Pålagte hjelpetiltak

Hjelpetiltak fra barnevernstjenesten er i utgangspunktet frivillige. Barneverns- og helsenemnda kan i noen tilfeller pålegge familier å ta imot hjelpetiltak. Statistikken viser at pålegg av hjelpetiltak brukes i svært liten grad, og at mange saker trekkes fordi partene blir enige før behandling.

Om pålagte hjelpetiltak

Barnevernstjenesten kan, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, be Barneverns- og helsenemnda vedta hjelpetiltak uten at foreldrene har samtykket til det. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket. Det er en forutsetning at det først er vurdert eller forsøkt med frivillige tiltak.

Muligheten til å pålegge hjelpetiltak er hjemlet i barnevernsloven § 3-4 og § 3-5. Målsetningen ved pålagte hjelpetiltak er at barnevernstjenesten ved tidlig intervensjon skal kunne gi rett hjelp til rett tid, og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelser.

Kompenserende tiltak brukes for å redusere belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktiviteter. Eksempler på slike tiltak er opphold i besøkshjem, avlastningstiltak, fritidsaktiviteter, leksehjelp og bruk av støttekontakt.
Kontrolltiltak brukes for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon. Dette kan være for å kontrollere at barnet ikke utsettes for overgrep eller mishandling, eller dersom foreldrene har rusproblemer og ikke klarer å følge opp barnets materielle og emosjonelle omsorgsbehov. Eksempler på slike tiltak er urinprøver, meldeplikt, oppmøte på avtalt sted og krav til telefonkontakt med barnevernstjenesten.
Omsorgsendrende tiltak brukes for å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling hos barnet. Tiltak kan være ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn.
Strukturerende tiltak brukes når barn og unge har vist, eller er i ferd med å utvikle, alvorlige atferdsvansker. Formålet med tiltaket er å redusere barnets atferdsvansker. Eksempler på tiltak er MST og PMTO.

Barn med pålagte hjelpetiltak

Antall barn med vedtak om pålagte hjelpetiltak i løpet av året

Ett barn kan ha vedtak om flere pålagte hjelpetiltak. Tallene bør derfor ikke summeres.

Hovedinndeling

År

Sekundærinndeling

Pålagt hjelpetiltak

Grafen viser antall barn med vedtak om ulike typer pålagte hjelpetiltak. Ettersom noen barn og familier kan bli pålagt flere hjelpetiltak kjenner vi ikke det totale antallet barn som i løpet av året er pålagt hjelpetiltak.

Tallene viser at det er få barn og familier med vedtak om pålagte hjelpetiltak i løpet av året.

Det er vanligst å pålegge omsorgsendrende tiltak der hensikten er å hjelpe foreldrene med å utøve omsorgen på en bedre og mer hensiktsmessig måte. Omsorgsendrende tiltak kan være ulike former for foreldreveiledning, men også opphold i sentre for foreldre og barn.

Det er svært få barn som har vedtak om pålegg av strukturerende hjelpetiltak, som for eksempel MST, som kan bidra til å redusere barnets atferdsvansker.

Det kan være flere forklaringer på hvorfor det er svært få barn med vedlegg om hjelpetiltak, der et vesentlig forhold nok er at barnevernstjenestene ønsker å få til frivillige hjelpetiltak. Samarbeid mellom barnevernstjenesten og foreldrene er viktig for at hjelpetiltak skal virke etter hensikten, og dette kan være vanskeligere å få til dersom foreldrene ikke har samtykket og er motiverte.

Tallene er hentet fra Barneverns- og helsenemndene sitt saksbehandlingssystem ProSak.

Statistikken teller antall barn innenfor hver kategori. Ettersom noen barn og familier kan bli pålagt flere hjelpetiltak kjenner vi ikke det totale antallet barn som i løpet av året er pålagt hjelpetiltak.

Last ned Excel (all data)

Saker om pålagte hjelpetiltak i Barneverns- og helsenemnda

I en sak om pålegg om hjelpetiltak kan det være flere barn involvert. Det gjør at antallet saker som behandles er noe lavere enn antall barn. I 2025 var det totalt 13 saker med vedtak om hjelpetiltak.

Barneverns- og helsenemnda mottar også flere saker om hjelpetiltak som trekkes før de behandles i nemnda, fordi barnevernstjenesten og familien blir enige om en frivillig løsning.

Antall saker om pålagte hjelpetiltak

Antall saker om pålagte hjelpetiltak fordelt på type tiltak og om saken ble behandlet eller trukket pga. enighet mellom partene. Tall for 2025.

Hovedinndeling

Type tiltak

Sekundærinndeling

Sak behandlet eller trukket

Det er flest saker som handler om omsorgsendrende tiltak i form av foreldreveiledning. Det er også en del saker som handler om kontrolltiltak, men der over en tredjedel av sakene trekkes fordi partene blir enige.

Grafen viser også at et høyt antall av sakene som fremmes for Barneverns- og helsenemnda trekkes før de behandles i nemnda fordi barnevernstjenesten og familien blir enige om en løsning der det ikke er behov for tvangsvedtak. I 2025 var det nærmere to av tre saker som kom inn til behandling som ble trukket.

Tallene er hentet fra Barneverns- og helsenemndene sitt saksbehandlingssystem ProSak.

Vi gjør oppmerksom på at:

En sak om pålegg av hjelpetiltak kan inneholde krav om flere typer tiltak per sak, og det kan også være flere barn involvert i en sak (søsken).
Å ha vedtak om pålegg av hjelpetiltak betyr at saken er behandlet i nemnda, men det sier ikke hvorvidt resultatet ble pålegg eller ikke.

Last ned Excel (all data)

Kilder

Barnevernsloven. (2021). Lov om barnevernstjenester (LOV-2021-06-18-97). Lovdata.

Barneombudet. (2020). De tror vi er shitkids. Rapport om barn som bor på barnevernsinstitusjon – 2020.

Tall fra:

Barneverns- og helsenemndene: Uttrekk fra fagsystemet ProSak.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no