Betydningen av koronapandemien for oppvekst og likestilling. Sluttrapport.
Formål
Dette er siste rapporten fra forskningsprosjektet «Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling». Formålet med prosjektet har vært å kartlegge hvilke konsekvenser pandemien har hatt for oppvekstsvilkår til barn og unge, og for likestilling i familier og for enkeltpersoner. Formålet til sluttrapporten er å oppsummere og diskutere funnene fra de ulike delstudiene, og se disse i sammenheng på tvers av metoder og forskningsspørsmål. Studien er gjennomført på oppdrag fra Bufdir.
Metode
De ulike delstudiene har benyttet flere datakilder og metodiske tilnærminger. Seks av delstudiene har benyttet spørreundersøkelser rettet mot ulike bruker-/målgrupper. I tillegg er det gjennomført kvalitative intervjuer med relevante grupper. Det er også benyttet beskrivende analyser, samt regresjonsmodeller og vekstkurver for å estimere trender og utviklingstrekk.
Hovedfunn
Overordnet er det lite som tyder på at koronapandemien har hatt en negativ effekt på majoriteten av barn og unges oppvekstsvilkår, eller voksnes yrkesdeltakelse og likestilling i hjemmet. Samtidig var det noen grupper av barn og unge i sårbare situasjoner som opplevde større utfordringer. Skoletrivselen sank for unge med svake relasjoner til foreldre, venner og skole. Psykiske helseplager var mer utbredt blant studenter, særlig blant studenter med funksjonsnedsettelser eller langvarige helseproblemer. Unge fra familier med lav utdanning, lav inntekt, eneforsørgere eller innvandrerbakgrunn hadde noe dårligere skoleprestasjoner, høyere sannsynlighet for bekymringsmeldinger til barnevernet og lavere bruk av legevakt og spesialiserte helsetjenester. Ungdom i barnevernet rapporterte om ensomhet og at kontakten med barnevernet var redusert. Unge med funksjonsnedsettelser opplevde utfordringer med tilgang til tjenester, tilrettelegging og sosial kontakt. Mange erfarte komplisert byråkrati, manglende mestring og følelse av ikke å bli hørt. Stengte fritidstilbud, redusert helsetjenestekapasitet og bortfall av tjenester som bassengtrening og støttekontakt, samt et NAV med svært redusert oppfølgingskapasitet forverret situasjonen. Ungdom med foreldre som ga praktisk og emosjonell støtte hadde bedre tilgang til tjenester og fritidstilbud.Begge gruppene opplevde vansker med fjernundervisning, konsentrasjon og manglende fysisk skoletilbud.
Vurderinger og anbefalinger
Medbestemmelse blant relevante grupper er avgjørende for å sikre legitimitet, kommunikasjon og ivaretakelse av personer i utsatte situasjoner, og utvikle tiltak som er tilpasset faktiske behov. Foreldrestøtte må forstås som en integrert del av samfunnets kriseberedskap. Fremtidige beredskapsplaner må i større grad inkluderer studenters studie- og livssituasjon, spesielt behov for tilrettelegging og oppfølging av studenter med funksjonsnedsettelser og langvarige helseproblemer. For å kunne observere og følge opp psykiske helseplager hos studenter er det behov for å gjennomføre regelmessige representative spørreundersøkelser hvor studenter også inkluderes.
Det er behov for en lengre analyseperiode for å fange opp langtidseffekter av koronapandemien på særlig utsatte grupper av barn og unge som mottok hjelp fra barnevernet, fra husholdninger med lavere sosioøkonomisk status, behov for helse- og omsorgstjenester og barn og unge med funksjonsnedsettelser. Videre er det behov for longitudinelle studier av unge som kan fange opp den følelsesmessige eller erfaringsmessige kompleksiteten i hvordan ungdom har opplevd pandemien.
For å styrke både tjenesteutvikling og foreldrestøtte er det behov for videre forskning på hvordan familier med høyt foreldrestress klarer seg på lengre sikt, og hvordan tidlige belastninger får følger for barns utvikling. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan bedre koordinerte og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester kan bidra til å redusere omsorgsbyrden og samtidig støtte foreldres mulighet til å være i arbeidslivet for å utjevne forskjeller mellom foreldre til barn med funksjonsnedsettelser og majoritetsforeldre.