Familie, foreldreskap og barn

Flertallet har godt forhold til familie

Uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, har de aller fleste et godt forhold til sine foreldre og søsken. Blant bifile og transpersoner er det noe færre som beskriver forholdet til familien som bra.

Flere bifile og transpersoner har dårlig forhold til familie

Flere bifile og transpersoner oppgir å ha et dårlig forhold til sine foreldre og søsken, enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.

Gjennomgående er det få som har brutt kontakt med familien, men også dette er noe mer vanlig blant transpersoner enn cispersoner og blant bifile menn sammenlignet med homofile og heterofile menn.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Bifile menn oppga i størst grad at de unngår å være åpne med familien

På tvers av gruppene er det ganske høye andeler som oppga at de unngår å være åpen med familien. Blant homofile og bifile menn var andelene henholdsvis 20 prosent og 54 prosent. Blant lesbiske kvinner og bifile kvinner var det henholdsvis 16 prosent og 44 prosent som unngår å være åpen. Blant disse gruppene var forskjellene signifikante etter kontroll for bakgrunnsvariabler.

Ikke signifikante forskjeller for transpersoner

Blant transkvinner, transmenn og ikke-binære transpersoner var det om lag 1 av 3 som oppga at de unngikk å være åpne overfor familien, men her var forskjellen mellom gruppene stort sett ikke signifikante.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Det er få transpersoner som har svart på disse spørsmålene, så svarene fra disse gruppene må tolkes med forsiktighet.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn

Totalt var det 19 988 par som giftet seg i 2023, og av dem var det 424 likekjønnede par. Etter en nedgang under pandemien i 2020 og 2021, har det vært en økning i inngåtte ekteskap blant likekjønnede par de siste årene. Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn.

Flere lesbiske enn homofile par skiller seg

Siden 2010 har det vært en overvekt av kvinnelige par i skilsmissestatistikken for likekjønnede. 85 kvinnelige par skilte seg i 2023, mot 44 par bestående av menn. Ser vi på antallet ekteskap mot antallet skilsmisser, har kvinnelige par noe høyere skilsmisserate enn menn.

Kvinner gifter seg statistisk sett i yngre alder enn det menn i likekjønnede par gjør, og dette kan bidra til den noe høyere skilsmisseraten. Forskning fra 2022 viser også at alder, aldersforskjeller og hvorvidt man bor i by eller bygd kan ha sammenheng med skilsmisser i likekjønnede par.

Kilde: SSB, Ekteskap og skilsmisser, tabeller 10160 og 10162.

3 av 4 mener likekjønnede par bør kunne gifte seg i kirken

Holdningene til likekjønnet ekteskap har blitt mer positive hver gang holdningsundersøkelsen om lhbti-personer har blitt gjennomført, men holdningene er ulike blant menn og kvinner, og avhenger av om det gjelder borgerlig ekteskap eller kirkelig vielse. I 2008 var 51 prosent enige i at to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken, og i 2022 hadde andelen økt til 74 prosent.

Det er kjønnsforskjeller i holdninger til kirkelig vielse, hvor 66 prosent av menn og 84 prosent av kvinner støttet dette i 2022. Befolkningen er generelt mer positiv til borgerlig ekteskap enn til kirkelig vielse for likekjønnede par. Selv om rettigheter som felles ekteskapslov er vunnet kan negative holdninger utgjøre en barriere mot å realisere rettighetene.

Påstanden i undersøkelsen var "To av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn". Svaralternativene 'litt enig' og 'helt enig' har blitt slått sammen til 'enig' og 'litt uenig' og 'helt uenig' har blitt slått sammen til 'uenig'.

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

1 693 barn bor med likekjønnede foreldre som er gift eller i partnerskap

Tall fra SSB viser at det pr. 1. januar 2022 var nærmere 1 700 barn i alderen 0-17 år som bor med likekjønnede foreldre som er gift eller er registrerte partnere. Av disse har 1 528 barn foreldre som er kvinner, og 165 barn har menn som foreldre. Antageligvis representerer disse tallene bare en liten del av barn som har likekjønnede foreldre. Tallene fra SSB gjelder kun felles barn og biologiske-/særkullsbarn som er registrert bosatt på samme adresse som de likekjønnede foreldrene. Barn som er registrert bosatt med den andre av de biologiske foreldrene og bor hos et likekjønnet par for eksempel annenhver uke, er ikke medregnet. Disse tallene gir derfor ikke fullstendig oversikt over antall barn som har foreldre med samme kjønn.

