Følgeforskning av nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK).

Formål

Formålet med evalueringsoppdraget har vært å innhente kunnskap om hvordan NASAK arbeider i tråd med sitt mandat om å styrke barnevernet, familievernet, og krisesentrene når det gjelder å kunne tilby et likeverdig tilbud til samiske brukere av disse tjenestene i Norge. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Studien bygger på urfolksperspektiver og har lagt vekt på dialog med NASAK, samtidig som informanter ble rekruttert blant ansatte og relevante tjenester i områder med samisk befolkning. Evalueringen omfattet også sekundærmålgrupper og samarbeidspartnere. Følgeforskningen ble gjennomført med et dialogbasert design.

Forskerne baserte seg hovedsakelig på semistrukturerte intervjuer, og digitale videointervjuer ble brukt for å nå informanter på tvers av geografiske områder. Fysiske intervjuer ble gjennomført individuelt og i gruppe. Intervjuene fant sted i lukkede møterom, og noen ble gjort av to forskere i par for å styrke dialogen og håndtere sensitive tema. Forskerne gjennomførte fysiske besøk hos NASAK i Karasjok, Røros og Oslo for å observere arbeidsmiljø, samhandling og materielle rammer.

Prosjektet benyttet også data fra en digital spørreskjemaundersøkelse gjennomført i 2023 blant alle krisesentrene i Norge. I analysen har forskerne fulgt prinsippene for tematisk analyse, med åpen koding og gruppering av temaer. Memoarbeid (feltnotater) hadde til hensikt å bidra til transparens og utvikling av konsistente kategorier, mens triangulering av datakilder styrket troverdigheten i funnene.

Hovedfunn

Evalueringen av NASAK viser at senteret på kort tid har etablert seg som et operativt fagmiljø med et bredt spekter av aktiviteter. NASAK har utviklet kurs, veiledningsopplegg og metodiske verktøy, og bidratt med bistand i enkeltsaker og omfattende nettverksarbeid mot barnevern, familievern og krisesentre. Den desentraliserte organiseringen med hovedkontor i Karasjok og utekontorer i Tromsø, Røros og Oslo gir lokal tilstedeværelse og mulighet for tillitsbygging, men skaper samtidig utfordringer knyttet til isolasjon, ressursknapphet og geografiske hull – særlig i områder med lule-, pite-, marka- og sjøsamisk befolkning. Et sentralt funn er det forskerne beskriver som et misforhold mellom mandatets bredde og NASAKs ressurser. Senteret har høy faglig kompetanse, men mangler kapasitet til å dekke alle oppgaver. Forskerne har identifisert udekte behov innen lule-/markasamisk språk, krisesenterfeltet, statlig barnevern og digital kompetanse. Klinisk arbeid, som er nedfelt i sentrets mandat, kan bidra til praksisnærhet, men binder ifølge forskerne samtidig opp kapasitet som kunne vært brukt til bredere nasjonale oppgaver.

Tjenestene som utgjør NASAKs primærmålgrupper rapporterte om stor variasjon i deres erfaring med samiske brukere. Et sentralt problem var manglende identifisering av samisk tilhørighet, noe som skyldes usikkerhet om hvordan man kan spørre uten å krenke. Kultursensitivitet som en generell tilnærming/prinsipp er viktig med tanke på makt og historie, men kan bidra til usynliggjøring av samiske særtrekk og behov. Språkbarrierer og mangel på tolker eller samiskspråklige ansatte fremstod som en betydelig utfordring, særlig i møte med samiskspråklige barn. Krisesentrene ble funnet å ha begrenset kjennskap til NASAK og så behov for brobygging og tillitsarbeid. Samarbeid med sekundærmålgrupper og kompetansemiljøer er etablert, men fremstår delvis uformalisert, og tydeligere rolleavklaringer ble etterlyst. Rapportens overordnede konklusjon er at NASAK har lykkes med å bli synlig og relevant, men at mandatets bredde utfordrer kapasiteten.

Vurderinger og anbefalinger

I rapporten anbefaler forskerne å tydeliggjøre hva «nasjonalt» innebærer, vurdere organisatorisk plassering (for eksempel direkte under Bufdir), avgrense eller prioritere mandatet, og tilpasse ressurser til oppgavene gjennom styrket bemanning, flere utekontor og digital satsing.