Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Oppvekstsvilkår og kriminalitet blant barn og unge. En paraplyoversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Forfattere: Hestevik, Christine Hillestad | Borge, Tiril C. | Nøkleby, Heid | Johansen, Trine Bjerke
Utgitt av FHI i 2026

Denne rapporten gir en oversikt over viktige faktorer som hemmer eller fremmer en god oppvekst, og viser også sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer for kriminalitet blant barn og unge i alderen 0–24 år. Rapporten er laget på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Rapporten er en oversikt over systematiske oversikter, en såkalt paraplyoversikt, og oppsummerer resultater fra et stort antall primærstudier.

Hovedfunn

Sentrale risikofaktorer for oppvekstvilkår var psykiske vansker, lavt selvbilde, rusbruk, atferdsproblemer, foreldres psykiske uhelse, familiedysfunksjon, økonomiske belastninger og negativ jevnaldrendepåvirkning. Viktige beskyttelsesfaktorer var sterke psykososiale og kognitive ressurser, god sosial kompetanse, gode skoleprestasjoner, foreldrevarme, støttende foreldre–barn-relasjoner, positiv foreldrepraksis, skoletrivsel, gode vennskap og sosial støtte. Økt risiko for barne- og ungdomskriminalitet var knyttet til psykiske vansker og rus på individnivå, belastninger i familien, samt kriminelle jevnaldrende og levekårs-utfordringer i nærmiljøet. Gode relasjoner i skolen og tillit til samfunnsinstitusjoner fremsto som beskyttende. Faktorer som så ut til å ha gjennomgående betydning på tvers av ulike utviklingsområder for barn og unge er familiens sosioøkonomiske status, foreldre–barn-relasjonen, foreldrenes psykiske helse, samt barnas og ungdommenes forhold til venner og jevnaldrende.

Vurderinger og anbefalinger

Forskerne peker på at oppvekstvilkår og risiko for kriminalitet påvirkes av et bredt spekter av forhold på individ-, familie-, skole-, nærmiljø- og samfunnsnivå. Familie- og foreldreforhold, inkludert sosioøkonomi, peker seg særlig ut som sentrale på tvers av mange utfall. Også relasjoner til jevnaldrende, skoletilhørighet, sosial samhørighet, psykisk helse og psykososiale og kognitive ressurser har betydning gjennom hele oppveksten. Forskerne mener at funnene tyder på at det er behov for tidlige, helhetlige og koordinerte tiltak, både universelle og målrettede, på tvers av barn og unges hverdagsarenaer.