Erfaringer og konsekvenser av ustabile omsorgsplasseringer, slik barn selv opplever det. En kunnskapsoppsummering.
Formål
Formålet med oppdraget er å skaffe ny kunnskap om barns opplevelse av midlertidighet i omsorgssituasjonen og konsekvenser av midlertidighet etter en omsorgsplassering i regi av barnevernet. Denne kunnskapsoppsummeringen skal fremskaffe kunnskap om hva vi allerede vet om hvordan barn opplever å bo i midlertidighet utenfor foreldrehjemmet etter en omsorgsovertakelse. Oppsummeringen er laget på oppdrag fra Bufdir.
Metode
Kunnskapsoppsummeringen ble gjennomført som en scoping review, en metode som gir en systematisk og oversiktlig fremstilling av tilgjengelig litteratur innen et bestemt tema eller fagfelt. Denne tilnærmingen egner seg godt når temaet ennå ikke er grundig gjennomgått, eller er av kompleks eller heterogen karakter. Kunnskapsoppsummeringen gjennomgår forskning gjort i perioden 2014-2024 om barns erfaringer med, og opplevde konsekvenser av, å bo i midlertidighet etter en omsorgsplassering. Kun studier der barn deltar som informanter er inkludert, hvilket er en styrke i denne sammenhengen. Det vitenskapelige materialet består av 123 kvalitative og 54 kvantitative artikler, mens 13 studier kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Det er også inkludert fire metaanalyser.
Hovedfunn
Barn opplever midlertidighet og ustabilitet i omsorgsplassering som svært vanskelig, og ustabile omsorgsplasseringer har betydelige negative konsekvenser på kort og lang sikt. Antallet omsorgsplasseringer er den faktoren som har tydeligst innvirkning på trivsel sammenlignet med alle andre kontekstvariabler. Oppsummert viser studiene at gode og trygge relasjoner er helt avgjørende for stabilitet og trivsel under og etter omsorgsplassering, og at kvaliteten på relasjonene har stor betydning for barnas langsiktige tilpasning og livskvalitet.
Forskningen viser forhøyet risiko for psykiske helseutfordringer hos omsorgsplasserte barn generelt - ofte som følge av tidligere traumer, ustabile omsorgsforhold og mangel på sosial støtte før og under plasseringen. Videre viser forskningen at de negative effektene av ustabil omsorgsplassering strekker seg inn i voksenlivet, men viser også bemerkelsesverdig motstandskraft hos barn og unge.
Særlig tre temaer er sentrale i barn og unges opplevelse av barnevernstjenesten: fosterhjemmets betydning, barn og unges stemmer, og ettervern som ikke prioriteres. Mangelen på kontinuerlig, adekvat støtte og ressurser er et gjennomgående funn. Det avdekkes et gjennomgående spenningsforhold mellom barns rett til deltakelse og systemets evne til å legge til rette for meningsfull involvering. Meningsfull brukermedvirkning er ikke en standard prosedyre, men en relasjonell praksis som krever et skifte i maktforhold og holdninger fra ansatte.
Ustabilitet og mangel på faglig kontinuitet og emosjonell støtte er de største hindringene for å fullføre utdanningen. Den negative virkningen av hyppige flyttinger og skolebytter har klare effekter på ungdommenes psykososiale helse, trivsel og konsentrasjon, mens langsiktige virkninger av mangelfull skole og utdanning er dårligere jobbmuligheter og andre former for marginalisering i voksen alder. Ungdom i offentlig omsorg og som er i strafferettslige tiltak opplever systemiske svikt som fører til kronisk minoritetsstress, stigmatisering og kriminalisering på kort sikt. På lang sikt undergraver dette trygg identitetsdannelse, psykisk helse og mulighetene for en normal voksenutvikling.
Varige konsekvenser av ustabilitet i omsorgen er økt forekomst av psykiske helseplager, vansker med å etablere og opprettholde relasjoner, vedvarende utsatthet på områder som utdanning, arbeid, økonomi og bolig. Samtidig beskriver flere studier identitetsmessige og strukturelle konsekvenser som kan ha langvarig innvirkning. Opplevelser av stigma knyttet til barnevernserfaringen kan påvirke selvbilde og sosial deltakelse. For ungdom med minoritets- og urfolksbakgrunn kan plasseringsbrudd innebære tap av språk, kultur og nettverk, noe som kompliserer identitetsutviklingen ytterligere. Enkelte studier viser også økt risiko for kontakt med rettssystemet og beskriver utilstrekkelig støtte for unge med funksjonsnedsettelser i overgangen til voksenlivet.
Vurderinger og anbefalinger
Samlet sett viser kunnskapsoppsummeringen at ustabile omsorgsplasseringer kan ha konsekvenser som strekker seg langt utover barndommen og ungdomstiden. Dette understreker betydningen av å sikre stabile omsorgsløsninger og målrettede tiltak som kan styrke unges støtte- og mestringsgrunnlag både under og etter barnevernets omsorg – og dermed bidra til bedre og mer bærekraftige livsvalg i voksen alder.