Metoder for vurdering av skikkethet ved ansettelse av personer som skal jobbe med barn og unge. En flermetodisk systematisk oversikt.

Formål

Formålet med oversikten er å kartlegge forskningsbaserte metoder og verktøy for vurdering av skikkethet og personlig egnethet, utover faglig kompetanse, hos personer som skal ansettes i stillinger med ansvar for barn og unge. Oversikten besvarer tre spørsmål: Hvilke metoder og verktøy er beskrevet i forskningslitteraturen, og hva kjennetegner dem? Hva er kvaliteten, eller(psykometriske egenskaper, ved verktøyene? Hva er erfaringer med bruk av disse metodene og verktøyene? Oppsummeringen er laget på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Det ble gjennomført en flermetodisk systematisk oversikt hvor studier som beskrev, eller evaluerte metoder eller verktøy for vurdering av skikkethet hos voksne med ansvar for barn, ungdommer og unge voksne ble inkludert. I tillegg ble studier om erfaringer med slike metoder eller verktøy inkludert. For å identifisere relevante studier ble det utførte litteratursøk i flere databaser., og det ble totalt funnet ti studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Noen studier ble kvalitetsvurdert med sjekklister, men fordi de fleste studiene var svært heterogene og i stor grad deskriptive, var det ikke mulig å kvalitetsvurdere alle inkluderte studier. For disse studiene ble metodiske begrensinger diskutert i forskergruppa, og omtales kort i diskusjonen. På grunn av studienes heterogenitet ble det vurdert at det ikke var hensiktsmessige å foreta hverken kvantitative, kvalitative eller flermetodiske synteser. Både kvantitative og kvalitative resultater blir derfor presentert narrativt.

Hovedfunn

Studiene omhandler ulike kontekster, inkludert barnevern, skole og frivillige organisasjoner, og flere ulike metoder for å vurdere skikkethet. Studiene om erfaringer fra blant annet ledere i barnevern, skoleledere og rektorer, ga et inntrykk av at metoder eller vektøy for vurdering av skikkehet ofte er lite standardiserte. Praksis ser ut til å være dominert av politiattest og referansesjekk, noe som har lav treffsikkerhet for å identifisere risiko. Flere studier peker på behovet for mer helhetlige vurderinger som kombinerer faglig kompetanse, personlige egenskaper, relasjonell kompetanse og etisk dømmekraft. Screeningsinstrumentet Abel Assessment for Sexual Interest viste potensiale til å identifisere personer med seksuell risiko. Instrumentet er imidlertid ikke tilsrekkelig dokumentert etter internasjonale standarder, det mangler ekstern validering og har metodiske begrensninger, men kan eventuelt vurderes som ett element i en flertrinns vurderingsprosess ved ansettelser. Studiene viste at opplæring av personer som skulle delta i ansettelsesprosesser ofte var mangelfull, og noen studier rapporterte om utfordringer knyttet til blant annet uklare prosedyrer eller rutiner for hvordan vurderer søkere.

Vurderinger og anbefalinger

Vår vurdering er at forskningen gir et svært begrenset og fragmentert kunnskapsgrunnlag for metoder og verktøy som vurderer skikkehet i ansettelsesprosesser for personer som søker å jobbe med barn og unge. Overføringsverdien av de inkluderte studiene til norsk kontekst er usikker, da majoriteten av studiene er fra USA og flere er eldre enn ti år. Vi identifiserte ingen prospektive studier som undersøker verktøyenes evne til å predikere uønsket atferd, og ingen studier som belyser jobbsøkeres opplevelser av screening. Dette representerer et betydelig kunnskapshull. Videre forskning bør utvikle og teste robuste, etisk forsvarlige metoder som kombinerer vurdering av faglig kompetanse og personlige egenskaper, og som kan implementeres i norske rekrutteringsprosesser. Det er også behov for studier som belyser arbeidsgiveres og jobbsøkeres erfaringer med slike metoder, og for nasjonale kartlegginger av gjeldende praksis. Skikkethetsvurdering bør forstås og praktiseres som en kontinuerlig prosess som strekker seg utover ansettelsesøyeblikket, og inngå i et bredere system av forebyggende tiltak for å sikre barns trygghet og rettigheter.