Gutter og menns likestillingsutfordringer. Oppsummering av innspill fra ungdom.

Formål

Dette notatet oppsummerer innspillene fra organisasjoner og fylkeskommunale ungdomsråd om gutter og unge menns likestillingsutfordringer. Oppsummeringen er laget på oppdrag fra Bufdir, og rapporten skal inngå som kunnskapsgrunnlag i Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med å lage en Stortingsmelding om hvordan fremme likestilling blant gutter og unge menn.

Metode

Bufdir hadde ansvaret for å innhente barn og unges erfaringer og engasjerte Redd Barna til å fasilitere et innspillsmøte, og til å lage denne rapporten. Bufdir sto for rekruttering av ungdomsorganisasjoner og ungdomsråd. Til sammen var det 20 unge i alderen 14-33 år (19 gutter og en jente) som deltok. Ungdommene kom fra ulike fylkeskommunale ungdomsråd, og fra en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner. Utvalget er geografisk spredt, og representerer ikke gutter og unge menn fra ulik sosio-økonomisk bakgrunn. Dette kan trolig påvirke noen av refleksjonene, perspektivene og anbefalingene som kommer frem i rapporten. Barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsråd som ikke hadde anledning til å delta på innspillsmøte, fikk mulighet til å gi skriftlige innspill, og vi mottok fire skriftlige innspill.

Hovedfunn

Likestilling forstås primært som like muligheter for alle, basert på rettferdighet – ikke som likhet i utfall. Det handler ikke bare om kjønn, men også om klasse, bosted, legning, funksjonsevne og andre livsbetingelser. Likestilling skal gjelde på tvers av arenaer som skole, helse, fritid og arbeidsliv, og oppfattes ikke som et «kappløp» mellom kjønn. Unge beskriver kryssende forventninger - moderne idealer om å være likestilt og emosjonell, men samtidig sterke tradisjonelle krav om prestasjon, styrke og forsørgerrolle. Det er liten aksept for å vise sårbarhet, normbrudd kan føre til å bli stemplet som «feminin», «homo» eller sosialt irrelevant. Mannsrollen oppleves som rigid og prestasjonsorientert, med klare konsekvenser for psykisk helse, tilhørighet og livsvalg. Unge er opptatt av likestillingsutfordringer som vold og diskriminering mot skeive, og trange maskulinitetsnormer som begrenser gutters handlingsrom. Videre er de opptatt av likestillingsutfordringer knyttet til psykisk helse, ensomhet og at gutter i mindre grad søker hjelp. De opplever at skolen belønner «jentetypisk» atferd, og at gutter gjør det dårligere, og oftere faller ut av skolen. De unge var også opptatt av at gutter oftere omtales som voldsutøvere heller enn ofre, og at digitale miljøer kan forsterke press, kroppsidealer og ekstreme kjønnsnormer.

Vurderinger og anbefalinger

Unges anbefalinger og forslag til en bedre likestillingspolitikk for gutter og unge menn er å starte tidlig og jobb forebyggende. Skole og utdanning må tilpasses bedre til gutter, og psykisk helse- og hjelpetilbud må styrkes. Videre må stereotype kjønnsroller utfordres, og det må skapes trygge fritids- og fellesskapsarenaer. Ikke minst må det gjøres tiltak i digitale medier ved bedre regulering av algoritmer, styrket kildekritikk, tiltak mot ekstreme nettmiljøer og kroppspress, samt bruk av sosiale medier til positiv likestillingsformidling. I tillegg er ungdommenes innspill til prioriteringer i arbeidet med Stortingsmeldingen at gutter har behov for en mer variert og inkluderende skole som gir gutter mestring, reduserer frafall og tar gutters likestillingsutfordringer på alvor. Det må gis seksualitets- og likestillingsundervisning basert på en nasjonal, helhetlig og dialogbasert modell som forebygger vold, diskriminering og trange kjønnsnormer. Myndighetene må legge bedre til rette for at unge selv kan delta i organisasjonsliv og politikkutvikling, og det må gjøres systematisk arbeid for å redusere presset på gutter om å være forsørger, dominante og følelsesmessig lukkede.