Likestillingsmotstand – kjønn, internett og demokrati. En tilstandsanalyse 2026.

Formål

Analysen gir et statusbilde av hvordan kvinner og menn, jenter og gutter, stiller seg til likestillingsdebatten i 2026. Den belyser hvor kvinner og menn finner informasjon om nyheter og samfunnsaktuelle tema og i hvilken grad de ytrer sine meninger. Analysen ser også på hvordan og i hvor stor grad kvinner og menn er med på å forme samfunnet gjennom politikk i dag.

Metode

Analysen er i hovedsak basert på statistikk, som er hentet fra ulike nasjonale spørreundersøkelser og SSB.

Hovedfunn

Det er stor oppslutning om likestilling i Norge, men også tendenser til endring og større forskjeller mellom kvinner og menn, særlig blant de yngre. Mens nærmere 75 prosent av kvinner mellom 15-29 år mener at likestillingspolitikken bør føres videre, mener kun 36 prosent av menn i samme aldergruppe det samme. Dette kan henge sammen med en opplevelse av hvem likestillingspolitikken er til for. Nesten halvparten av unge menn er enige i at likestillingspolitikken i dag hovedsakelig er til fordel for kvinner, mens 18 prosent av kvinnene mener det samme. Hvordan vi forholder oss til viktige samfunnstemaer, som likestilling, kan henge sammen med mediebruk. Det er noen kjønnsforskjeller i mediebruk, blant annet hvilke sosiale medier vi bruker for å lese nyheter, og i hvilken grad vi faktasjekker om det vi faktisk leser er sant. Netthets bidrar til et trangere ytringsrom, særlig for kvinner. I et likestillingsperspektiv er det viktig at både kvinner og menn er med på å forme samfunnet gjennom politikk. Tilstandsanalysen peker på et paradoks: i Norge stemmer kvinner i større grad enn menn, men er i mindre grad representert i folkevalgte organer.