Klimaendringer og klimarelaterte hendelser: betydningen for likestilling og sosial ulikhet. En systematisk kartleggingsoversikt.

Formål

Hensikten med prosjektet er å kartlegge og beskrive eksisterende empiriske forskningsstudier som undersøker hvordan klimaendringer og klimarelaterte hendelser påvirker likestilling og sosial ulikhet. Videre skal kartleggingen identifisere utvalgte befolkningsgrupper sine erfaringer med klimaendringene og klimarelaterte hendelser, og identifisere mulige kunnskapshull og behov for ytterligere forskning om temaet. Kunnskapen som fremsettes i kartleggingsoversikten brukes i Miljødirektoratets arbeid med Norges første nasjonale klimasårbarhetsanalyse.

Den systematiske kartleggingsoversikten er gjennomført av FHI på oppdrag fra Bufdir og Miljødirektoratet.

Metode

FHI utførte et systematisk litteratursøk etter studier publisert mellom 2015 og 2025 i relevante databaser, ved hjelp av en forhåndsutviklet og fagfellevurdert søkestrategi. Dette søket ble supplert med søk i flere andre kilder. Blant annet gjennomgikk FHI nettsidene til relevante nordiske organisasjoner og forskningsinstitutter. I tillegg samarbeidet FHI med DESTINY konsortium, som assistert av kunstig intelligens, utarbeider et forskningskart over empirisk forskning om helsekonsekvensene av klimaendringer.

Både kvantitative og kvalitative studier som undersøker betydningen av klimarelaterte hendelser på sosial ulikhet og likestilling er inkludert.

Den systematiske kartleggingsoversikten er utarbeidet i tråd med internasjonale metodeveiledere for systematiske kartleggingsoversikter.

Hovedfunn

FHI konkluderer med at ingen av de inkluderte studiene hadde til hensikt å eksplisitt undersøke klimaendringenes og klimarelaterte hendelser betydning for likestilling, men klimarelaterte hendelser ser ut å forsterke allerede eksisterende forskjeller i sosial ulikhet. Påvirkningen av klimarelaterte hendelser på sosial ulikhet er avhengig av både eksponeringen, individuelle faktorer og tilpasningskapasitet. Videre ser de fysiske og psykiske belastningene under og etter en klimarelatert hendelse ut til å være sosialt skjevt fordelt.

Funnene tyder på at befolkningsgruppene som rammes hardest av ulike klimarelaterte hendelser er eldre, personer med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, personer med psykiske lidelser, personer eller familier med lavinntekt, minoriteter, leietakere, ugifte eller aleneboende, og personer med svake nettverk. Eldre peker seg ut som den mest utsatte gruppen.

Videre peker kartleggingen på at de som allerede har begrenset tilgang til informasjon, offentlige tjenester, transportmuligheter, universelt utformede løsninger og helsetjenester blir ytterligere sårbare en klimarelatert hendelse rammer. Disse barrierene kan fungere som forsterkningsmekanismer som kan forverre eksisterende ulikheter i samfunnet under klimarelaterte hendelser. Varslings- og informasjonssystemer kan både utjevne og skape ulikhet, men myndighetenes informasjons- og tiltaksanbefalinger nådde i mindre grad fram til språklige minoriteter, enkelte eldre og personer med lav digital tilgang eller kompetanse.

Vurderinger og anbefalinger

FHI sine anbefalinger for videre forskning er økt forskningsinnsats om klimaendringenes betydning for sosial ulikhet og likestilling, og flere studier om klimaendringenes betydning for sosial ulikhet og likestilling i høyinntekstland. FHI vurderer videre at det er behov for mer primærforskning fra Norge og Norden om hvilke faktorer som er relevant for sosial sårbarhet og likestilling i møte med klimaendringene, hvordan de ulike faktorene samhandler, og ulike befolkningsgruppers kapasitet til klimatilpasning. Økt bruk av standardiserte definisjoner og operasjonaliseringer av eksponeringer og risikofaktorer vil gjøre det mulig å sammenstille resultater på tvers av geografiske områder og målgrupper.

Sentrale anbefalinger for praksis er at strategier for å utjevne sosial ulikhet i klimaarbeidet må være både stedssensitive og sosialt målrettede. FHI anbefaler at klimatiltak bør rettes mot flere aspekter samtidig: redusere eksponering, dempe sårbarhet og styrke tilpasningskapasitet. Strategier bør ha et særlig fokus på grupper som ser ut til å være særlig utsatt for klimaendringer, blant annet personer med språkutfordringer, funksjonsnedsettelser, svak eller uavklart juridisk status, kjønnsminoriteter og personer med begrenset tilgang til sosialtjenester.

FHI påpeker at funnene må brukes med varsomhet, da begrensningene i den eksisterende forskningslitteraturen setter begrensninger for hva kartleggingsoversikten kan konkludere med.