Effekter av et digitalt læringsverktøy på elevers kunnskap om vold, overgrep og barnevernet. En randomisert kontrollstudie ved norske barneskoler.
Formål
Formålet med studien er å undersøke hvilken effekt bruk av det digitale verktøyet «Jeg vet» i skolen kan ha for barns kunnskap om vold, overgrep og om barnevernet. Studien gir også kunnskap om hvilke erfaringer elever og lærere har med bruk av «Jeg vet». Studien er gjort på oppdrag fra Bufdir.
Metode
Studien er en effektstudie (RCT) med elever i 2.–7. klasse fra 23 skoler. Utvalgte klasser ble delt i henholdsvis testgrupper, hvor det ble undervist i «Jeg vet» to ganger gjennom skoleåret, og kontrollgrupper som ikke fikk denne undervisningen. Utvalget omfatter til sammen 5160 elever og 280 lærere. Det ble utviklet spørreskjemaer for både elever og lærere, for å måle effekter av undervisningen. Datamaterialet er analysert i flere trinn. Fafo har i tillegg gjort en kvalitativ studie av hvordan bruk av «Jeg vet» opplevdes av lærere og elever ved hjelp av dybdeintervju med lærere, gruppeintervju med barn, og to runder med observasjon i klasserom.
Hovedfunn
Resultatene fra studien viser på overordnet nivå at bruk av «Jeg vet» har moderate, men statistisk signifikante effekter på de yngste elevenes kunnskap temaene og for læreres trygghet. Fafo trekker særlig fram at bruk av «Jeg vet» øker elevenes samlede kunnskap om vold i hjemmet, seksuelle overgrep og om hva barn kan gjøre. Det er ingen signifikant økning i samlet kunnskap om barnevernet, men en tydelig reduksjon i elevenes frykt for barnevernet, på alle trinnene. Bruk av «Jeg vet» har klare positive effekter på lærernes motivasjon og trygghet i undervisning om vold og overgrep. Lærere som har brukt «Jeg vet» uttrykker bekymring for færre elever i klassen, men når bekymringer først er til stede, øker sannsynligheten for at de meldes videre, særlig på småtrinnet. I den kvalitative studien fant Fafo at «Jeg vet» opplevdes som et brukervennlig læringsverktøy, som ikke krever store forberedelser, og som ga en tydelig og trygg ramme for undervisning om sensitive temaer. Bruk av “Jeg vet” bidro også til felles diskusjoner i lærerkollegiet og større oppmerksomhet rundt at vold og overgrep skjer og mulig bekymring for elever.
Fafo konkluderer med at selv om effektene på individnivå er moderate, er funnene betydningsfulle i et folkehelseperspektiv. «Jeg vet» er et universelt tiltak som kan nå hele elevgrupper, slik at de samlede effektene av generell bruk av verktøyet kan bli store. Det gjelder for eksempel å senke terskelen for å si fra og å redusere frykt og usikkerhet knyttet til hjelpeapparatet. Økt trygghet hos lærere gir et bedre grunnlag for å vurdere og følge opp bekymringer på en mer presis og ansvarlig måte. Studien gir dermed et godt empirisk grunnlag for å vurdere effekten av et konkret undervisningsverktøy, på et område av avgjørende betydning for barns trygghet, helse og rettigheter.
Vurderinger og anbefalinger
Fafo peker også på behov for videre forskning på betydningen av klassemiljø ved bruk av tiltak som dette, og behov for universell utforming av tiltaket overfor et bredt elevmangfold. Det er også behov for mer langsiktige forskningsdesign for å se på om tiltak som dette bidrar til varig endring, og om implementering på systemnivå, det vil si hva som er nødvendig for å motivere skoleledere, skoleeiere og andre beslutningstagere til at denne type tiltak tas i bruk.