Vold
Det er lite forskning og statistikk som viser hvor mange skeive som har opplevd ulike former for vold. En del undersøkelser tyder på at skeive er mer utsatt, og at det er variasjoner mellom ulike grupper av skeive.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Overfalt fysisk og seksuelt
Bifile menn og kvinner oppgir i større grad enn andre å ha vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep.
Overfalt fysisk eller seksuelt
Andel som har blitt overfalt fysisk eller seksuelt, hjemme eller andre steder de siste fem årene. Etter seksuell orientering og kjønnsidentitet og grunn. 2020
Bifile er mer utsatt for å bli overfalt enn lesbiske og homofile
Bifile menn og kvinner oppgir i større grad å ha vært utsatt for fysiske og/eller seksuelle overgrep enn heterofile, homofile og lesbiske. Bifile kvinner i større grad enn menn.
Når det gjelder kjønnsidentitet ser vi at en betydelig andel transpersoner oppgir at de har blitt overfalt, uansett grunn, sammenliknet med cispersoner.
Begrep
Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Seksuelle overgrep
Bifile kvinner og transpersoner rapporterer i større grad enn andre at de har blitt tvunget eller presset til seksuelle handlinger. Det er gjennomgående høyere andeler som oppgir at de har blitt presset til seksuelle handlinger sammenliknet med tvunget til seksuelle handlinger.
Seksuelle overgrep
Andel som har opplevd å bli tvunget eller presset til seksuelle handlinger noen gang i livet, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Over halvparten av bifile kvinner oppgir å ha blitt presset til seksuelle handlinger
Bifile kvinner utgjør gruppen som i størst grad har opplevd å bli presset og tvunget til seksuelle overgrep. Det er en større andel heterofile kvinner som oppgir å ha blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger, sammenlignet med lesbiske.
Blant menn er det størst andel bifile som rapporterer om seksuelle overgrep. Heterofile menn er gruppen som i minst grad har opplevd overgrep.
Ser vi på kjønnsidentitet oppgir nesten halvparten av transpersoner at de har blitt presset til seksuelle handlinger, mens en noe mindre andel oppgir at de har blitt tvunget. Dette er en del større andeler sammenliknet med cispersoner.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Trusler
Mer enn 1 av 4 lhbt-personer rapporterer at de har opplevd å bli truet eller krenket i løpet av de siste fem årene.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Trusler
Andel som har opplevd å bli truet minst en gang de siste 5 årene, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Bifile kvinner er i størst grad utsatt for å bli krenket eller truet
Tall fra levekårsundersøkelsen fra 2020 viser at mer enn 1 av 4 lhbt-personer har opplevd å bli truet eller krenket i løpet av de siste fem årene. Bifile kvinner rapporterer størst andel som har opplevd å bli krenket eller truet personlig minst en gang de siste fem årene. Homofile og heterofile menn er gruppene som i lavest grad oppgir å ha opplevd slike situasjoner.
Det er færre som oppgir at de har blitt truet direkte med vold. Transpersoner, både binære og ikke-binære, utgjør gruppene som i størst grad har opplevd direkte trusler om vold.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E., og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Vold i nære relasjoner
Det finnes ikke noen norske studier som sammenligner forekomst av vold i nære relasjoner mellom skeive og heterofile, men internasjonale studier tyder på at forekomsten er nokså lik for lhb-personer som blant befolkningen ellers. En studie tyder på at det er flere homofile menn som har blitt utsatt for seksuell vold i nære relasjoner sammenlignet med lesbiske og bifile personer i Norge.
Vold i skeive parforhold kan være annerledes
En kvalitativ studie tyder på at vold i skeive forhold kan fortone seg annerledes enn i heterofile forhold. Som i heterofile par, kan volden være fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk. Men den kan også ta noen former som kan være særegen i skeive forhold, som blant annet handler om undergraving av seksuell orientering. Studien peker på at er viktig å ta høyde for dette i møte med skeive utsatt for vold i nære relasjoner.
Kilde
Umak m.fl. 2024
Kilde
Ummak m.fl. 2024
Utsatthet blant unge skeive
Skeiv ungdom er i større grad utsatt for vold og digitale krenkelser enn heterofile ungdom.
