Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Forskning om samfunnsmessige konsekvenser av at barn og unge vokser opp i et digitalt samfunn. Systematisk litteratursøk med sortering.

Forfattere: Borge, Tiril C. | Nguyen, Lien | Berg, Rigmor C. | Lidal, Ingeborg Beate
Utgitt av FHI i 2026

Formålet med denne kunnskapsoppsummeringen er å utforske hva som finnes av forskning om de samfunnsmessige konsekvensene av at barn og unge vokser opp i et gjennomgripende digitalisert samfunn.

Metode

Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen systematisk litteratursøk med sortering, basert på internasjonale metodeanbefalinger for kartleggingsoversikter, og søkte etter litteratur, gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte deres relevans i henhold til inklusjonskriteriene. En begrensing ved et systematisk litteratursøk med sortering er at de inkluderte publikasjonene vanligvis hverken leses i fulltekst eller vurderes for metodisk kvalitet. En slik oppsummering inkluderer heller ikke analyser eller synteser av studienes forskningsresultater, eller vurdering av tillit til den samlede dokumentasjonen, slik en systematisk oversikt gjør.

Hovedfunn

Populasjonen i studiene var barn og unge i alle aldre, men ungdom så ut til å være den mest undersøkte gruppen. Den digitale eksponeringen, eller konteksten, som studiene undersøkte var svært variert, men generell bruk av skjerm/digitale medier samt sosiale medier var hyppigst undersøkt.

Denne kunnskapsoppsummeringen viser at det finnes mye forskning om konsekvenser av at barn og unge vokser opp i et digitalisert samfunn, men områdene undersøkt er skjevfordelt, med mest forskning på psykisk helseutfall. Utfall på samfunnsnivå er i mye mindre grad undersøkt, og det er behov for forskning om konsekvenser knyttet til blant annet samfunnsengasjement og deltagelse til arbeidslivet.

Basert på de inkluderte studiene, ser det ut til å være flere kunnskapshull knyttet til samfunnsmessige konsekvenser av en digital oppvekst. Dette gjelder særlig områder som tillit til digital informasjon, samfunnsengasjement, strukturelle endringer, bruk av kunstig intelligens i skole og hverdag, demokrati, tilknytning til arbeidslivet og rekruttering til kriminalitet. Mye av forskningen på konsekvenser av en digital oppvekst, ser også ut til å vektlegge individuelle utfall som psykisk helse og læring. Det ser derfor ut til å være behov for mer kunnskap om konsekvenser for grupper, institusjoner og samfunnet som helhet.