Kilde: Tall bestilt fra SSB.

Hovedbildet er at det er blant heterofile kvinner og menn, er de høyeste andelene med barn. Homofile menn skilte seg ut ved at kun 8 prosent hadde barn.

Blant blant mennene i utvalget oppga 66 prosent heterofile menn å ha barn, 8 prosent blant homofile menn og 41 prosent blant bifile menn. Forskjellene var signifikante etter kontroll for bakgrunnsfaktorene.

Blant kvinnene oppga rundt halvparten blant heterofile kvinner at de hadde barn, 27 prosent av lesbiske og 20 prosent av bifile kvinner. Forskjellen mellom heterofile og lesbiske kvinner var signifikant etter kontroll for bakgrunnsfaktorer.

Tar vi utgangspunkt i kjønnsidentitet, ser vi at blant cispersoner, binære transpersoner og ikke-binære transpersoner i utvalget, var andelene på rett under 40 prosent. Her var ingen signifikante forskjeller etter kontroll for bakgrunnsfaktorer.

Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.

Les om datagrunnlaget i rapporten.

Flertallet er uenige i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn eller to lesbiske kvinner som foreldre

Flertallet av respondentene i holdningsundersøkelsen i er uenige i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn eller to lesbiske kvinner som foreldre. Andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre har sunket fra 21 prosent i 2008, til 13 prosent i 2022. Ser vi på andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to lesbiske kvinner som foreldre, har den beveget seg fra 17 prosent i 2008 til 13 prosent i 2022.

Menn oppgir i større grad enn kvinner at de er enige i at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre.

Geografi, alder og utdanningsnivå synes også å ha en sammenheng med holdninger til homofile og lesbiske foreldre. Det er færrest som mener at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre i Oslo, blant de i 40-årene og blant personer med lang høyere utdanning.

Spørsmålet lød: "Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov: Barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'enig'. Svaralternativene 'svært positiv' og 'positiv' ble slått sammen til 'positiv'.

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

Stadig flere mener lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov

Andelen som mener at lesbiske og homofile foreldre fullt ut kan ivareta barns behov har økt over tid. I 2008 var 61 prosent av befolkningen enig og i 2022 var 76 prosent enig i påstanden.

Også her har kvinner mer velvillige holdninger enn menn. I aldersfordelingen kan vi se at de mellom 30 og 49 er mest positive til at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns interesser og behov. I aldersgruppen 30-49 år er 82 prosent enige i påstanden, og i de eldste og yngste aldersgruppene, er rundt 70 prosent enige.

Spørsmålet lød " Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: Barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'uenig'.

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

1 av 5 menn mener at barn ikke bør ha likekjønnede fosterforeldre

I 2022 svarer 20 prosent av menn i holdningsundersøkelsen at de synes barn som trenger fosterhjem ikke bør bli flyttet til et hjem med likekjønnede foreldre. Til sammenligning oppgir 10 prosent av kvinner det samme.

Andelen som er enige i utsagnet varierer etter landsdel. I Nord-Norge og på Sørlandet, inkludert Vestfold og Telemark, er 18 prosent enige i påstanden, mens i Oslo er 13 prosent enige.

Spørsmålsformuleringen var "Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov: "barn i fosterhjem bør ikke plasseres i hjem med likekjønnede foreldre". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. 'Helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og tilsvarende har 'litt uenig' og 'helt uenig' blitt slått sammen til 'uenig'. Spørsmålet var nytt i 2017.

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

Holdninger til surrogati har endret seg noe de siste årene

Holdninger til påstanden "homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet» er noe endret fra 2013 til i dag: 30 prosent og 26 prosent mente dette i henholdsvis 2013 og 2022. Flere menn, 30 prosent, enn kvinner, 22 prosent, er negative til homofile menn som bruker surrogatordninger i utlandet, men for begge kjønn steg andelen som er enig i at surrogati i ordnede former bør tillates i Norge fra 36 prosent i 2008 til 51 prosent i 2022.

