Barn i barnevernet og skoleresultater

Elever med barnevernserfaring får lavere grunnskolepoeng

Av elever ikke har hatt barnevernstiltak har 60 prosent fått 40 eller flere grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole i 2024. For elever som har hatt barnevernstiltak er det kun 30 prosent som fikk over 40 grunnskolepoeng.

Større andel elever med barnevernserfaring i gruppene med laveste grunnskolepoeng

Andelen elever uten grunnskolepoeng og med laveste grunnskolepoeng er størst blant ungdom som har hatt barnevernstiltak. Å være uten grunnskolepoeng betyr at de manglet karakterer i mer enn halvparten av fagene da de gikk ut av 10. trinn. I denne gruppen var det 35 prosent som enten manglet grunnskolepoeng eller hadde lavere enn 30 skolepoeng i skoleåret 2024/25. Samme andel hos ungdom som ikke har hatt barnevernstiltak var like under 15 prosent.

Elevgruppen som ikke får grunnskolepoeng er en sammensatt gruppe. En betydelig del av denne gruppen består av elever som har:

• vedtak om spesialundervisning
• manglede vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær
• enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

Tydelig forskjell i foreldrenes utdannelsesnivå mellom gruppene

Det er tydelig forskjell i utdanningsnivået blant foreldrene til ungdommer med og uten barnevernstiltak så langt i livet.

Når man ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, hadde omtrent 65 prosent av dem foreldre med høyere utdanning i 2024. Litt over 30 prosent av barna uten barnevernserfaring hadde foreldre med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning.

Barn med barnevernstiltak så langt i livet hadde i større grad foreldre med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. Over 60 prosent av barn med barnevernserfaring hadde foreldre med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning i 2024, mens 35 prosent av disse hadde foreldre med høyere utdanning.

Fra forskning vet vi at det er sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas skoleresultater. Det er likevel mange flere faktorer som påvirker barn og unges skoleresultater enn foreldrenes utdannelse. Les mer om dette øverst i artikkelen.

Sterk sammenheng mellom foreldres utdannelse og barnas skoleresultater for barn uten barnevernserfaring

Når vi ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, finnes det en generell sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas grunnskolepoeng: Jo høyere utdanningsnivå foreldrene har, jo høyere grunnskolepoeng oppnår barna.

Denne sammenhengen er sterkest blant barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng, hvor 85 prosent av barn i denne gruppen har foreldre som selv har en høy utdanning.

Svakere sammenheng mellom foreldres utdannelse og barnas skoleresultater for barn med barnevernserfaring

Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barns grunnskolepoeng er svakere for barn med barnevernstiltak så langt i livet. På den ene siden er det færre barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng til tross for at foreldrene deres har en høy utdanning.

På den andre siden oppnår en vesentlig større andel barn i denne gruppen høyeste grunnskolepoeng selv om foreldrene deres "bare" har grunnskoleutdanning eller videregående utdanning: Litt under 40 prosent i gruppen barn som har barnevernserfaring mot kun omtrent 15 prosent i gruppen barn som ikke har hatt barnevernstiltak.

Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet oppnår i snitt lavere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn ungdom uten tiltak.

Blant dem som fullførte grunnskolen i 2025 lå ungdom med barnevernstiltak nesten én karakter lavere i matematikk enn jevnaldrende utenfor barnevernet. Forskjellene var henholdsvis 3,0 mot 3,8.

Snittkarakteren i norsk og engelsk varierer også mellom ungdom med og uten barnevernstiltak. Forskjellene er imidlertid noe mindre enn i matematikk.

I norsk hovedmål hadde ungdom med barnevernstiltak et snitt på 3,4, mot 4,0 for øvrige ungdommer. Tilsvarende variasjon i engelsk skriftlig var 3,8 mot 4,3.

Flere ungdommer med barnevernstiltak oppnår lave eller ingen karakterer

Skoleprestasjoner på ungdomsskolen er viktig som indikator for veien videre, og gode skolekarakterer kan beskytte utsatte unge mot sosial eksklusjon og marginalisering i voksenlivet.

Blant ungdommer med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2025 var det over halvparten som manglet karakterer, eller hadde standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk. Siden avsluttende skoleår 2021 har vi sett en negativ utvikling, hvor denne andelen har gått fra 50 til 56 prosent i 2025. Samme utvikling gjelder for barn uten barnevernstiltak, noe som tyder på at dette er en utvikling som gjelder hele elevgruppen uavhengig av barnevernstiltak eller ikke.

De tilsvarende andelene for norsk hovedmål og engelsk var henholdsvis like under 40 og like over 30 prosent.

Til sammenligning hadde litt under 30 prosent av ungdommene utenfor barnevernet ingen eller standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk, litt under 20 prosent i norsk og nærmere 15 prosent i engelsk.

