Kartlegging av CRPD i relevante høyere utdanninger i Norge.

Formål

Kartleggingen skal gi svar på hvordan og i hvilket omfang CRPD er tatt inn i relevante høyere utdanninger, samt gi innspill til tiltak for å heve kompetansen om CRPD i utdanningene.

Metode

Det ble gjort intervjuer med ansatte i Bufdir, HK-dir, Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enheter for Helse og sosial og for Lærerutdanning., og dybdeintervjuer med studie­programledere, emneansvarlige, undervisningsledere og studiedekaner. Videre ble det utført dokumentanalyse i Soria og ChatGPT med noen avgrensede og forhåndsbestemte søkeord, og holdt workshop med deltakere fra UH-sektoren for å identifisere tiltak.

Hovedfunn

Kunnskapen om CRPD er gjennomgående lav på tvers av fagmiljøer og utdanningsnivåer, med noen unntak. Kjennskap til konvensjonen er ofte på et overordnet nivå, og CRPD knyttes ofte til tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse.Utdanningene berører ofte tematikk som er relevant for CRPD (som universell utforming, likestilling, likeverd, medvirkning og rettigheter), men som regel uten eksplisitt referanse til konvensjonen. Det er store variasjoner i kjennskap og integrering, både mellom og innen institusjoner. Utdanninger som leder til brukernære tjenester innlemmer i større grad CRPD i sin undervisning. Både undervisere og studenter viser interesse for tematikken når den blir introdusert for dem i regi av dette oppdraget, men kartleggingen viser at det ikke er noen systematisk bevisstgjøring om CRPD i undervisningsmiljøene.

Identifiserte barrierer er manglende kjennskap og kompetanse blant undervisere. Utdanningene er allerede "faglig mettet" og det er vanskelig å finne plass til CRPD uten at noe annet må ut. Fravær av krav om å undervise om CRPD i nasjonale retningslinjer og forskrifter. CRPD oppleves som abstrakt og vanskelig å operasjonalisere, og inkludering av CRPD er ofte avhengig av enkeltpersoners initiativ.

Vurderinger og anbefalinger

Som kortsiktige tiltak foreslås å inkludere CRPD i emne- og undervisningsplaner, formidle eksisterende CRPD-ressurser til UH-sektoren og gjennomføre interne kurs/seminarer om CRPD for undervisningspersonale. Videre forslås å bruke eksterne gjesteforelesere med CRPD-kompetanse, motivere studenter på relevante utdanninger til å undersøke CRPD-relevant tematikk, samt å pilotere digitale minikurs og veiledere.

Tiltak som vil ta lenger til er å etablere strategisk forankring av CRPD i institusjonelle planer,og utvikle nasjonale digitale kompetansepakker om CRPD. Det bør startes etter- og videreutdanningstilbud med CRPD-fokus, og tverrfaglige studentprosjekter og samarbeid med kommuner og brukerorganisasjoner. UHR og HK-dir bør være koordinatorer for felles praksis og retningslinjer, og det bør igangsettes insentivordninger som premierer å innlemme CRPD i undervisningen. Tiltak med langt tidsperspektiv er å Inkludere CRPD i nasjonale rammeverk og forskrifter, innføre krav om rapportering på CRPD-integrering i utdanning. Flere må motiveres til å ha CRPD som tema i FoU-arbeid, videre bør nye CRPD-relaterte valgemner og innhold i eksisterende emner utforskes, og det må skapes felles nasjonale arenaer for erfaringsdeling og beste praksis.