Skole og utdanning

Et flertall av elever i videregående opplæring oppgir at det er aksept/toleranse for å være skeiv på sin skole. Det er en lavere andel som er enig i denne påstanden når det gjelder kjønnsidentitet enn seksuell orientering. For begge påstander er det relativt mange som er uenige at det er aksept/toleranse.

Tallene er hentet fra en spørreundersøkelse blant elever i videregående skole. Utvalget av 2431 elever: 54,6 prosent jenter, Deltagerne kom fra syv fylker, 44 skoler og 16 utdanningsprogram. Nærmere 54 prosent av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram, og dermed rundt 46 prosent på yrkesfag. En hovedvekt av deltakerne, 53,8 prosent var fra Buskerud. Elever fra Oslo er i liten grad med i undersøkelsen.

Les mer om datagrunnlaget i rapporten: En skolehverdag under press: Jakten på trygghet og tilhørighet

Bifile menn har i mindre grad enn andre opplevd personlig støtte på studiested

Når det gjelder å bli personlig støttet, forsvart eller beskyttet, var det lavest andel blant bifile menn (44 prosent) og høyest andel blant homofile menn (64 prosent) som hadde opplevd dette. Forskjellen er signifikant etter kontroll for bakgrunnsfaktorer. Blant lesbiske kvinner (57 prosent) og bifile kvinner (60 prosent) var det ikke signifikante forskjeller.

Et stort flertall blant både binære transpersoner (83 prosent) og ikke-binære transpersoner (73 prosent) hadde erfart slik støtte. Det er ikke signifikante forskjeller mellom gruppene

Bifile menn har i størst grad observert støtte til lhbt+-personer

Når det gjelder å ha observerte noen som støttet, beskyttet eller fremmet lhbt-personer og deres rettigheter på studiested, ser vi at andelen blant menn varierte mellom 75 prosent blant homofile menn, til og 91 prosent blant bifile menn). Etter kontroll for bakgrunnsfaktorer var forskjellen var signifikant mellom heterofile menn og hver av de to andre gruppene.

For kvinner varierte andelene mellom 84 prosent blant lesbiske kvinner, til 94 prosent blant heterofile kvinner, men disse forskjellen er ikke signifikante en etter kontroll for bakgrunnsfaktorer.

Ser vi på kjønnsidentitet varierte andelen mellom 86 prosent blant binære transpersoner, og 96 prosent blant ikke-binære transpersoner. Ingen av forskjellene mellom gruppene var signifikante

Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Det er betydelig høyere andel blant lhb+-ungdom som oppgir at de har blitt mobbet enn heterofil ungdom. Det er også langt høyere andel som oppgir at de mobber andre. I den samme undersøkelsen er det også en lavere andel blant skeiv ungdom enn heterofil ungdom som oppgir at de trives på skolen.

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen 2024.

Elever på videregående fikk spørsmål om seksuell orientering. Ut fra en liste med ulike typer seksuelle orienteringer ble de bedt om å krysse av for det som passet best. Det var egne svaralternativer for dem som opplever seg som usikre eller søkende, og for dem som ikke ønsket å svare.

Les mer om datagrunnlag i rapporten.

Skeiv ungdom er mer utsatt for verbal seksuell trakassering enn andre

Mer enn dobbelt så mange skeive som andre ungdom i Oslo har opplevd at noen på en sårende måte har kalt dem for «hore», «homo» eller andre ord med seksuelt innhold to eller flere ganger de siste 12 månedene

Studien viser at litt under 19 prosent av dem som oppgir skeiv orientering rapporterer at de har blitt utsatt for verbal seksuell trakassering de siste 12 månedene, mot 8 prosent av dem som oppgir heterofil orientering og rundt 8 prosent av dem som ikke identifiserer seg som noen av delene.

Skeiv ungdom rapporterer om høyere nivåer av psykiske helseplager

Nærmere 70 prosent av de med skeiv seksuell orientering oppgir å være «ganske mye plaget» eller «mye plaget» med psykiske helseplager, mot 48 prosent av de med heterofil orientering. Dette indikerer at det er en stor forskjell i psykiske helseplager mellom ungdommer med heterofil og skeiv seksuell orientering.

Sammenheng mellom verbal trakassering og psykisk helse

Analysen viser at skeiv ungdom rapporterer betydelig høyere nivåer av psykiske helseplager sammenlignet med heterofil ungdom, og noe av dette kan forklares av at denne gruppen oftere opplever verbal seksuell trakassering.

Det er ingen tegn til at det å bli utsatt for verbal trakassering påvirker skeive ungdommers psykiske helse mer enn andre ungdommer, men det at ungdom med skeiv seksuell orientering oftere utsettes for denne typen trakassering, innebærer at disse ungdommene likevel rammes hardere av den store utbredelsen av kjønns- og homonedsettende språk blant ungdom.

Grafen er hentet fra Kathinka Trampe-Ewert (2021): «Homo» og «hore»: om betydningen av kjønns- og homonedsettende språk for skeive ungdommers psykiske helse.

Artikkelen bygger på spørreundersøkelsen «Ung i Oslo 2018» med svar fra 11 225 elever i videregående opplæring.

For å måle verbal seksuell trakassering ble ungdommene bedt om å svare på spørsmålet «Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av dette på en måte som du absolutt ikke likte?», med underspørsmålet «at noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med seksuelt innhold». Svaralternativene på spørsmålet var «ingen ganger», «1 gang», «2–5 ganger» og «6 eller flere ganger». I analysene er variabelen dikotom der referansekategorien ikke utsatt består av dem som oppga «ingen ganger» eller «1 gang» og gruppen utsatt består av dem som oppga å ha blitt utsatt to eller flere ganger.

Les mer om datagrunnlaget og metode i artikkelen.

Bifile menn og transpersoner er mest utsatt for trakassering på skolen

Undersøkelsen viser at alle gruppene har opplevd trakassering på studiested, men i ulik grad. Det er medstudenter som de fleste oppgir at har utøvd trakasseringen. Blant bifile menn finner vi en stor andel som rapporterer at de har blitt trakassert av medstudenter.

Det var flest blant transpersoner som oppga at de hadde blitt trakassert av medstudenter. Gruppene som i minst grad rapporterte å ha blitt trakassert av lærere er bifile kvinner, mens heterofile menn, bifile kvinner og cispersoner i minst grad opplevde trakassering fra medstudenter.

Kilde: Andersen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Studenter som er transpersoner er mindre tilfredse med livet

Studenter som er transpersoner, rapporterer om mer ensomhet enn studenter som er cis-personer. 37 prosent av binære transpersoner og 46 prosent av ikke-binære transpersoner oppgir at de føler seg isolert fra andre, sammenliknet med 15 prosent blant cismenn og 17 prosent blant ciskvinner.

Binære og ikke-binære transpersoner rapporterte også om flere symptomer på psykiske belastninger, mer selvskading og høyere forekomst av tanker om, og forsøk på, selvmord. Studenter som er transpersoner oppga dermed betydelig flere psykososiale byrder enn studenter som er cispersoner, men analysen viser ingen signifikante forskjeller mellom binære og ikke-binære transpersoner.

Funnene må tolkes med forsiktighet, ettersom binære og ikke-binære transpersoner utgjør en svært liten del av utvalget.

Kilde: Anderssen, Sivertsen, Lønning og Malterud (2020). Life satisfaction and mental health among transgender students in Norway. Dataene er hentet fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse fra 2018.