Familie, foreldreskap og barn

Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn

Totalt var det 21 574 par som giftet seg i 2025, og av dem var det 433 likekjønnede par. Siden 2010 har det vært en økning i antall inngåtte ekteskap mellom likekjønnede par. De tre siste årene har antallet vært forholdsvis stabilt.

Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn.

Flere lesbiske enn homofile par skiller seg

Siden 2010 har det vært en overvekt av kvinnelige par i skilsmissestatistikken for likekjønnede. Ser vi på antallet ekteskap mot antallet skilsmisser, har kvinnelige par noe høyere skilsmisserate enn menn.

Kvinner gifter seg statistisk sett i yngre alder enn det menn i likekjønnede par gjør, og dette kan bidra til den noe høyere skilsmisseraten. Forskning fra 2022 viser også at alder, aldersforskjeller og hvorvidt man bor i by eller bygd kan ha sammenheng med skilsmisser i likekjønnede par.

Kilde: SSB, Ekteskap og skilsmisser, tabeller 10160 og 10162.

####Flertallet er positive til likekjønnet ekteskap Det store flertallet i befolkningen støtter at likekjønnede bør kunne inngå ekteskap. Det er noe høyere oppslutning om borgerlig enn kirkelig ekteskap for likekjønnede par.

####Utvikling over tid Over tid ser vi at oppslutningen om at likekjønnede bør kunne gifte seg borgerlig har gått fra 67 prosent enig i 2008 til 86 prosent enig i 2026. Økningen skyldes i hovedsak at en større andel nå svarer helt enig, ikke bare litt enig. For kirkelig ekteskap har andelen som er enig økt fra 51 prosent til 74 prosent i samme periode.

Fra 2022 til 2026 er det en økning blant de som støtter borgerlig ekteskap for to av samme kjønn, mens det ikke er noen økning i støtten til kirkelig ekteskap. Fra 2022 til 2026 er det en svak, men signifikant økning i andelen som svarer at de er uenig i at to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken.

####Kvinner er i større grad positive enn menn Menn er i mindre grad enige enn kvinner i at likekjønnede bør kunne gifte seg. Det er også noe variasjon etter landsdel, der Rogaland, Telemark og Agder skiller seg ut med lavere andeler som er enige.

Det er noe lavere andel som er enige blant de yngste og eldste aldersgruppene, sammenlignet med de øvrige aldersgruppene

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er:

1. To av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn.
2. To av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken på lik linje med to av motsatt kjønn.

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare. Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen: På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Flertallet har godt forhold til familie

Uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, har de aller fleste et godt forhold til sine foreldre og søsken. Blant bifile og transpersoner er det en noe lavere andel som beskriver forholdet til familien som bra.

Flere bifile og transpersoner har dårlig forhold til familie

En større andel bifile og transpersoner oppgir å ha et dårlig forhold til sine foreldre og søsken, enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.

Gjennomgående er det en lav andel som har brutt kontakt med familien, men også dette er noe mer vanlig blant transpersoner enn cispersoner og blant bifile menn sammenlignet med homofile og heterofile menn.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Bifile menn oppga i størst grad at de unngår å være åpne med familien

På tvers av gruppene er det ganske høye andeler som oppga at de unngår å være åpen med familien. Blant homofile og bifile menn var andelene henholdsvis 20 prosent og 54 prosent. Blant lesbiske kvinner og bifile kvinner var det henholdsvis 16 prosent og 44 prosent som unngår å være åpen. Blant disse gruppene var forskjellene signifikante etter kontroll for bakgrunnsvariabler.

Ikke signifikante forskjeller for transpersoner

Blant transkvinner, transmenn og ikke-binære transpersoner var det om lag 1 av 3 som oppga at de unngikk å være åpne overfor familien, men her var forskjellen mellom gruppene stort sett ikke signifikante.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Det er få transpersoner som har svart på disse spørsmålene, så svarene fra disse gruppene må tolkes med forsiktighet.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

I overkant av 2000 barn bor med likekjønnede foreldre som er gift eller i partnerskap

Tall fra SSB viser at det pr. 1. januar 2025 var i overkant av 2000 barn i alderen 0-17 år som bor med likekjønnede foreldre som er gift eller er registrerte partnere. Av disse har i overkant 1900 barn foreldre som er kvinner, og om lag 200 barn to menn som foreldre.

