Hvor mange er lhbt+?
Avhengig av hvordan vi stiller spørsmål om seksuell orientering i undersøkelser, får vi en andel som varierer fra mellom 5 til i overkant av 10 prosent av befolkningen som er lesbiske, homofile, bifile eller andre seksuelle orienteringer enn heterofil. Det er mer utfordrende å si noe om andel transpersoner og intersex-personer i befolkningen.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Hvor mange er lhbt+-personer?
Det er ingen studier i Norge som er designet for å anslå andelen skeive/lhbt+-personer, men ulike undersøkelser kan gi oss en indikasjon.
Det er variasjon i anslagene for lhbt+-personer i befolkningen mellom ulike undersøkelser og studier. En grunn er at det er forskjellige måter å definere lhbt+-gruppen på. Det kan også være flere som ikke føler tilhørighet til en identitet, og andre føler kanskje ikke behov for å definere seg selv. Videre kan hvordan man definerer seg selv variere med tid og sted.
Begreper for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er i stadig endring. Se lhbt+-ordlista for sentrale begreper på feltet.
Kilde
Gram, 2021
Seksuell orientering og tiltrekning
Ulike undersøkelser gir forskjellige anslag
Tallene vi presenterer her er basert på forskjellige undersøkelser, og viser at vi får forskjellige svar når spørsmål om seksuell orientering og tiltrekning stilles på ulike måter, fra mellom 5 prosent til 12 prosent av befolkningen. Det er en høyere andel som sier at de er tiltrukket av samme kjønn, enn som identifiserer seg som lesbisk, homofil eller bifil.
Flere unge enn eldre identifiserer seg som lesbisk, homofil eller bifil, og flere kvinner enn menn ser på seg selv som skeive.
Seksuell orientering
Andel i befolkningen med ulike seksuelle orienteringer. 2022-2025.
I overkant av 5 prosent av respondentene i Livskvalitetsundersøkelsen til SSB ser på seg selv som lesbisk, homofil, bifil eller å ha en annen seksuell orientering enn heterofil. Dette tallet er nokså stabilt siden SSB begynte å ha med spørsmål om seksuell orientering i Livskvalitetsundersøkelsen i 2020.
I 2025 oppga 88,4 prosent av respondentene at de er heterofile. Blant dem som oppgir en annen seksuell orientering enn heterofil, identifiserer de fleste seg som bifil (2,3 prosent), etterfulgt av «annen» (1,7 prosent) homofil (0,9 prosent), lesbisk (0,5 prosent). 6,2 prosent oppgir vet ikke/ønsker ikke å svare.
Undersøkelsen er ikke designet for å konstatere befolkningens seksuelle orientering eller si noe om hvor stor del av befolkningen som ikke er heterofil, og tallene må tolkes med dette forbeholdet.
Kilde: SSB, Livskvalitetsundersøkelsen, tabell bestilt fra SSB.
I Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB er respondentene gitt mulighet til å oppgi hvilken seksuell orientering en kategoriserer seg selv som, og undersøkelsen kan dermed gi oss en indikasjon på hvor mange i befolkningen som er lhb+-personer. Undersøkelsen er imidlertid ikke designet for å konstatere befolkningens seksuelle orientering eller si noe om hvor stor del av befolkningen som ikke er heterofil, og tallene må tolkes med dette forbeholdet.
Tiltrukket av samme kjønn
Grad av tiltrekning til samme kjønn, etter alder og kjønn. 2026.
17 prosent av befolkningen er tiltrukket av personer av samme kjønn
Totalt i befolkningen er det 10 prosent som oppgir at de i stor grad er tiltrukket av personer med samme kjønn, og 7 prosent som oppgir at de i noen grad er tiltrukket av personer av samme kjønn.
Lavere andel blant menn enn blant kvinner
Det er en noe lavere andel menn enn kvinner som oppgir at de i stor eller i noen grad er tiltrukket av personer av samme kjønn. Det er også en klart lavere andel blant menn som oppgir at de i liten grad er tiltrukket av personer av samme kjønn.
Det er også en høyere andel menn enn kvinner som svarer at de ikke er tiltrukket av personer av samme kjønn i det hele tatt: 71 prosent blant menn, sammenlignet med 56 prosent blant kvinner.
Høyere andel unge er er tiltrukket av personer med samme kjønn, særlig blant kvinner
Det er en høyere andel som oppgir at de i stor grad er tiltrukket av personer av samme kjønn blant dem under 30 år sammenlignet med respondentene i de andre aldersgruppene. Tendensen er lik for kvinner og menn, men andelen som i stor grad oppgir tiltrekning til personer av samme kjønn, er klart høyere blant kvinner enn blant menn i denne aldersgruppen
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn?