Unge skeives utsatthet for vold, trusler og digitale seksuelle krenkelser
Andel unge med annen seksuell orientering enn heterofil som i løpet av livet har blitt utsatt for seksuell vold, fysisk vold og trusler om vold, samt digitale seksuelle krenkelser. 2023.
Skeiv ungdom er i større grad utsatt for vold enn heterofile
Flere med annen seksuell orientering enn heterofil oppgir å ha vært utsatt for seksuell vold, sammenliknet med unge heterofile.]) 24 prosent av de heterofile elevene, oppgir at de har vært utsatt for seksuell vold, mens det samme gjelder 42 prosent av elever en annen seksuell orientering enn heterofil. Undersøkelsen viser at de fleste tilfeller av seksuell vold ble utøvd av jevnaldrende og at det som regel var en bekjent.
Et gjennomgående funn i rapporten er at unge med annen seksuell orientering enn heterofil, oppgir et høyere nivå av vold og overgrep både i familien og blant jevnaldrendet, sammenliknet med unge heterofile. Unge med annen seksuell orientering enn heterofil har omtrent tre ganger så ofte som heterofile vært utsatt for grov fysisk fold fra foreldrene sine. De er i tillegg mer utsatt for mildere fysisk vold og psykiske krenkelser fra foreldre.
Undersøkelsen viser også stor variasjon i utsatthet for fysisk vold fra jevnaldrende. Blant unge med annen seksuell orientering enn heterofil har 29 prosent vært utsatt for fysisk vold fra en jevnaldrende, mens 17 prosent blant unge heterofile oppgir det samme.
Skeiv ungdom rapporterer om flere digitale seksuelle krenkelser enn andre unge
38 prosent blant unge med annen seksuell orientering enn heterofil har vært utsatt for minst én digital seksuell krenkelse, sammenliknet med 22 % av unge heterofile. Dette er i tråd med funn fra andre studier om bildebaserte seksuelle krenkelser
Kilde
Frøyland m.fl., 2023
Kilde
Frøyland m.fl., 2023
Frøyland, L. R, Lid, S., Schwencke, E. O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23
Analysene i rapporten er basert på data fra NOVAs undersøkelse UngVold. Undersøkelsen ser på utsatthet for vold og overgrep blant elever i videregående skole, og er en skolebasert, nasjonalt representativ spørreundersøkelse. Den ble for første gang gjennomført i 2007, og har deretter blitt gjennomført i 2015 og 2023.
Det endelige skoleutvalget i 2023 består av 40 skoler der 16 081 elever deltok i undersøkelsen.
I rapporten er resultatene brutt ned på "heterofile" og "annen seksuell orientering enn heterofil", derfor brukes disse kategoriene her.
Kvalitativ forskning viser at noen grupper av unge skeive kan være mer utsatt enn andre
Tidligere forskning har også vist at unge lhbt-personer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe med hensyn til vold i familien, og kan ha særskilt behov for hjelp. Denne forskningen viser at flere opplever å bli avvist, kastet ut eller utsatt for fysisk eller psykisk vold fra familien. Ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, med samisk bakgrunn som bryter med normer for kjønnsidentitet eller -uttrykk er særlig sårbare. Forskningen er mer enn ti år gammel, og hvordan unge skeive blir møtt i familien kan utvikle seg i tråd med holdningsendringer i samfunnet.
Kilde
Elgvin, Bue (2014) oh Grønningsæter, Grønningsæter og Nuland (2009) og van der Ros (2013)
Konverteringsterapi
Litt under halvparten av respondentene i en undersøkelse om konverteringsterapi i Norge har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk.
Kilde
Langeland m.fl., 2023
Konverteringsterapi
I undersøkelsen er konverteringsterapi definert som et sett av handlinger eller praksiser som har til hensikt å endre, fortrenge eller fornekte menneskers seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Erfaringer med konverteringsterapi
Andel som har opplevd situasjoner der noen har forsøkt å endre din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Andel som selv har forsøkt å endre sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Andel som har opplevd handlinger som de selv mener kan forstås som konverteringsterapi. 2023.
Om lag halvparten har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk
Til sammen oppga 47 prosent av respondentene at de i noen grad eller i stor grad har opplevd situasjoner der noen forsøkte å endre eller påvirke deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 35 prosent oppga at de ikke hadde opplevd dette i det hele tatt.
