Skole og utdanning
Et flertall av elever oppgir at det er aksept for å være skeiv på sin skole, og mange skeive studenter har opplevd støtte på sitt studiested. Samtidig er «homo» et vanlig skjellsord i skolen, og bifile gutter og transpersoner er særlig utsatt for trakassering i utdanning.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Aksept i videregående opplæring
Et flertall av elever i videregående opplæring oppgir at det er toleranse/aksept for å være skeiv på sin skole. Samtidig er det relativt mange som er uenige, særlig når det gjelder andre kjønnsidentiteter enn cis.
Toleranse/aksept i for skeive minoriteter videregående opplæring
Andel som er enig/uenig i påstanden. Elever i videregående opplæring. 2024.
Trivsel i videregående opplæring
Ungdata-undersøkelsen viser at det store flertallet av elever i videregående opplæring trives på skolen. Det er en noe lavere andel ungdom med skeiv seksuell orientering (79 prosent) sammenlignet med heterofile ungdom (88 prosent) som oppgir at de trives.
Kilde
Bakken 2024
Støtte til lhbt+-personer på studiested
Et stort flertall har opplevd støtte til lhbt-personer på studiestedet. Flere har observert en støtte for lhbt-personer generelt enn at de har opplevd at noen har gjort det for en selv personlig.
Støtte til skeive på studiested
Andel som har opplevd støtte til skeive, personlig og generelt. 2020.
Mobbing
Lhb+-ungdom oppgir i større grad enn heterofil ungdom både at de blir mobbet og mobber andre.
Mobbing
Andel som har blitt mobbet og mobbet andre, etter seksuell orientering. 2025.
Levekårsundersøkelsen blant skeive viser også at det er signifikante forskjeller i forekomst av mobbing mellom ulike grupper av skeive, og at det særlig er høye andeler som har opplevd mobbing blant transpersoner. Tidligere studier har også vist at skeive ungdom er mer utsatt for mobbing og nedsettende ordbruk relatert til deres seksuelle orientering.
Kilde
Anderssen m.fl. 2021
Kilde
Bendixen og Kennair 2008, Roland og Auestad 2009, Slåtten 2015
Homo som skjellsord i skolen
Mer enn dobbelt så mange skeive som andre ungdom har opplevd at noen på en sårende måte har kalt dem for «hore», «homo» eller andre ord med seksuelt innhold. Undersøkelsen ser ikke på hvorvidt denne trakasseringen forekommer på skolen eller andre steder.
Kilde
Kathinka Trampe-Ewert 2021
Verbal seksuell trakassering
Andel som har opplevd verbal seksuell trakassering to eller flere ganger de siste 12 månedene. 2018
Tidligere forskning om homorelaterte skjellsord i skolen
Tidligere forskning har vist at homorelaterte skjellsord er utbredt i skolen. En undersøkelse, basert på tall fra 2010, fant at «homo» var et utbredt skjellsord i skolen. Undersøkelsen viste at over halvparten av guttene hadde kalt en venn for homo den siste uken, vesentlig mer enn blant jentene. Litt under halvparten av guttene hadde kalt en de ikke liker for homo den siste uken, mens en fjerdedel av jentene hadde gjort det samme.
Den samme undersøkelsen viser at å bli utsatt for homo-relaterte kallenavn er knyttet til høyere grad av depresjonssymptomer. Særlig gutter som ble mobbet med kallenavn som "homo", "soper" eller lignende viste høyere grad av depresjonssymptomer.
Kilde
Slåtten, Andersse og Hetland 2015
Hvorfor brukes ordet "homo" som skjellsord?
Tidligere forskning har vist at å bruke begrepet «homo» som skjellsord i skolen ikke nødvendigvis handler om homoseksualitet, men kan være knyttet til at en gutt oppfattes som «femi». Med andre ord kan bruk av «homo» som skjellsord handle mer om kjønnsuttrykk, enn om seksuell orientering.
Dette har også resonans i nyere forskning, som viser at særlig gutter ofte bruker «homo» som skjellsord og annet fordomsfullt og diskriminerende språk sammen med venner, men at intensjonen bak det ikke nødvendigvis er knyttet til diskriminerende eller fordomsfulle holdninger eller praksis. Studien peker på at humor som går på seksuell orientering ofte brukes for å peke på en eller annen form for normbryting knyttet til maskulinitet, men ikke for å snakke nedsettende om klassekameratenes faktiske seksuelle identitet.
Like fullt kan bruken av kallenavn og mobbeord knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bidrar til å opprettholde fremstillingen av annerledeshet og det å være ikke-heterofil og ikke-cis som noe negativt.
Kilde
Røthing og Bang Svendsen 2009
Kilde
Vike Johannesens 2021
Trakassering i utdanning
Bifile menn og transpersoner er mest utsatt for trakassering på studiested.
Trakassering fra lærere og medstudenter
Andel som har blitt trakassert minst en gang de siste 12 månedene. 2020
Livstilfredshet blant transpersoner i høyere utdanning
Studenter som identifiserer seg som transpersoner i større grad opplever psykososiale byrder enn andre studenter. Funnene må tolkes med forsiktighet, ettersom binære og ikke-binære transpersoner utgjør en svært liten andel av utvalget.
Kilde
Anderssen m.fl. 2020
Ensomhet og psykiske lidelser blant studenter som er transpersoner
Andel studenter som oppgir å føle seg isolert fra andre, føler de mangler noen å være sammen med og som oppgir å ha psykiske lidelser, etter kjønnsidentitet. 2018
Kilder
Anderssen, N., Sivertsen, B., Lønning, K.J. og Malterud, K. (2020). Life satisfaction and mental health among transgender students in Norway. BMC Public Health 20,138
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. & Malterud, K. (red) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. Oslo: Nova
Trampe-Ewert, K. (2021). «Homo» og «hore»: om betydningen av kjønns- og homonedsettende språk for skeive ungdommers psykiske helse. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 2, nr 1-2021.
Johannessen, E. M. V. (2021). Blurred Lines: The Ambiguity of Disparaging Humour and Slurs in Norwegian High School Boys’ Friendship Groups. YOUNG, 29(5), 475-489.
NOU (2015:2). Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger. Oslo: Kunnskapsdepartementet
Roland, E., og Austad, G. (2009). Seksuell orientering og mobbing. Senter for adferdsforskning: Universitetet i Stavanger
Røthing, Å. og Bang Svendsen, S.H. (2009). Seksualitet i skolen: perspektiver på undervisning. Cappelen Damm
Slåtten, H., Anderssen, N. og Hetland, J. (2015). Gay-related name calling among Norwegian adolescents - harmful and harmless. Scandinavian Journal of Psychology 2015 (56), 708-716
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill?
Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no