Tvangsadopsjon
Bruken av tvangsadopsjon er svært begrenset, og de siste årene har det vært en sterk nedgang. Tvangsadopsjon er et inngripende vedtak og kan bare treffes når det er stor sannsynlighet for at barnet uansett vil vokse opp i fosterhjemmet. Vedtak om tvangsadopsjon avgjøres i barneverns- og helsenemnda.
Barn med vedtak om tvangsadopsjon
Tvangsadopsjon er et av de minst brukte barnevernstiltakene. I 2024 ble det behandlet sak om tvangsadopsjon for 18 barn. Som oftest får barnevernstjenesten medhold i saker om tvangsadopsjon i Barneverns- og helsenemnda. Årsaken kan være at sakene om tvangsadopsjon er spesielle og svært inngripende, og at barnevernstjenesten og fosterforeldre er rimelig trygge på at de får gjennomslag for en adopsjon før de fremmer saken.
De siste årene har det vært en sterk nedgang i antall tvangsadopsjoner. Dette kan ses i lys av dommene mot norsk barnevern i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), der det i flere saker er konkludert med at fratakelse av foreldreansvar og adopsjon var i strid med EMK artikkel 8, som handler om retten til respekt for sitt privatliv og familieliv.
Forskning tyder på at adopsjon har klare fordeler sammenlignet med omsorgstiltak i regi av barnevernet, fordi det gir barn tilhørighet, trygghet og rammer for en oppvekst hvor barnet hører til i familien og skal være der uansett hva som skjer, og ikke står i fare for å bli flyttet.
Kilde:
Helland og Skivenes (2019)
Kilde:
NOU 2023:7
Antall barn med vedtak om tvangsadopsjon i løpet av året
Antall barn med vedtak om tvangsadopsjon etter § 5-10 første ledd i barnevernsloven, og medhold til offentlig part.
Fra 2011 til 2014 var det en kraftig økning i antall barn med vedtak om tvangsadopsjon i Barneverns- og helsenemnda. Antallet har deretter ligget på mellom 60 og 80 i året, men er siden 2019 vesentlig redusert. Siden 2020 har antallet ligget på under 20 tvangsadopsjoner i året, med en liten økning de siste to årene.
Nedgangen de siste årene kan ses i lys av oppmerksomheten rundt de norske barnevernssakene som er tatt inn for vurdering av den europeiske menneskerettighetsdomstol. Dette kan ha medført at barnevernstjenestene avventer signaler fra menneskerettighetsdomstolen, og at terskelen for å fremme adopsjonssaker for barneverns- og helsenemnda er blitt høyere.
Barnevernstjenesten får medhold i de aller fleste saker om tvangsadopsjon. I 2024 fikk barneverntjenesten medhold i 16 av 18 saker om tvangsadopsjon.
Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Barn med vedtak om tvangsadopsjon fordelt på kjønn
Andel barn med vedtak om tvangsadopsjon etter § 5-10 første ledd i barnevernsloven etter kjønn. Tall i løpet av året. I Prosent.
Det har vært få barn med vedtak om tvangsadopsjon de siste årene. Andelene per kjønn må derfor tolkes med omhu.
Fram til og med 2018 var det flere gutter enn jenter som hadde vedtak om tvangsadopsjon. Siden 2018 har andelene variert. I 2024 var det var det flere jenter enn gutter.
Barneverns- og helsenemndene: uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Lovgrunnlaget for tvangsadopsjon
Det er normalt foreldrene til barnet som har foreldreansvaret. Det å ha foreldreansvar innebærer både å gi barnet omsorg i det daglige, samt rett og plikt til å bestemme over barnet.
Ved en adopsjon blir alle rettslige bånd mellom barn og foreldre brutt, og foreldreansvaret blir overført til adoptivforeldrene. Dersom omsorgen for et barn er overtatt av kommunen kan barnevernstjenesten fremme sak for Barneverns- og helsenemnda om at foreldreansvaret skal tas fra foreldrene og at barnet skal adopteres bort mot foreldrenes vilje. Dette er hjemlet i barnevernsloven § 5-10 første ledd. Barneverns- og helsenemnda kan også fatte vedtak om adopsjon for et barn som barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for, når foreldrene samtykker (barnevernsloven § 5-10 annet ledd). Denne artikkelen inkluderer kun tall på adopsjoner hjemlet i barnevernsloven § 5-10 første ledd.
Et vedtak om tvangsadopsjon er svært inngripende og kan bare treffes når det er særlig tungtveiende grunner for det, og det er sannsynlig at barnet uansett vil vokse opp i fosterhjemmet. Dette kan enten være fordi foreldrenes omsorgssvikt er varig, eller fordi barnet har fått en slik tilknytning til fosterforeldrene og miljøet der, at det kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.
Kilder
Helland, H. S. og Skivenes, M. (2019). Adopsjon som barneverntiltak. Universitetet i Bergen
NOU 2023:7 (2023). Trygg barndom, sikker fremtid— Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Barne- og familiedepartementet.
Tall fra:
Barneverns- og helsenemndene: uttrekk fra fagsystemet ProSak.
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill til oss?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no