Kommunenes arbeid med å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Del av prosjektet Kompetansetilbud til kommunenes forebyggende arbeid på oppvekstfeltet.

Kartleggingen undersøker hvordan kommuner forstår og jobber med forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

Metode

Kartleggingen omfatter a) en kvalitativ casestudie i 14 strategisk utvalgte kommuner, til sammen 37 informanter, og b) dybdeintervjuer med 7 ledere av barnevernstjenester og 9 ledere av barnevernsinstitusjoner. Kartleggingen omfatter også en c) spørreundersøkelse til alle landets kommuner og ledere av barnevernsinstitusjoner. Spørreundersøkelsen fikk 133 fullførte svar, hvor det er svar fra fra ca 35 prosent av alle kommuner, mens svarandelen innen ulike roller i kommunene varierer mellom 12 og 16 prosent. Blant institusjonsledere er svarprosenten 45 for private og 23 for statlige institusjoner. Frafallsanalysen viser at deltakende kommunene skiller seg statistisk signifikant fra øvrige kommuner med hensyn til størrelse, sentralitet og økonomi. Svarandelen er generelt særlig lav i Nord-Norge.

Hovedfunn

Barne- og ungdomskriminalitet er først og fremst er en utfordring for større kommuner. Kriminaliteten forstås hovedsakelig som symptom på andre problemer, som for eksempel omsorgssvikt, fattigdom og levekårsutfordringer, utenforskap, mobbing og problemer på skolen. Forebyggingen er som oftest integrert i det ordinære forebyggende arbeidet og gjennom etablerte samarbeidsarenaer.

Flere utfordringer blir identifisert: digitale arenaer, der voksne har lite innsyn og kontroll, benyttes til rekruttering til kriminelle miljøer, og sosial tilhørighet og kriminalitet glir ofte over i hverandre. Det er vanskelig å komme tidlig nok inn, og manglende informasjonsdeling og samarbeid mellom tjenestene og mangel på gode tiltak overfor unge med sammensatte behov. Det kan være særskilt krevende når det gjelder barn under 15 år, samtidig som foreldrene kan være fraværende eller lite villige til å samarbeide.

Suksessfaktorer kan være tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid, gode relasjoner til ungdommene, fritidstilbud og inkludering, sammen med foreldrestøtte og foreldrenettverk. Det etterlyses fra alle hold mer kompetanse og veiledning. Bruken av eksterne kompetansemiljøer er relativt begrenset, og består hovedsakelig av kurs og foredrag, og sjelden mer langsiktig kompetanseutvikling.

Vurderinger og anbefalinger

Konkrete anbefalinger for statlig nivå er å tydeliggjøre hva som forventes av kommunene og krav om planforankring, legge til rette for bedre informasjonsdeling mellom tjenestene, styrke kunnskapen om digital kriminalitet og avklare tjenestenes handlingsrom på digitale arenaer. Videre anbefales det å innrette tilskudds- og finansieringsordninger for å støtte langsiktig og lokalt forankret forebygging og å tette igjen overgangen til ettervern og voksentjenester. På kommunalt nivå foreslås det å se kriminalitetsforebygging i sammenheng med det universelle forebyggende arbeidet, å styrke det praktiske samarbeidet mellom barnevern, SLT-koordinator og politiråd, og å forankre arbeidet i ledelsen og i kommunens planverk. Det anbefales å prioritere tidlig identifisering av risiko og tverrfaglig samhandling som kompetanse, og å bruke interkommunalt samarbeid for å redusere sårbarhet i mindre kommuner.