Flest undersøkelser åpnet per 1 000 barn som har innvandret fra ikke-europeiske land

Både blant barn som har innvandret og norskfødte barn med innvandrerforeldre, ble det åpnet flest undersøkelser for barn med landbakgrunn Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS. Andelene i 2025 lå på henholdsvis 75 og 50 per 1 000 barn for disse to gruppene.

Store forskjeller mellom barn i de ulike innvandringskategoriene

Ved utgangen av 2025 var forekomsten av barnevernstiltak per 1 000 barn i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:

• Like under 20 per 1 000 barn uten innvandrerbakgrunn
• Nesten 40 per 1 000 barn som har innvandret
• Noe over 20 per 1 000 norskfødte barn med to innvandrerforeldre
• 25 per 1 000 norskfødte barn med én innvandrerforelder

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak

Det er særlig for hjelpetiltak i hjemmet at innvandrere og norskfødte med en eller to utenlandskfødte foreldre er overrepresentert. Disse tallene har vært like de siste tre årene. Vi vet at det er vanligere at barn med innvandrerbakgrunn mottar tiltak som direkte eller indirekte er økonomiske ytelser, eksempelvis økonomisk hjelp og støtte til barnehage, enn i den øvrige befolkningen.

Flere har pekt på at denne tiltaksbruken gjenspeiler at familier med innvandrerbakgrunn er dårligere stilt når det gjelder sosioøkonomiske forhold som inntekt, foreldres utdanning og mottak av sosiale ytelser.

Sterk reduksjon i antall barn som har innvandret, med barnevernstiltak

Over tid har vi sett en reduksjon i antall barn med barnevernstiltak. Nedgangen er særlig stor blant barna som har innvandret. . I 2016 hadde 60 per 1 000 barn som har innvandret tiltak i barnevernet, mens det i 2025 var i underkant av 40 av 1 000 barn i samme situasjon. Dagens andel barn som har innvandret i barnevernstiltak, ligger på samme nivå som i 2022.

Omtrent 8 av 1 000 barn som har innvandret, hadde i 2025 tiltak utenfor foreldrehjemmet uten at barnevernstjenesten har overtatt omsorgen (tiltakskategorien øvrige tiltak utenfor hjemmet). Denne andelen er vesentlig høyere enn for de øvrige innvandringskategoriene, der andelen ligger på like under 2 per 1 000, og for barn uten innvandrerbakgrunn, der andelen ligger i underkant av 2 per 1 000 barn. Andelen blant innvandrere er likevel betydelig redusert de senere årene.

I 2016 var 25 per 1 000 barn som har innvandret i tiltak utenfor foreldrehjemmet uten at barnevernstjenesten hadde overtatt omsorgsansvaret. Dette høye antallet skyldes at svært mange av de enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i 2015 ble bosatt gjennom tiltak i barnevernet, og særlig i bolig med oppfølging. De senere årene har det kommet langt færre enslige mindreårige, og antallet er derfor kraftig redusert.

Myteknusing: Barn med innvandrerbakgrunn er ikke overrepresentert blant barn med vedtak om omsorgsovertakelse

Det har vært en svak nedgang i andel barn med vedtak om omsorgsovertakelse per 1 000 barn i alle gruppene de siste årene. Nedgangen er størst for barn som har innvandret, der andelen er redusert fra 10 per 1 000 ved utgangen av 2018, til i underkant av 7 per 1 000 ved utgangen av 2025. Reduksjonen i de andre gruppene er mindre markant, og ved utgangen av 2025 er nivået av barn med vedtak om omsorgsovertakelse tilnærmet likt i alle innvandringskategorier.

Barn som selv har innvandret, er overrepresentert i tiltak utenfor foreldrehjemmet, utenom fosterhjem i familie og nære nettverk

Sammenligner man andel barn med ulike innvandrerbakgrunn for de ulike tiltakene utenfor foreldrehjemmet, blir det tydelig at barn som har innvandret er overrepresentert i alle tiltak utenom fosterhjem i familie og nære nettverk. Samtidig er det er lite forskjell mellom andelen norskfødte barn med en eller to innvandrerforeldre og barn uten innvandrerbakgrunn.

Flertallet bor i fosterhjem

Fosterhjem er det mest benyttede tiltaket for barn og unge generelt som ikke kan bo hjemme. Barn som har innvandret, er overrepresentert i fosterhjemstiltak utenfor familie og nære nettverk sammenlignet med de andre innvandringskategoriene, med fem av 1 000 barn i fosterhjem.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Av barna som bor i fosterhjem bor litt over en tredjedel i fosterhjem i familie eller nære nettverk, men andelen varierer noe på tvers av innvandringskategoriene.

Ved utgangen av 2025 var andelen barn som bor i fosterhjem i familie og nære nettverk av alle barn i sin gruppe i fosterhjem fordelt slik i de ulike innvandringskategoriene:

• barn uten innvandrerbakgrunn – nesten 40 prosent
• barn som har innvandret – 30 prosent
• norskfødte med en utenlandskfødt forelder – 20 prosent
• norskfødte med to innvandrerforeldre – nesten 40 prosent

Denne grafen viser barn med ulike typer tiltak utenfor foreldrehjemmet etter innvandringsbakgrunn og over tid.

Nedgang i andel barn som har innvandret og bor i institusjon

Andel barn som har innvandret, og som bor i institusjon, har gått ned årlig siden 2015. I 2015 bodde nesten fire av 1 000 barn som har innvandret i institusjon. I 2025 var andelen redusert til litt over to av 1 000 barn. De andre gruppene har ligget jevnt under ett av 1 000 barn.