Vold
En del undersøkelser tyder på at skeive er mer utsatt for vold enn andre, og at risikoen varierer mellom ulike grupper av skeive. Samtidig er det fortsatt begrenset forskning på området.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Overfalt fysisk og seksuelt
Bifile menn og kvinner oppgir i større grad enn andre å ha vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep.
Overfalt fysisk eller seksuelt
Andel som har blitt overfalt fysisk eller seksuelt, hjemme eller andre steder de siste fem årene. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet og grunn. 2020
Seksuelle overgrep
Bifile kvinner og transpersoner rapporterer i større grad enn andre at de har blitt tvunget eller presset til seksuelle handlinger. Det er gjennomgående høyere andeler som oppgir at de har blitt presset til seksuelle handlinger sammenliknet med tvunget til seksuelle handlinger.
Seksuelle overgrep
Andel som har opplevd å bli tvunget eller presset til seksuelle handlinger noen gang i livet, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Trusler
Mer enn 1 av 4 lhbt-personer rapporterer at de har opplevd å bli truet eller krenket i løpet av de siste fem årene.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Trusler
Andel som har opplevd å bli truet minst en gang de siste 5 årene, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Vold i nære relasjoner
Det finnes ikke noen norske studier som sammenligner forekomst av vold i nære relasjoner mellom skeive og heterofile, men internasjonale studier tyder på at forekomsten er nokså lik for lhb-personer som blant befolkningen ellers. En studie tyder på at det er flere homofile menn som har blitt utsatt for seksuell vold i nære relasjoner sammenlignet med lesbiske og bifile personer i Norge.
####Vold i skeive parforhold kan være annerledes En kvalitativ studie tyder på at vold i skeive forhold kan fortone seg annerledes enn i heterofile forhold. Som i heterofile par, kan volden være fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk. Men den kan også ta noen former som kan være særegen i skeive forhold, som blant annet handler om undergraving av seksuell orientering. Studien peker på at er viktig å ta høyde for dette i møte med skeive utsatt for vold i nære relasjoner.
Kilde
Umak m.fl. 2024
Kilde
Ummak m.fl. 2024
Utsatthet blant unge skeive
Skeiv ungdom er i større grad utsatt for vold og digitale krenkelser enn heterofile ungdom.
Unge skeives utsatthet for vold, trusler og digitale seksuelle krenkelser
Andel unge med annen seksuell orientering enn heterofil som i løpet av livet har blitt utsatt for seksuell vold, fysisk vold og trusler om vold, samt digitale seksuelle krenkelser. 2023.
Kvalitativ forskning viser at noen grupper av unge skeive kan være mer utsatt enn andre
Tidligere forskning har også vist at unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Denne forskningen viser at flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, med samisk bakgrunn som bryter med normer for kjønnsidentitet eller -uttrykk er særlig sårbare. Forskningen er mer enn ti år gammel, og hvordan unge skeive blir møtt i familien kan utvikle seg i tråd med holdningsendringer i samfunnet.
Kilde
Elgvin, Bue (2014) oh Grønningsæter, Grønningsæter og Nuland (2009) og van der Ros (2013)
Konverteringsterapi
Litt under halvparten av respondentene i en undersøkelse om konverteringsterapi i Norge har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk.
Kilde
Langeland m.fl., 2023
Konverteringsterapi
I undersøkelsen er konverteringsterapi definert som et sett av handlinger eller praksiser som har til hensikt å endre, fortrenge eller fornekte menneskers seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Erfaringer med konverteringsterapi
Andel som har opplevd situasjoner der noen har forsøkt å endre din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Andel som selv har forsøkt å endre sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Andel som har opplevd handlinger som de selv mener kan forstås som konverteringsterapi. 2023.
Aktører og handlinger
Erfaringer som nevnes er ydmykende samtaler, offentlige irettesettelser, forbønn, elektrosjokk, «korrigerende» voldtekt og eksorsisme. Flere har også fått tilbud om å dra på leir i USA for å få "kurert" sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Aktørene som står bak konverteringsterapien, er i de fleste tilfeller religiøse ledere, familiemedlemmer eller helsepersonell. I noen tilfeller er det slik at noen utøvere bidrar sammen, for eksempel ved at et familiemedlem deltar som et kontaktledd til en "ekspert".
###Konsekvenser av konverteringsterapi Skeive som har vært utsatt for konverteringsterapi løfter spesielt frem psykiske helseplager som konsekvenser av konverteringsterapi. Flertallet av deltakerne i undersøkelsen forteller om depresjon, angst og traumer. I tillegg har flere opplevd selvmordstanker og noen har gjort selvmordsforsøk. Det er også mange som har et vanskelig forhold til familien sin, eller som har brutt helt eller delvis med familien.
Kilde
Langeland m.fl., 2023
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Elgvin, O., Bue, K. og Grønningsæter, A.B. (2014). Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper. Oslo: Fafo
Frøyland, L. R, Lid, S., Schwencke, E. O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23
Grønningsæter, A.B. og Nuland, B.R. (2009). Lesbiske og homofile i Sápmi. Oslo: Fafo
Grønningsæter, A.B., og Haualand, H. (2012). Usynlig og selvlysende. Å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Fafo
Langeland, F., Ytrehus, L.A og Rigtrup-Lindemann, B. (2023). Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Nordlandsforskning
van der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill?
Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no