Vi vet ikke om ulikheten i svarene på de to påstandene om surrogati skyldes at den ene påstanden eksplisitt dreier seg om homofile menn, mens den andre er mer generell. Det kan for eksempel være større enighet i at dersom surrogati forekommer, så bør det skje i ordnede former i Norge, og ikke i utlandet. Vi vet ikke hvor mange likekjønnede par som har brukt surrogatitjenester i utlandet.

Spørsmålene lød " Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander: Homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet (at en kvinne bærer fram et barn for dem)" og "Surrogati i ordnede former bør tillates i Norge". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'uenig'.

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

3 av 4 støtter at eggdonasjon er tillatt

Sammenlignet med holdninger til surrogati, er det en større andel av befolkningen som er enig i at eggdonasjon bør være tillatt i Norge på lik linje med sæddonasjon. Dette innebærer at i et par der begge er kvinner, kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.

Befolkningens støtte til lovlig eggdonasjon økte mellom 2017 (62 prosent) og 2022 (71 prosent). Det er naturlig å anta at lovliggjøringen av eggdonasjon i 2021, og den politiske debatten som pågikk i årene før den trådte i kraft, har påvirket befolkningens holdninger. Andelene i befolkningen som støttet at eggdonasjon skulle være tillatt var på 55 prosent i 2008 og 53 prosent i 2013.

Mens eggdonasjon var ulovlig i Norge fram til 2021, har sæddonasjon vært tilgjengelig siden 1930-tallet.

Spørsmålet lød " Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Eggdonasjon bør være tillatt i Norge på lik linje med sæddonasjon". Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig', 'helt uenig' og 'usikker'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' har blitt slått sammen til 'enig', og 'helt uenig' og 'litt uenig' til 'uenig'.

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.

Holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet

I holdningsundersøkelsen fra 2022 uttrykker 16 prosent at de ville hatt problemer med at deres eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil, mot 65 prosent som svarer at de ikke ville hatt problem med det. Det er flere som er skeptiske til å ha et barn som er transperson, likevel svarer over halvparten at de er uenige i at de ville hatt problemer med det. 16 prosent svarer også at de verken er enig eller uenig i påstanden. Menn er i større grad negative til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet enn kvinner.

I befolkningen svarer videre at 41 prosent at barn fra en tidlig alder kan vite hvilken seksuell orientering det har og 38 prosent at barn fra en tidlig alder kan vite om de identifiserer seg som et annet kjønn enn det ble født med.

Respondentene ble spurt om hva de ville ha syntes om å ha et ikke-heterofilt barn eller et barn som ikke identifiserte seg med kjønnet de ble tildelt ved fødsel. I spørreskjemaet ble kategoriene definert slik:

"Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil"

"Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn var transperson"

"Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn ikke identifiserte seg som verken jente eller gutt"

Svaralternativene var 'helt enig', 'litt enig', 'verken enig eller uenig', 'litt uenig' og 'helt uenig'. Svaralternativene 'helt enig' og 'litt enig' ble slått sammen til 'enig', og svaralternativene "helt uenig" og "litt uenig" ble slått sammen til "uenig".

I april 2022 gjennomførte Opinion AS på oppdrag fra Bufdir en undersøkelse i befolkningen om holdninger til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære og interkjønnpersoner.

Holdningsundersøkelsen var i stor grad en reproduksjon av undersøkelser gjennomført av Normann Anderssen og Hilde Slåtten i 2008 og 2013, og av Opinion på oppdrag fra Bufdir i 2017. Det ble lagt vekt på å beholde så mange spørsmål med den originale spørsmålslyden som mulig, men noen spørsmål ble fjernet eller omskrevet av hensyn til nytteverdi og forståelighet. Noen nye spørsmål ble lagt til i 2017 og 2022.

1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, og 1 250 personer svarte på hver av undersøkelsene i 2013 og 2017. I 2022 besvarte 1 305 personer undersøkelsen. Undersøkelsen har representative utvalg og kan brytes ned på kjønn, alder, landsdel og utdanningsnivå.