Svaralternativene i undersøkelser er: i stor grad, noen grad, i liten grad, ikke i det hele tatt, vil ikke svare
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Flere identifiserer seg som lhb+ nå enn før
Både undersøkelser fra Opinion og fra SSB viser at det er flere i befolkningen som identifiserer seg som lhb+ nå enn for drøye femten år siden.
Andelen som svarer at de er skeive i Livskvalitetsundersøkelsene fra SSB i 2020 og utover er større enn da SSB forsøkte å måle seksuelle orienteringer og tiltrekninger i befolkningen i 2008. I 2008 identifiserte 1,2 prosent av befolkningen over 16 år seg som lesbisk, homofil eller bifil. En litt større andel, 1,8 prosent, svarte i samme undersøkelse at de føler tiltrekning til samme eller begge kjønn. De siste årene har Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB vist at mellom 5-7 prosent i undersøkelsen som identifiserer seg som lhb+.
Holdningsundersøkelsene fra Opinion viser også at det er flere som oppgir at de er tiltrukket av samme kjønn i dag enn første gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2008.
Tiltrukket av samme kjønn
Utvikling over tid. Fordelt på kjønn. 2008-2026.
Flere oppgir å være tiltrukket av samme kjønn i 2026 enn i 2008
Gjennom fem årganger med holdningsundersøkelser (2008, 2013, 2017, 2022 og 2026) har spørsmålet "føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn" blitt stilt. I denne grafen er de som svarer "i stor grad" og i "noen grad" slått sammen. I 2026 er det rundt 17 prosent av befolkningen som svarer at de i stor/noen grad er tiltrukket av personer av samme kjønn.
Andelen som oppgir at de er tiltrukket av samme kjønn har økt noe over tid. Gjennom hele perioden er det flere kvinner enn menn som oppgir å være tiltrukket av samme kjønn.
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Føler du deg tiltrukket av personer av samme kjønn?
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Seksuell orientering på en skala
På en skala fra 1 til 7, der 1 er heterofil og 7 er homofil, plasserer 24 prosent av befolkningen seg mellom 2 og 6. Færre kvinner enn menn sier at de er helt heterofile eller homofile, og færre unge enn eldre plasserer seg i ytterpunktene.
Seksuell orientering på en skala
Seksuell orientering på en skala. Andel som svarer 1 (helt heteroseksuell) og 7 (helt homoseksuell), etter kjønn og alder. 2026.
Flertallet i befolkningen ser på seg selv som helt heterofile
I undersøkelsen ble respondentene spurt om hvor de vill plassert seg på en skala fra 1 (heterofil) til 7 (homofil). 71 prosent av befolkningen plasserer seg på 1 (heterofil), mens 3 prosent plasserer seg på 7 (homofil). 2 prosent oppgir at de ikke ønsket å svare. Dette innebærer at 24 prosent av befolkningen plasserte seg i en mellomposisjon. Flertallet av disse (13 prosent) plasserte seg på 2 på skalaen, altså ganske nært opp til "heterofil".
Færre kvinner enn menn regner seg som helt heterofile eller homofile
Holdningsundersøkelsen fra 2026 viser noen kjønnsforskjeller i hvordan man vil plassere seg selv. En mindre andel kvinner enn menn plasserer seg på ytterpunktene av skalaen, både heterofil og homofil.
Færre unge enn eldre identifiserer seg som helt heterofil
Personer under 30 år plasserer seg i mindre grad på 1 (heterofil) enn de andre aldergruppene. Mens i overkant av 50 prosent under 30 år plasserer seg her, er andelen 88 prosent blant dem over 70 år.
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvordan vil du i dag plassere deg selv på en skala fra heterofil til homofil?
Svaralternativene 1 (heterofil), 2, 3, 4, 5, 6, 7 (homofil), Vil ikke svare
Her viser vi de som har svart 1 (heterofil) og 7 (homofil)
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
En større andel jenter enn gutter identifiserer seg som skeive
Ungdata-undersøkelsen viser at det er en større andel jenter enn gutter oppgir at de er skeive blant elever på videregående skole. Det er like store andeler gutter som definerer seg som homofil som jenter som definerer seg som lesbisk, men en større andel blant jentene som oppgir at de er bifil eller usikker/søkende.
Seksuell orientering blant elever på videregående skole
Andel blant elever på videregående skole med ulike seksuelle orienteringer. Ungdata 2025.
Majoriteten av respondentene identifiserer seg som heterofil: 86 prosent av guttene og 81 prosent av jentene.
Totalt identifiserte ni prosent av jentene og fire prosent av guttene seg for å ha en annen seksuell orientering enn heterofil. Flere jenter (seks prosent) enn gutter (to prosent) svarte bifil. To prosent av jentene og én prosent av guttene krysset av for andre seksuelle orientering (som panfil, aseksuell, skeiv). Andelen gutter og jenter som svarte «homofil/lesbisk», var én prosent. Flere jenter (fire prosent) enn gutter (to prosent) svarte at de var usikker/søkende
Syv prosent av jentene og åtte prosent av guttene ønsket ikke å svare på spørsmålet.
Det var kun små forskjeller i svarfordelingen mellom 2024 og 2025.
Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.
Elever på videregående fikk spørsmål om seksuell orientering. Ut fra en liste med ulike typer seksuelle orienteringer ble de bedt om å krysse av for det som passet best. Det var egne svaralternativer for dem som opplever seg som usikre eller søkende, og for dem som ikke ønsket å svare.
Transpersoner
Vanskelig å anslå andelen transpersoner i befolkningen
Vi har ikke gode nok data til å anslå andelen transpersoner i Norge. Ulike europeiske undersøkelser kan imidlertid gi oss en indikasjon.
I en folketelling i England og Wales fra 2021, oppgir at 0,5 prosent av befolkningen 16 år og eldre at deres nåværende kjønnsidentitet er annerledes fra kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Blant disse oppga 0,06 prosent av befolkningen at de identifiserte seg som ikke-binær, 0,10 prosent som transmann og 0,10 prosent som transkvinne, 0,04 prosent oppga en annen kjønnsidentitet, mens 0,24 oppga annen kjønnsidentitet enn ved fødsel, men uten at en spesifikk identitet er oppgitt. Statistikkbyrået i England og Wales påpeker at denne statistikken er under utvikling, og at det derfor er usikkerhet knyttet til tallene.
En undersøkelse fra Nederland fra 2023, anslår at 0,3 prosent av befolkningen 15 år og eldre identifiserer seg som ikke-binær/gender queer, 0,4 prosent av befolkningen identifiserer seg som transmann og 0,3 prosent som transkvinne.
Endring av juridisk kjønn
Siden 2016 har det vært mulig å endre juridisk kjønn med egenerklæring. Tallet reflekterer ikke hvor mange transpersoner det er i Norge, men gir en oversikt over hvor mange som har endret juridisk kjønn siden dette ble mulig.
For å søke om endring av juridisk kjønn må en ha fylt 16 år. Søkere under 16 år må søke sammen med den eller de med foreldreansvaret for dem.
Kilde
Office for National Statistics, 2021, Gender identity, England and Wales: Census 2021
Kilde
Statistics Netherland, 2024
Endring av juridisk kjønn
Antall endringer av juridisk kjønn gjennom Skatteetaten mellom 1. juli 2016 og 31. desember 2025.
Siden 2016 har det vært i overkant av 3500 registreringer av endret juridisk kjønn. Det er en liten overvekt av endringer fra kvinne til mann. Flertallet av de som har endret kjønn var mellom 18-29 år da de fikk søknaden innvilget.
For å søke om endring av juridisk kjønn må en ha fylt 16 år. Søkere under 16 år må søke sammen med den eller de med foreldreansvaret for dem. Les mer på Skatteetaten sine nettsider.
Tall innhentet fra Skatteetaten.
Tallene gjelder perioden 1. juli 2016 til 31. desember 2025.
Tallene viser antall endringer av juridisk kjønn fra 2016 til 2025. Aldersgruppene viser til alder ved registrert endring av kjønn. De som har endret kjønn flere ganger har blitt telt flere ganger både når det gjelder antall bytter (mann til kvinne, kvinne til mann) og i aldersfordelingen.
Tallene reflekterer ikke hvor mange transpersoner det er i Norge, men gir en oversikt over hvor mange som har endret juridisk kjønn siden dette ble mulig å gjøre med egenerklæring.
Henvisninger til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet dokumenterer antallet nyhenviste pasienter i sine årsrapporter. I 2024 var det 473 nyhenviste pasienter som er behandlet ved NBTK. Til sammenligning var det 759 i 2023 og 847 i 2022. Nedgangen kan sees i lys av etableringen av regionale sentre for kjønnsinkongruens i spesialisthelsetjenesten. Tidligere år har det vært en økning i nye henvisninger, men med noen variasjon fra år til år.
Flertallet av transpersoner har ikke mottatt kjønnsbekreftende behandling
Levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2021 viser at et flertall av transpersoner ikke har mottatt kjønnsbekreftende behandling.
Kilde
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, 2024
Kilde
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021).
Kilde
Langeland, F, Gulli, og Rigtrup-Lindeman (2023), van der Ros, J. (2013).
Hvor mange har en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling
Usikkert omfang
Det finnes ingen eksakt oversikt over hvor mange personer som har en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling eller er interkjønnpersoner i Norge, og tall fra utlandet varierer på tvers av studier. Det skyldes blant annet forskjellige tolkninger av definisjoner og hvilke tilstander som bør inkluderes.
Internasjonale studier viser at det fødes ca. 1 av 4500 barn med et fysisk kjønnsuttrykk som ikke enkelt beskrives som innenfor en binær kjønnsforståelse, det vil si at det er uklart om kjønnsorganene er det vi tradisjonelt omtaler som mannlige eller kvinnelige.
I Norge blir ca. 10 – 20 nyfødte henvist til den flerregionale behandlertjenesten med spørsmål om barnet kan ha en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling hvert år.
I en nederlandsk undersøkelse fra 2023, identifiserer 0,3 prosent av utvalgets seg som interkjønn.
Kilde
Hughes et al., 2007; Thyen et al., 2006, referert i Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019).
Kilde
Statistics Netherlands, 2023
Kilde
Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019)
Hvor mange lever åpent?
Fortsatt en del som skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet
Historisk – og helt fram til nyere tid – har lhbt+-personer risikert straff og/eller å fått sykdomsdiagnoser knyttet til seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Selv om mange rettigheter nå er på plass, kan normer og forventninger fortsatt skape barrierer for å leve åpent. Det å være utenfor normen, kan fortsatt være forbundet med skam og tabu for en del. Det å skjule seksuell orientering og kjønnsidentitet i ulike settinger forekommer fortsatt.
Å være åpen eller skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende kategorier. En del kan velge å være åpen i noen settinger, men skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet i andre sammenhenger.
Skjuling av seksuell orientering og kjønnsidentitet
Andel som gjør noe for å skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, minst en gang i måneden, og andel som aldri har fortalt noen at de er lesbisk, homofil, bifil eller trans. 2020
Mange skjuler den seksuelle orienteringen eller kjønnsidentiteten sin i ulike sammenhenger
Tall fra 2020 viser at relativt mange lhbt-personer skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentiteten sin hvert fall en gang i måneden, for eksempel gjennom å holde tilbake informasjon om en selv og sine relasjoner. Det er vanligst for transmenn og bifile menn å skjule disse aspektene ved identitetene sine.
Det kan være flere grunner til at bifile menn og transmenn skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet i større grad enn andre skeive. En grunn kan være forskjeller i holdninger til maskulinitet og femininitet. Å bryte med normen for maskulinitet og maskulin seksualitet møter kanskje sterkere sanksjoner enn å bryte med disse normene for femininitet. På denne måten er lhbt+-feltet også knyttet til kjønnslikestillingsfeltet.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Åpenhet kan henge sammen med minoritetsstress.
En litteraturgjennomgang fra 2024 viser at god del skeive opplever minoritetsstress i form av stigmatisering, fordommer og usynliggjøring. Minoritetsstress kan blant annet innebære konstante bekymringer for hva andre mennesker kan komme til å si eller gjøre i møte med deg som skeiv, og belastningen med konstant planlegging og navigering for å håndtere eller redusere stress.
Kilde
das Nair og Sand (2024)
Hvorfor måle andelen lhbt+-personer?
Levekårskunnskap om lhbt+-personer
Undersøkelser som har med spørsmål om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, kan brukes for å kartlegge levekår for lhbt+-personer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Svarene vi får legger et grunnlag for å utvikle politikk og tiltak som kan bedre levekår. De siste årene har det blitt gjennomført flere undersøkelser av lhbt+-personers livskvalitet og levekår.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013; Anderssen m.fl., 2021
Kilde
Anderssen, m.f.l. (2021)
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Research Helse.
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. Oslo: Nova
Das Nair, R. og K. Sand (2024). Erfaringer med minoritetsstress. Trondheim: Sintef
Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019). Livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Oslo: Oslo universitetssykehus
Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB
Office for National Statistics (2021). Gender identity, England and Wales: Census 2021.
Opinion. (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Opinion (2026). Befolkningens holdninger til lhbt+-personer. Rapport. Oslo: Bufdir/Opinion
Statistics Netherlands (2024). The Netherlands has 2.7 million LGBTQIA people.
Støren, K.S., Rønning, E. og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. Oslo/Kongsvinger: SSB
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (flere årganger). Årsrapporter fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Oslo: Oslo universitetssykehus.
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill?
Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no