Antageligvis representerer disse tallene bare en liten del av barn som har likekjønnede foreldre. Tallene fra SSB gjelder kun felles barn og biologiske-/særkullsbarn som er registrert bosatt på samme adresse som de likekjønnede foreldrene. Barn som er registrert bosatt med den andre av de biologiske foreldrene og bor hos et likekjønnet par for eksempel annenhver uke, er ikke medregnet. Disse tallene gir derfor ikke fullstendig oversikt over antall barn som har foreldre med samme kjønn.

Kilde: Tall bestilt fra SSB.

Heterofile kvinner og menn har de høyeste andelene som rapporterer at de har barn. Homofile menn skiller seg ut ved at kun 8 prosent hadde barn.

Blant blant mennene i utvalget oppga 66 prosent heterofile menn å ha barn, 8 prosent blant homofile menn og 41 prosent blant bifile menn. Forskjellene var signifikante etter kontroll for bakgrunnsfaktorene.

Blant kvinnene oppga rundt halvparten blant heterofile kvinner at de hadde barn, 27 prosent av lesbiske og 20 prosent av bifile kvinner. Forskjellen mellom heterofile og lesbiske kvinner var signifikant etter kontroll for bakgrunnsfaktorer.

Tar vi utgangspunkt i kjønnsidentitet, ser vi at blant cispersoner, binære transpersoner og ikke-binære transpersoner i utvalget, var andelene på rett under 40 prosent. Her var ingen signifikante forskjeller etter kontroll for bakgrunnsfaktorer.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Et mindretall er enige i at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre

Et mindretall av respondentene i holdningsundersøkelsen er enige i at barn tar skade av å vokse opp med enten to menn eller to kvinner.

Utvikling over tid

Andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre har sunket fra 21 prosent i 2008, til 13 prosent i 2026. Ser vi på andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to lesbiske kvinner som foreldre, har den beveget seg fra 17 prosent i 2008 til 12 prosent i 2026. Det har vært nokså stabilt fra 2022 til 2026 i andelen som sier seg enig i disse påstandene.

Andelen som er uenig i påstanden om lesbisk foreldreskap er skadelig har økt fra 54 til 74 prosent fra 2008 til 2022, og fra 50 til 72 prosent for homofilt foreldreskap som skadelig i samme periode.

Sammenlignet med tidligere er det færre som svarer "verken enig eller uenig" nå, noe som tyder på at flere har dannet seg en klar mening.

Forskjeller mellom grupper i befolkningen

Menn oppgir i større grad enn kvinner at de er enige i at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre. Geografi, alder og utdanningsnivå henger også sammen med holdninger til homofile og lesbiske foreldre.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov?

1. Barn tar skade av å vokse opp med to lesbiske kvinner som foreldre
2. Barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen

På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

####De aller fleste er enige i at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov De aller fleste er enige i at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov, 78 prosent av befolkningen er enige i dette utsagnet i 2026.

####Utvikling over tid Andelen som mener at lesbiske og homofile foreldre fullt ut kan ivareta barns behov har økt over tid. I 2008 var 61 prosent av befolkningen enige og i 2026 er 78 prosent enige i utsagnet. Fra 2022 er det en økning i andelen som er uenige, fra 7 prosent i 2022 til 12 prosent i 2026. Over tid er det en nedgang i andelen som svarer "verken enig eller uenig". Dette føyer seg inn i et mønster på tvers av holdningsspørsmål om lhbt+-personer over tid, der flere tar tydelig stilling

Holdninger varierer med kjønn, alder og geografi

Det er en høyere andel blant kvinner enn blant menn som er enige i påstanden. Det er også en del variasjon på tvers av fylker, der Oslo skiller seg ut med en noe høyere andel som er enige i påstanden enn andre fylker. Når det gjelder alder, er det den høyeste andelen som er enig i påstanden i aldersgruppen 40-49 år.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov?

• Barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

####Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

####Om lag 60 prosent av befolkningen er enige i at transpersoner er like godt egnet til å oppdra barn som andre Spørsmålet om transpersoner som foreldre ble inkludert i undersøkelsen i 2026. Halvparten av befolkningen er helt enige i at transpersoner er like godt egnet til å oppdra barn som andre. Samlet er 61 prosent helt eller litt enige i utsagnet. 21 prosent er uenige, og 5 prosent svarer vet ikke.

####Kvinner og menn har ulikt syn på transpersoner som foreldre Kvinner og menn vurderer utsagnet nokså ulikt. Blant menn er rundt halvparten uenige på tvers av aldersgrupper, men for kvinner varierer holdningene noe mer med alder. 80 prosent av unge kvinner under 30 år er enige, mens andelen synker med alder, til 60 prosent for eldre kvinner (70 år+).

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Statsministeren bør ikke delta i Pride-markeringer

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

####Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

####Befolkningen er delt i synet på surrogati Omtrent halvparten av befolkningen mener surrogati bør tillates i Norge: 16 prosent oppgir at de er helt enige, mens 11 prosent er litt enige. 23 prosent er uenig. En del velger enten midtpunktet, som her kan være et uttrykk for at man ikke tar klar stilling, eller svarer "vet ikke".

Spørsmålet om homofile menn bør kunne benytte surrogati i utlandet gir nokså stor spredning i svar. Siden utsagnet er negativt formulert, betyr det å svare enig at man ikke støtter påstanden. Til sammen er 27 prosent uenig. Nesten én av fem har ikke tatt klar stilling, og 11 prosent er usikre.

####Kjønnsforskjeller I spørsmålet om surrogati i Norge består kjønnsforskjellene i at menn fordeler seg mer jevnt utover svarskalaen enn kvinner. Et flertall av kvinner (52 prosent) er enige i at surrogati bør tillates, mot 44 prosent blant menn, og flere menn enn kvinner velger de andre svaralternativene. Forskjellene er ikke store, men statistisk signifikante.

I spørsmålet om homofiles rett til å benytte surrogati, er det klarere kjønnsforskjeller. Like mange menn og kvinner er usikre eller svarer midtpunktet, mens menn i mindre grad støtter at homofile bør kunne benytte surrogati (det vil si sier seg enig i utsagnet).

Holdninger til surrogati har endret seg noe over tid

Støtten til at surrogati bør tillates i Norge har økt fra 36 prosent i 2008 til 48 prosent i 2026, men falt med 3 prosentpoeng fra 2022 til 2026. Nedgangen er statistisk signifikant. Både andelen enige og andelen uenige har økt noe.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er:

1. Homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet (at en kvinne bærer fram et
2. Surrogati i ordnede former bør tillates i Norge

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

####Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

Et flertall er positive til assistert befruktning

Et flertall i befolkningen er enige i påstanden om at assistert befruktning er en etisk forsvarlig praksis: 64 prosent er helt enige og 11 prosent er litt enige. 7 prosent er uenige og 7 prosent er usikre.

Det er også et klart flertall som mener at lesbiske par bør ha samme rett til assistert befruktning som heterofile par: 60 prosent er helt enige, mens 14 prosent er litt enige. 8 prosent er helt uenige i denne påstanden.

Når det gjelder spørsmålet om eggdonasjon og sæddonasjon bør sees som etisk sett det samme, er det noe færre som svarer helt enig og noen flere som er litt enige og usikre sammenlignet med de to andre spørsmålene. Det er likevel et flertall som er enig i påstanden til sammen.

####Utvikling over tid Over tid er det flere som støtter lesbiske par sin rett til assistert befruktning, og enig-andelen har økt jevnt over tid. I 2008 var spørsmålet mer polariserende; 44 prosent var enige og 38 prosent var uenige, mens det i dag er 74 prosent som er enige og 13 prosent som er uenige. Andelen som svarer verken enig eller uenig er svakt synkende, altså er det flere som tar stilling, mens omtrent like mange som før er usikre.

