Mellom plikt og politikk. En studie av vold og forsømmelse av eldre med innvandrerbakgrunn.
Formål
Formålet med studien er å se nærmere på eksisterende forskningsbasert kunnskap om vold mot eldre med innvandrerbakgrunn. Rapporten ser på erfaringer fra hjelpe- og tiltaksapparatet, og identifiserer barrierer for å søke hjelp, samt gir anbefalinger for videreutvikling av tjenestene.
Rapporten er delstudie 6 i forskningsoppdraget «Utvikle likeverdige og virksomme tiltak mot vold og diskriminering», og er skrevet på oppdrag fra Bufdir.
Metode
Studien er eksplorerende, og første del er en systematisk kunnskapsoppsummering, hvor det ble identifisert kun 8 relevante studier fra Norge og Norden. I tillegg er det gjort dokumentanalyse av offentlige rapporter, handlingsplaner og tilgjengelig statistikk. Studien har en større kvalitativ del med kartlegging av kvinners erfaringer gjennom fokusgrupper og individuelle intervjuer. Forskerne lykkes ikke med å rekruttere menn. Gjennom intervjuer med ansatte i kommunale tjenester, TryggEst-koordinatorer, frivillige organisasjoner, politiet, RVTS og SSB er det gjort en kartlegging av hjelpetjenestenes erfaringer. I tillegg er det en surveyundersøkelse til Krisesentrene. Etiske hensyn er drøftet, som informasjon, samtykke, anonymisering, maktulikhet, og forskning på sårbare grupper.
Hovedfunn
Vold mot eldre med innvandrerbakgrunn er et usynliggjort og lite anerkjent samfunnsproblem, og kunnskapsoppsummeringen viser at det foreligger svært begrenset med forskning om temaet i Norge og Norden.
Studien viser at vold mot eldre med innvandrerbakgrunn omfatter et bredt spekter av krenkelser, fra alvorlig og vedvarende fysisk vold, til ulike former for omsorgssvikt og diskriminering i offentlige sammenhenger. Flere typer vold kan forekomme samtidig. Utøverne kan være personer i nære relasjoner, eller personer i det offentlige rom, ansatte i helse- og omsorgstjenester, institusjoner og statlige myndigheter. Fafo peker blant annet på avhengighetsrelasjoner for eksempel økonomisk, i kommunikasjon med det offentlige og til bolig. Volden kan ta subtile former som trusler om institusjonsplassering, tap av kontakt med barnebarn, eller kontroll over viktige relasjoner. Det kan være sammensatte sårbarheter som alder, helse, funksjonsnedsettelse, økonomi, utdanning, botid i landet, kunnskap om rettigheter og hjelpeapparatet, sosialt nettverk, isolasjon og kjønn, samt etnisk, språklig og digital marginalisering.
Det finnes ingen nasjonale føringer for hvordan tjenesteapparatet skal forholde seg til vold mot eldre med innvandrerbakgrunn. Fafo trekker fram Forebyggende hjemmebesøk som et potensielt viktig tiltak, men tiltaket må målrettes bedre mot både eldre med innvandrerbakgrunn som målgruppe og mot vold og overgrep som tema. Det er fare for at fysiske eller psykiske tegn på vold tolkes som uttrykk for aldring eller sykdom, eller at det tolkes som uttrykk for annerledeshet, eller kultur. Mest sannsynlig avdekkes kun de mest alvorlige tilfellene av vold.
Surveydata fra krisesentrene viser at lederne vurderer tilbudet som godt, også for eldre med innvandrerbakgrunn. Samtidig peker de på utfordringer som språkbarrierer, sosial kontroll, skam, manglende systemforståelse og kjennskap til rettigheter og hjelpetilbud, samt fysisk utilgjengelige lokaler. Brukerstatistikken viser imidlertid få eldre brukere av tilbudet.
Bufdir bistår kommunene i implementering av TryggEst. Tiltaket er lite kjent blant eldre, sannsynligvis enda mindre i innvandrermiljøer. De fleste sakene avdekkes av tjenestene, og det kan være krevende å skille mellom omsorg, kontroll, utnyttelse og vold, særlig når pårørende motsetter seg hjelp. Fafo mener at TryggEst-modellen, som i utgangspunktet er relasjonssensitiv, kan være godt egnet til å håndtere saker med komplekse og tvetydige bekymringer for eldre med innvandrerbakgrunn.
Vurderinger og anbefalinger
Fafo anbefaler at myndighetene bidrar til å sikre robuste og tverrfaglige forsknings- og fagmiljøer med kompetanse på området, og at det generelle voldsforebyggende arbeidet har et interseksjonelt livsløpsperspektiv. Fafo trekker fram behovet for felles rutiner for registrering og oppfølging av saker. Oppdatert informasjonsmateriale bør utvikles til både utsatte og til relevante tjenesteytere, og det bør utvikles mer universelle rutiner for identifisering av vold, sammen med bedre kompetanse i hjemmebaserte tjenester, inkludert rutinemessige hjemmebesøk til eldre.
TryggEst bør videreutvikles og implementeres i flere kommuner. Lokale lavterskeltilbud bør inngå i et overordnet nasjonalt rammeverk, hvor samarbeidet mellom lokale politi, helse- og omsorgstjenester og Nav preges av klare roller og ansvarslinjer. Videre kan frivillige og ideelle aktører, trossamfunn og lokale nettverk spille en avgjørende rolle i utvikling av tiltak på både volds- og eldrefeltet.