Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelser - en registerbasert kartlegging.

Formål

Formålet med oppdraget er å kartlegge de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier, samt å identifisere ulike typer funksjonsnedsettelser, herunder kroniske sykdommer, ved å bruke registerdata. Kartleggingen er gjennomført på oppdrag fra Bufdir.

Metode

SSB bruker registerdata både til å finne grupper av personer med funksjonsnedsettelser og til å måle økonomiske levekår. Tilnærmingen i rapporten er ikke å lage én operasjonell definisjon av funksjonsnedsettelser, men å heller lage en liste med flere definisjoner som forsøksvis skal identifisere ulike typer funksjonsnedsettelser. En referansegruppe bestående av forskere, eksperter og registereiere har bidratt med innspill og diskusjoner underveis i prosjektet.

Hovedfunn

SSB sammenligner de økonomiske levekårene i husholdninger der det bor personer med funksjonsnedsettelser, med øvrige husholdninger. Kartleggingen legger vekt på familier med barn, men husholdningene skiller seg ved om det er barn eller voksne som har funksjonsnedsettelse.

Det er stor variasjon mellom de ulike gruppene med funksjonsnedsettelser. Blant familier med barn står parfamilier økonomisk sterkere enn aleneforeldre, både i hele befolkningen og blant husholdninger med funksjonsnedsatte. Samtidig viser bildet at forskjellen mellom alle parfamilier og husholdninger der det er barn eller voksne med funksjonsnedsettelser er større blant parfamilier. Blant aleneforeldre med et barn med funksjonsnedsettelse er det noe lavere andel lavinntekt enn blant alle aleneforeldre med barn under 18 år, men forskjellene er små, og lavinntektsandelen er likevel over dobbelt så høy som befolkningen i sin helhet. Blant aleneforeldre som selv har funksjonsnedsettelse er det høyere andel med lavinntekt og lavere median inntekt for mange grupper.

Blant eneforsørgere hvor det er forsørgeren selv som har en funksjonsnedsettelse er det flere med lavinntekt, de har lavere medianinntekt, mindre formue, høyere andel som mottar bostøtte og sosialhjelp. Blant eneforsørgere hvor det er barn med funksjonsnedsettelser er det mindre forskjeller i andel med lavinntekt, og det er færre med lavinntekt om det er barn med funksjonsnedsettelser i husholdningen sammenliknet med alle eneforsørgerhusholdninger. I husholdninger hvor det er par med barn, og en av de voksne har funksjonsnedsettelse, er det merkbart større forskjeller. I alle gruppene, basert på funksjonsvurderinger, inkludert utviklingshemming og diagnoser assosiert med kognitiv funksjonsnedsettelse, er det markant høyere andel med lavinntekt og lavere medianinntekt enn i andre grupper.

Vurderinger og anbefalinger

SSB har tre anbefalinger for fremtidige analyser og kartlegginger: Inklusjon av flere typer datakilder for å identifisere personer med funksjonsnedsettelse som ikke har vært tilgjengelige i dette prosjektet. Videreutvikling av metoder og definisjoner gjennom at det utføres en systematisk evaluering av mulige variasjoner av hver definisjon, og grundigere analyser av enkelte definisjoner. Slike justeringer kan bidra til å fange den gruppen man er ute etter å identifisere på en bedre måte. Videre anbefaler de å kombinere definisjoner på tvers av dimensjonene funksjonsvurdering, ytelse/tjenestemottak og tilstand for å kunne identifisere noen typer funksjonsnedsettelse bedre. I en videreutvikling av gruppedefinisjoner anbefaler SSB at man inkluderer interesseorganisasjoner og eksperter på spesifikke funksjonsnedsettelser.

SSB anbefaler at en slik kartlegging gjennomføres hvert 2. eller 3. år for å oppdage endringer og trender. Det anbefales at neste kartlegging også kan se på økonomiske levekår over flere år for utvalgte grupper.