Respondentene ble også spurt om de hadde opplevd handlinger som kan forstås som konverteringsterapi. Her svarte 24 prosent at de i noen grad eller i stor grad har opplevd dette, mens 65 prosent svarte at de ikke har opplevd dette i det hele tatt. Det er en lavere andel som har svart bekreftende på direkte spørsmål om konverteringsterapi, sammenliknet med de som har oppgitt at noen har forsøkt å endre eller påvirke deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Dette kan for eksempel skyldes ulike oppfatninger om hvilke handlinger eller metoder som defineres som konverteringsterapi, og en varsomhet rundt å gi entydige tolkninger av opplevelser.
Mer enn 4 av 10 har selv forsøkt å endre sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet
Den samme undersøkelsen viser at 46 prosent oppgir at de i noen grad eller i stor grad selv har forsøkt å endre sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Forskerne peker på to typer selvpåført konverteringsterapi, der den ene formen er å fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, mens den andre er konverteringsterapi gjennom bønn og annen trospraksis. Funnene i rapporten viser at dette i stor grad henger sammen med ytre press og påvirkning.
Utvalget i undersøkelsen er ikke representativt, les mer under "Om datagrunnlag".
Kilde: Langeland, F., Ytrehus, L.A og Rigtrup-Lindemann, B. (2023). Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Nordlandsforskning.
Undersøkelsen inneholder en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvantitative delen er basert på analyser av en spørreundersøkelse blant skeive, der 253 personer besvarte spørreundersøkelsen. Utvalget er ikke representativt, men kan likevel gi nyttig informasjon om skeives erfaringer med konverteringsterapi og det å være skeiv og religiøs i Norge. Den kvalitative delen er basert på analyser 17 dybdeintervjuer med skeive i alderen 19-74 år.
I denne undersøkelsen er konverteringsterapi definert som et sett av handlinger eller praksiser som har til hensikt å endre, fortrenge eller fornekte menneskers seksuelle orientering og kjønnsidentitet.
Spørsmålene som ble stilt var:
Har du opplevd situasjoner der noen har forsøkt å endre eller påvirke din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk?
Har du opplevd handlinger som du mener kan forstås som konverteringsterapi?
Har du selv forsøkt å endre din seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk?
Undersøkelsen er gjennomført av Nordlandsforskning, på oppdrag av Bufdir. Les mer om utvalget og resultater fra undersøkelsen her.
Aktører og handlinger
Erfaringer som nevnes er ydmykende samtaler, offentlige irettesettelser, forbønn, elektrosjokk, «korrigerende» voldtekt og eksorsisme. Flere har også fått tilbud om å dra på leir i USA for å få "kurert" sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Aktørene som står bak konverteringsterapien, er i de fleste tilfeller religiøse ledere, familiemedlemmer eller helsepersonell. I noen tilfeller er det slik at noen utøvere bidrar sammen, for eksempel ved at et familiemedlem deltar som et kontaktledd til en "ekspert".
Konsekvenser av konverteringsterapi
Skeive som har vært utsatt for konverteringsterapi løfter spesielt frem psykiske helseplager som konsekvenser av konverteringsterapi. Flertallet av deltakerne i undersøkelsen forteller om depresjon, angst og traumer. I tillegg har flere opplevd selvmordstanker og noen har gjort selvmordsforsøk. Det er også mange som har et vanskelig forhold til familien sin, eller som har brutt helt eller delvis med familien.
Kilde
Langeland m.fl., 2023
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Elgvin, O., Bue, K. og Grønningsæter, A.B. (2014). Åpne rom, lukkede rom: LHBT i etniske minoritetsgrupper. Oslo: Fafo
Frøyland, L. R, Lid, S., Schwencke, E. O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23
Grønningsæter, A.B. og Nuland, B.R. (2009). Lesbiske og homofile i Sápmi. Oslo: Fafo
Grønningsæter, A.B., og Haualand, H. (2012). Usynlig og selvlysende. Å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Fafo
Langeland, F., Ytrehus, L.A og Rigtrup-Lindemann, B. (2023). Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive. En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Nordlandsforskning
van der Ros, J. (2013). Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet til personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret