Hvor mange er lhbt+?
Avhengig av hvordan vi stiller spørsmål om seksuell orientering i undersøkelser, får vi en andel som varierer fra mellom 5 til i overkant av 10 prosent av befolkningen som er lesbiske, homofile, bifile eller andre seksuelle orienteringer enn heterofil. Det er mer utfordrende å si noe om andel transpersoner og intersex-personer i befolkningen.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Hvor mange er lhbt+-personer?
Det er ingen studier i Norge som er designet for å anslå andelen skeive/lhbt+-personer, men ulike undersøkelser kan gi oss en indikasjon.
Det er variasjon i anslagene for lhbt+-personer i befolkningen mellom ulike undersøkelser og studier. En grunn er at det er forskjellige måter å definere lhbt+-gruppen på. Det kan også være flere som ikke føler tilhørighet til en identitet, og andre føler kanskje ikke behov for å definere seg selv. Videre kan hvordan man definerer seg selv variere med tid og sted.
Begreper for seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er i stadig endring. Se lhbt+-ordlista for sentrale begreper på feltet.
Kilde
Gram, 2021
Seksuell orientering og tiltrekning
Ulike undersøkelser gir forskjellige anslag
Tallene vi presenterer her er basert på forskjellige undersøkelser, og viser at vi får forskjellige svar når spørsmål om seksuell orientering og tiltrekning stilles på ulike måter, fra mellom 5 prosent til 12 prosent av befolkningen. Det er en høyere andel som sier at de er tiltrukket av samme kjønn, enn som identifiserer seg som lesbisk, homofil eller bifil.
Flere unge enn eldre identifiserer seg som lesbisk, homofil eller bifil, og flere kvinner enn menn ser på seg selv som skeive.
Seksuell orientering
Andel i befolkningen med ulike seksuelle orienteringer. 2022-2025.
Tiltrukket av samme kjønn
Grad av tiltrekning til samme kjønn, etter alder og kjønn. 2026.
Flere identifiserer seg som lhb+ nå enn før
Både undersøkelser fra Opinion og fra SSB viser at det er flere i befolkningen som identifiserer seg som lhb+ nå enn for drøye femten år siden.
Andelen som svarer at de er skeive i Livskvalitetsundersøkelsene fra SSB i 2020 og utover er større enn da SSB forsøkte å måle seksuelle orienteringer og tiltrekninger i befolkningen i 2008. I 2008 identifiserte 1,2 prosent av befolkningen over 16 år seg som lesbisk, homofil eller bifil. En litt større andel, 1,8 prosent, svarte i samme undersøkelse at de føler tiltrekning til samme eller begge kjønn. De siste årene har Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB vist at mellom 5-7 prosent i undersøkelsen som identifiserer seg som lhb+.
Holdningsundersøkelsene fra Opinion viser også at det er flere som oppgir at de er tiltrukket av samme kjønn i dag enn første gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2008.
Tiltrukket av samme kjønn
Utvikling over tid. Fordelt på kjønn. 2008-2026.
Seksuell orientering på en skala
På en skala fra 1 til 7, der 1 er heterofil og 7 er homofil, plasserer 24 prosent av befolkningen seg mellom 2 og 6. Færre kvinner enn menn sier at de er helt heterofile eller homofile, og færre unge enn eldre plasserer seg i ytterpunktene.
Seksuell orientering på en skala
Seksuell orientering på en skala. Andel som svarer 1 (helt heteroseksuell) og 7 (helt homoseksuell), etter kjønn og alder. 2026.
En større andel jenter enn gutter identifiserer seg som skeive
Ungdata-undersøkelsen viser at det er en større andel jenter enn gutter oppgir at de er skeive blant elever på videregående skole. Det er like store andeler gutter som definerer seg som homofil som jenter som definerer seg som lesbisk, men en større andel blant jentene som oppgir at de er bifil eller usikker/søkende.
Seksuell orientering blant elever på videregående skole
Andel blant elever på videregående skole med ulike seksuelle orienteringer. Ungdata 2025.
Transpersoner
###Vanskelig å anslå andelen transpersoner i befolkningen Vi har ikke gode nok data til å anslå andelen transpersoner i Norge. Ulike europeiske undersøkelser kan imidlertid gi oss en indikasjon.
I en folketelling i England og Wales fra 2021, oppgir at 0,5 prosent av befolkningen 16 år og eldre at deres nåværende kjønnsidentitet er annerledes fra kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Blant disse oppga 0,06 prosent av befolkningen at de identifiserte seg som ikke-binær, 0,10 prosent som transmann og 0,10 prosent som transkvinne, 0,04 prosent oppga en annen kjønnsidentitet, mens 0,24 oppga annen kjønnsidentitet enn ved fødsel, men uten at en spesifikk identitet er oppgitt. Statistikkbyrået i England og Wales påpeker at denne statistikken er under utvikling, og at det derfor er usikkerhet knyttet til tallene.
En undersøkelse fra Nederland fra 2023, anslår at 0,3 prosent av befolkningen 15 år og eldre identifiserer seg som ikke-binær/gender queer, 0,4 prosent av befolkningen identifiserer seg som transmann og 0,3 prosent som transkvinne.
###Endring av juridisk kjønn Siden 2016 har det vært mulig å endre juridisk kjønn med egenerklæring. Tallet reflekterer ikke hvor mange transpersoner det er i Norge, men gir en oversikt over hvor mange som har endret juridisk kjønn siden dette ble mulig.
For å søke om endring av juridisk kjønn må en ha fylt 16 år. Søkere under 16 år må søke sammen med den eller de med foreldreansvaret for dem.
Kilde
Office for National Statistics, 2021, Gender identity, England and Wales: Census 2021
Kilde
Statistics Netherland, 2024
Endring av juridisk kjønn
Antall endringer av juridisk kjønn gjennom Skatteetaten mellom 1. juli 2016 og 31. desember 2025.
###Henvisninger til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet dokumenterer antallet nyhenviste pasienter i sine årsrapporter. I 2024 var det 473 nyhenviste pasienter som er behandlet ved NBTK. Til sammenligning var det 759 i 2023 og 847 i 2022. Nedgangen kan sees i lys av etableringen av regionale sentre for kjønnsinkongruens i spesialisthelsetjenesten. Tidligere år har det vært en økning i nye henvisninger, men med noen variasjon fra år til år.
####Flertallet av transpersoner har ikke mottatt kjønnsbekreftende behandling Levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2021 viser at et flertall av transpersoner ikke har mottatt kjønnsbekreftende behandling.
Kilde
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, 2024
Kilde
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021).
Kilde
Langeland, F, Gulli, og Rigtrup-Lindeman (2023), van der Ros, J. (2013).
Hvor mange har en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling
###Usikkert omfang Det finnes ingen eksakt oversikt over hvor mange personer som har en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling eller er interkjønnpersoner i Norge, og tall fra utlandet varierer på tvers av studier. Det skyldes blant annet forskjellige tolkninger av definisjoner og hvilke tilstander som bør inkluderes.
Internasjonale studier viser at det fødes ca. 1 av 4500 barn med et fysisk kjønnsuttrykk som ikke enkelt beskrives som innenfor en binær kjønnsforståelse, det vil si at det er uklart om kjønnsorganene er det vi tradisjonelt omtaler som mannlige eller kvinnelige.
I Norge blir ca. 10 – 20 nyfødte henvist til den flerregionale behandlertjenesten med spørsmål om barnet kan ha en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling hvert år.
I en nederlandsk undersøkelse fra 2023, identifiserer 0,3 prosent av utvalgets seg som interkjønn.
Kilde
Hughes et al., 2007; Thyen et al., 2006, referert i Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019).
Kilde
Statistics Netherlands, 2023
Kilde
Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019)
Hvor mange lever åpent?
###Fortsatt en del som skjuler sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet Historisk – og helt fram til nyere tid – har lhbt+-personer risikert straff og/eller å fått sykdomsdiagnoser knyttet til seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Selv om mange rettigheter nå er på plass, kan normer og forventninger fortsatt skape barrierer for å leve åpent. Det å være utenfor normen, kan fortsatt være forbundet med skam og tabu for en del. Det å skjule seksuell orientering og kjønnsidentitet i ulike settinger forekommer fortsatt.
Å være åpen eller skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende kategorier. En del kan velge å være åpen i noen settinger, men skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet i andre sammenhenger.
Skjuling av seksuell orientering og kjønnsidentitet
Andel som gjør noe for å skjule sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, minst en gang i måneden, og andel som aldri har fortalt noen at de er lesbisk, homofil, bifil eller trans. 2020
####Åpenhet kan henge sammen med minoritetsstress. En litteraturgjennomgang fra 2024 viser at god del skeive opplever minoritetsstress i form av stigmatisering, fordommer og usynliggjøring. Minoritetsstress kan blant annet innebære konstante bekymringer for hva andre mennesker kan komme til å si eller gjøre i møte med deg som skeiv, og belastningen med konstant planlegging og navigering for å håndtere eller redusere stress.
Kilde
das Nair og Sand (2024)
Hvorfor måle andelen lhbt+-personer?
Levekårskunnskap om lhbt+-personer
Undersøkelser som har med spørsmål om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, kan brukes for å kartlegge levekår for lhbt+-personer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Svarene vi får legger et grunnlag for å utvikle politikk og tiltak som kan bedre levekår. De siste årene har det blitt gjennomført flere undersøkelser av lhbt+-personers livskvalitet og levekår.
Kilde
Anderssen og Malterud, 2013; Anderssen m.fl., 2021
Kilde
Anderssen, m.f.l. (2021)
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Research Helse.
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. Oslo: Nova
Das Nair, R. og K. Sand (2024). Erfaringer med minoritetsstress. Trondheim: Sintef
Feragen, K.B., Heggeli, C. og Wæhre, A. (2019). Livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Oslo: Oslo universitetssykehus
Gram, K.H. (2021). 1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykiske helse. Oslo/Kongsvinger: SSB
Office for National Statistics (2021). Gender identity, England and Wales: Census 2021.
Opinion. (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Opinion (2026). Befolkningens holdninger til lhbt+-personer. Rapport. Oslo: Bufdir/Opinion
Statistics Netherlands (2024). The Netherlands has 2.7 million LGBTQIA people.
Støren, K.S., Rønning, E. og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. Oslo/Kongsvinger: SSB
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (flere årganger). Årsrapporter fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. Oslo: Oslo universitetssykehus.
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill?
Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no