Arbeidsliv
De fleste skeive opplever støtte på arbeidsplassen, og er åpne om sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet på jobb. Samtidig er det stor variasjon mellom ulike grupper av skeive når det gjelder erfaringer med trakassering og diskriminering i arbeidslivet.
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Arbeidsmiljø
De fleste skeive oppgir at opplever støtte på arbeidsplassen, men det er også relativt mange som har opplevd negative kommentarer, oppførsel og holdninger rettet mot personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Kilde
Anderssen m.fl. (2021)
Opplevelser av negativ oppførsel på arbeidsplassen
Andel som har opplevd ulike negative kommentarer, oppførsel og holdninger på arbeidsplassen minst en gang de siste 5 årene, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Opplevelse av støtte på arbeidsplassen
Andel som opplever støtte på arbeidsplassen, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Holdning til å jobbe med transperson
Grad av enighet i påstanden "Det ville være vanskelig å arbeide sammen med en transperson", etter kjønn og landsdel. 2022
Trakassering og negative kommentarer
Flertallet av lhb-personer svarer at de ikke har opplevd negative kommentarer, oppførsel eller trakassering på grunn av deres seksuelle orientering på jobb. Det er stor variasjon mellom ulike grupper av skeive, og særlig transpersoner er utsatt.
Negative kommentarer eller oppførsel på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet
Andel lhbt-personer som har opplevd negative kommentarer eller oppførsel på arbeidsplassen fordi de er lesbisk, homofil, bifil eller transperson de siste 5 årene. 2020
Trakassering på arbeidsplassen
Andel lhbt-personer som har blitt trakassert i jobbsammenheng minst en gang de siste 12 månedene, etter hvem som utøvde trakasseringen. 2020
Erfaringer med diskriminering
Det er stor variasjon mellom ulike grupper av skeive når det gjelder erfaringer med diskriminering i arbeidslivet. Transpersoner rapporterer i større grad enn cispersoner at de har vært utsatt for diskriminering.
Diskriminering i jobbsøking eller på jobb
Andel som har følt seg diskriminert fordi de er lhbt-person i jobbsøking eller på jobb, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Opplevd diskriminering på arbeidsplassen, etter form for diskriminering
Andel lhbt-personer som de siste 5 år har opplevd å bli diskriminert på arbeidsplassen på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, etter form for diskriminering. 2020
Henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda
Arbeidsliv er et av samfunnsområdene hvor Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda mottar mange veiledningshenvendelser og klagesaker når det gjelder diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Les mer om henvendelser og saker til LDO og Diskrimineringsnemnda i Bufdirs artikkel om hatkriminalitet og diskriminering mot lhbt+-personer.
Sysselsetting blant lhbt-personer
Vi har et svakt tallgrunnlag for å si noe om sysselsetting blant skeive. Tallene vi har, indikerer at homofile menn og lesbiske kvinner har samme eller høyere arbeidsdeltakelse som heterofile menn og kvinner. Bifile kvinner har lavest arbeidsdeltakelse, men har også den største andelen som er i utdanning.
Sysselsetting og utdanning blant lhbt-personer
Andel som er i lønnet arbeid eller under utdanning/skole, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Åpenhet på arbeidsplassen
En relativ høy andel bifile menn og kvinner og transmenn oppgir at de unngår å være åpen på arbeidsplassen. Tallgrunnlaget for transpersoner er usikkert.
Unngå å være åpen på arbeid
Andel som unngår å være åpen på arbeid. 2020.
Åpenhet på arbeidsplassen oppleves som et dilemma
Rapporten "Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, men jeg vil ikke være usynlig" beskriver transpersoner og personer med kjønnsinkongruens sine erfaringer med arbeidslivet i statlig tariffområde. Flertallet av informantene var åpne på arbeidsplassen, og mange hadde gode erfaringer med det. Likevel er et hovedfunn i rapporten at informantene befinner seg i et åpenhetsdilemma. På den ene siden kan åpenhet føre til støtte og tilpasning på arbeidsplassen, men samtidig uønsket synliggjøring og økte muligheter for trakassering og diskriminering.
Flere av informantene fortalte om erfaringer med trakassering på arbeidsplassen, i form av feil bruk av pronomen blant ledere og kollegaer over tid, ubehagelige spørsmål om kjønnsbekreftende behandling og seksualitet, samt antitransholdninger blant kollegaer.
Rapporten viser også at tidspunktet for å komme ut på arbeidsplassen var knyttet til andre faktorer, som for eksempel at prøvetiden var over, pensjonen var opptjent og innføringen av vern mot diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. De kvalitative intervjuene viser behovet for gode ledere og et godt arbeidsmiljø, samt støttende og allierte kollegaer. Dette kan gjøre det enklere å komme ut og være åpen.
Kilde
Lundeberg m.fl., 2024
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (red.) (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Lundberg, C.S., Sørlie, A., Egeland, C. og Solberg, A.G. (2024). «Jeg vil ikke ha oppmerksomhet, men jeg vil ikke være usynlig». AFI-rapport;2024:09. Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet-storbyuniversitetet.
Opinion (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill?
Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no