Oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse.

Studien undersøker hvordan kommunalt barnevern jobber med oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse.

Metode

Studien bygger på et omfattende og variert datamateriale, med både kvantitative og kvalitative data. Det kvantitative materialet omfatter en spørreundersøkelse til kommunale barnevernstjenester (107 av 226 svar) og en dokumentanalyse av 162 nemndsavgjørelser og 53 dommer. Utvalget i spørreundersøkelsen vurderes som representativt. Det kvalitative materialet består av intervjuer med foreldre, samarbeidspartnere og tiltaksutviklere, samt 15 fokusgrupper med til sammen 81 ansatte i barnevernstjenesten. Dataene er analysert ved hjelp av anerkjente statistiske metoder, kvantitativ innholdsanalyse og tematisk analyse.

Hovedfunn

Studien viser at oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse har fått økt oppmerksomhet, men at praksis varierer betydelig mellom barnevernstjenestene. Oppfølgingen består ofte av kontrolltiltak, samtaler og veiledning om foreldrerollen og samvær, mens støtte til foreldrenes egen livssituasjon, endringsarbeid og tilbakeføring er mindre vektlagt. Kriseoppfølgingen rett etter omsorgsovertakelse fremstår ofte som utilstrekkelig.

Barnevernets doble rolle som både støtteinstans og vurderingsmyndighet gjør oppfølgingsarbeidet krevende. Selv om mange tjenester har rutiner, mangler ofte systematiske planer og evalueringer, noe som fører til varierende og lite koordinert oppfølging. Tjenester med spesialiserte team har gjerne mer strukturert oppfølging.

Studien viser også forskjeller mellom grupper. Mødre får oftere oppfølging enn fedre, og foreldre med minoritetsbakgrunn og nedsatt kognitiv fungering får oftere oppfølging, men ikke alltid tilstrekkelig tilpasset. Generelt er oppfølgingen i for liten grad tilpasset foreldrenes ulike behov og forutsetninger.

Foreldrene beskriver omsorgsovertakelsen som en alvorlig livskrise preget av sorg, tap og usikkerhet. Mange opplever informasjonen som uklar og mangelfull, særlig om veien videre og muligheter for tilbakeføring. Oppfølgingen oppleves ofte mer som kontroll enn støtte, og flere står uten nødvendig krise- og sorghjelp. Der oppfølgingen fungerer godt, kjennetegnes den av tilgjengelige fagpersoner, gode relasjoner og individuelt tilpasset støtte.

Arbeidet med tilbakeføring er ofte svakt strukturert, med få konkrete planer og mål. Oppfølgingen før, under og etter tilbakeføring er ofte mangelfull og dårlig koordinert mellom involverte tjenester. Samlet viser studien at oppfølgingen av foreldre etter omsorgsovertakelse varierer i kvalitet og innhold, og at det er behov for bedre koordinering, systematikk og individuell tilpasning gjennom hele forløpet.

Vurderinger og anbefalinger

Det må gis et umiddelbart oppfølgingstilbud til foreldre ved fratakelse av barn, og tydelige og etterprøvbare mål i oppfølgingsplaner. Videre bør det gis samværsoppfølging som styrker relasjonen mellom barn og foreldre, også fra familievernet. Barnevernstjenestens ansvar for aktiv og koordinert oppfølging må tydeliggjøres, og det må gis likeverdig oppfølging med hensyn til kjønn, språk, kultur, sosioøkonomisk situasjon og funksjon. Det må lages et koordinert oppfølgingsløp ved tilbakeføring, og det må jobbes videre med kunnskapsutvikling, dvs. utvikling av nasjonale indikatorer, rapportering og prioritering av forskning og følgeevaluering av oppfølgingsarbeidet og av nye modeller for foreldreoppfølging.