På spørsmålet om eggdonasjon og sæddonasjon bør sees på som det samme, ser vi ikke den samme jevnt økende kurven for enig-andel som på flere andre holdningsspørsmål. Flere sa seg enige i 2008 enn i 2013. Det er heller ikke en økning i enig-andelen fra 2022 til i dag. Det samme gjelder utsagnet om assistert befruktning i seg selv er etisk forsvarlig. Det er altså ikke flere som ser på assistert befruktning som etisk forsvarlig i dag sammenlignet med for fire år siden.

Om datagrunnlaget Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om disse påstandene?

1. Lesbiske par bør ha samme rett til assistert befruktning som heterofile par
2. Assistert befruktning er etisk forsvarlig
3. Eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

####Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

####Over halvparten støtter nedfrysing av egg og sæd ved kjønnsskifte Nesten halve befolkningen mener personer som skal gjennomgå kjønnsskifte bør få fryse ned egg/sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn. Legger vi til de som er litt enige, er det 58 prosent som støtter dette. 18 prosent er uenige.

####Flere er enige nå enn tidligere Tilslutningen til dette har økt jevnt over tid, fra første gang spørsmålet ble stilt i 2013. Den gang var 33 prosent enige, mot nærmere 60 prosent i 2026. Færre enn før velger midtpunktet, og noe færre enn før er usikre i spørsmålet. Spørsmålet er noe mer polarisert i 2026 enn i 2022. Det er en økning både i enig-andel og uenig-andel.

####Tydelige forskjeller etter kjønn og alder Det er tydelige forskjeller etter kjønn og alder. Rundt 20 prosentpoeng skiller enig-andelen for menn og kvinner. Andelen som er enig er synkende med alder, både for kvinner og for menn. Det er en del variasjon på tvers av fylker, der Oslo skiller seg ut med noe høyere andel som er enig enn resten av landet. Det er relativt små forskjeller etter utdanningsnivå.

Hvorvidt man selv har kontakt med lhbt-personer, innvirker også sterkt. Blant de som månedlig eller oftere har kontakt med skeive, er 66 prosent enige og 13 prosent uenige, mens blant de som aldri har kontakt med skeive er andelen 28 prosent enige og 43 prosent uenig.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om disse påstandene? Personer som skal skifte kjønn bør få lov til å fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.

####Holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet Et mindretall i befolkningen uttrykker at de ville hatt problemer med at deres eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil. Til sammen uttrykker 14 prosent at de ville hatt problemer med det; 6 prosent er enige og 8 prosent oppgir at de er litt enige.

For spørsmålet om å ha et eget barn som er transperson, eller et barn som verken identifiserer seg som jente eller gutt, er befolkningen mer delt. Om lag halve befolkningen ville ikke sett dette som et problem. 30 prosent av befolkningen oppgir at det ville vært problematisk dersom deres eget barn var transperson, og 34 prosent oppgir det samme dersom barnet deres var ikke-binært (verken identifiserer seg som jente eller gutt). I overkant av 10 prosent oppgir at de verken er enige eller uenige, og 10 prosent svarer at de ikke vet eller ikke vil svare på spørsmålet.

####Menn mer skeptiske enn kvinner Menn uttrykker i større grad at de er enige i at de ville hatt problemer med at deres egne barn hadde vært skeive enn kvinner. Menn i aldersgruppene 40-49, 50-59 og 60-69 uttrykker gjennomgående mindre grad av skepsis enn både yngre og eldre menn. Vi ser noe av det samme mønsteret for kvinner.

####Forskjeller mellom fylker Det er forskjeller i holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet etter fylke. Rogaland, Telemark og Agder peker seg ut med høyere andeler som uttrykker at det ville vært problematisk for dem dersom deres barn var skeive.

####Negative holdninger kan være et uttrykk for bekymring Negative holdninger til å ha et skeivt barn reflekterer ikke nødvendigvis negative holdninger til skeive, men kan innebære at en kan være bekymret for hvordan skeive barn blir møtt av andre.

Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er:

1. Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil
2. Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn var transperson
3. Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn verken identifiserte seg som jente eller gutt

Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.

Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".

Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.

Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.

Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.

Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.

Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.