Liten økning i andelen som ikke får karakterer

Ikke alle elevene som fullførte grunnskolen i 2025 fikk standpunktkarakterer. Blant ungdommene med barnevernstiltak var det litt over 20prosent i hver av fagene som ikke oppnådde karakter. Blant ungdommene uten barnevernstiltak var andelen på litt under 10 prosent. Denne andelen har økt med omtrent ett prosentpoeng hvert år de siste to-tre årene for ungdommer med barnevernstiltak. Andelen som ikke får standpunktkarakter blant ungdommer uten barnevernstiltak har holdt seg mer stabil, men her ser vi også en liten negativ utvikling.

Gutter med barnevernstiltak oppnår lavest karaktersnitt på tvers av fagene

Kjønn er en viktig faktor for skoleresultatene i grunnskolen. Statistikk fra 2025 viser at gutter med barnevernstiltak har lavest karaktersnitt i engelsk, matematikk, og norsk enn jenter med barnevernstiltak. Jenter uten barnevernstiltak har også høyere karaktersnitt på tvers av de tre fagene enn gutter uten barnevernstiltak.

Flertallet av ungdommene som har mottatt barnevernstiltak begynner på yrkesfag

Blant ungdom som har eller har hatt barnevernstiltak så langt i livet som avsluttet grunnskolen i 2024, startet tre av fem på yrkesfag den påfølgende høsten, mens en tredjedel begynte på studieforberedende. For ungdom som aldri har hatt tiltak fra barnevernet var fordelingen noe mer jevn – cirka halvparten begynte på studieforberedende, mens to av fem begynte på yrkesfag.

Andelen ungdommer som ikke startet direkte på videregående opplæring etter ungdomsskolen var noen prosentpoeng høyere for ungdom som har eller har hatt barnevernstiltak så langt i livet. Fremdeles er dette en gruppe på under ti prosent.

Flere gutter med barnevernserfaring velger yrkesfag

Blant elever som har eller har hatt barnevernstiltak var det en større andel av guttene som valgte yrkesfag enn blant jentene. Forskjellen var litt over 10 prosentpoeng. Flere av jentene i denne gruppen valgte studieforberedende utdanning. Forskjellen var nærmere 15 prosentpoeng.

Større forskjeller mellom kjønnene blant elever uten barnevernserfaring

Blant jenter uten barnevernserfaring valgte en tredjedel yrkesfag, mens to tredjedeler valgte studieforberedende. Guttene i denne gruppen delte seg derimot i to nesten like store deler

Store forskjeller i gjennomføring mellom gruppene

Totalt for alle utdanningsprogram er det nesten fire av fem som ikke har hatt barnevernstiltak som fullfører videregående skole på normert tid. Blant unge som har hatt barnevernstiltak og som fullførte på normert tid gjelder dette bare to av fem.

Det er neste fire ganger så stor andel i gruppen som har hatt barnevernstiltak som sluttet underveis, sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak i barnevernet.

Flere fullfører og færre slutter underveis i begge grupper

Det er flere som fullfører på normert tid og færre som slutter underveis sammenlignet med tidligere årsintervaller. Dette gjelder både for elever som har hatt barnevernstiltak og de som ikke har hatt barnevernstiltak.

Flere som slutter underveis på yrkesfaglige utdanningsprogram

Både for barn med og uten barnevernstiltak er det flere som slutter underveis på yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med studieforberedende utdanningsprogram. Men blant unge som har hatt barnevernstiltak er det litt over to ganger så stor andel som slutter underveis i yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak.

Når det gjelder fullføring av yrkesfaglige utdanningsprogram er det nesten dobbelt så stor andel som fullfører på normert tid blant de som ikke har hatt tiltak sammenlignet med de som har hatt barnevernstiltak.

Kjønnsforskjeller

Jentene i begge gruppene klarer i større grad å fullføre på normert tid, og slutter i mindre grad underveis, sammenlignet med guttene. Dette gjelder både for yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram.

Vesentlig færre i høyere utdanning blant unge med barnevernstiltak

Unge som har eller har hatt barnevernstiltak er i langt mindre grad i høyere utdanning 6-10 år etter avsluttet ungdomsskole sammenlignet med gruppen som ikke har hatt tiltak. Forskjellen mellom de som har og de som ikke har barnevernstiltak og er i høyere utdanning reduseres for hvert år etter avsluttet grunnskole.

Endring i sysselsettingsgrad åtte år etter avsluttet grunnskole

Det er en større andel av unge som har hatt barnevernstiltak som er i arbeid seks og syv år etter avsluttet grunnskole.

Dette endrer seg etter åtte år. Da er det en større andel av de som ikke har hatt barnevernstiltak som er i arbeid, og forskjellen øker fram til ti år etter avsluttet grunnskole.

Stabilt stor forskjell i andel som mottar offentlige ytelser

Det er en relativt stabil andel som mottar offentlige ytelser, både blant de som har og de som ikke har hatt barnevernstiltak i perioden 6-10 år etter avsluttet grunnskole.

Forskjellen mellom de to gruppene er stabilt stor, med omtrent fire ganger så stor andel blant de som har hatt barnevernstiltak og mottar offentlige ytelser sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak og mottar offentlige ytelser.