En segregert barndom. Oppvekst i bokstavtro kristne trossamfunn i Norge.

Formål

Rapporten er delstudie 5 i forskningsoppdraget «Utvikle likeverdige og virksomme tiltak mot vold og diskriminering», som omfatter 10 delstudier på vold- og likestillingsfeltet. Formålet med prosjektet er å utforske sosiale begrensninger, krenkelser og rettighetsbrudd i trossamfunn i Norge. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Studien bygger på kvalitativ metode, og datagrunnlaget består av dybdeintervjuer med 28 voksne personer som har vokst opp i bokstavtro kristne trossamfunn og senere brutt med dem. Informantene ble rekruttert gjennom organisasjonen Hjelpekilden og ved hjelp av snøballmetoden. Alle deltakerne var utenfor trossamfunnet på intervjutidspunktet. De som ble rekruttert til studien har ifølge forskerne et relativt høyt utdanningsnivå sammenlignet med gjennomsnittet i trossamfunnene.

Intervjuene er semistrukturerte, med rom for refleksjoner om bruddprosessen. Transkriberte intervjuer ble kodet i NVivo for analyse. Analysen ble gjennomført som en tematisk innholdsanalyse med søkelys på mønster i deltakernes erfaringer. Etiske hensyn knyttet til personvern har vært sentralt for forskerne, som har benyttet anonymisering og nyansering for å unngå stigmatisering.

Hovedfunn

Søkelyset i rapporten er på oppvekst og sosialisering, ikke på teologiske aspekter i trossamfunnene eller individuelle bruddprosesser. Rapporten anvender et barndomsperspektiv for å belyse lukkede trossamfunn som sosialiseringsarenaer, og et barnerettighetsperspektiv for å vurdere forhold som kan være i strid med barns universelle rettigheter, som medbestemmelse, religions- og tankefrihet og beskyttelse mot vold. Et hovedfunn er at oppveksten i et lukket kristent trossamfunn var preget av sterk regulering fra menigheten. Familie og menighet er tett sammenvevd, og livet fremstår som én sfære med klare grenser mot verden utenfor. Oppveksten har vært preget av et dualistisk verdensbilde med skarpe skiller mellom rent og syndig, for eksempel knyttet til seksualitet, frelse og fortapelse. Skolen har for mange vært en arena der motsetningen mellom innenfor og utenfor blir tydelig, enten som opplevelser av mobbing og ensomhet i offentlig skole, eller i menighetsskoler gjennom kontroll og sensur. Oppdragelsen har omfattet autoritær lydighetsorientering, forbundet med indre disiplinering gjennom samvittighet og internaliserte normer. I deltakernes historier har lydighet mot foreldre og Gud vært fremhevet som en verdi, mens autonomi eller tvil ikke var et mål eller reell mulighet.

Rapporten viser at foreldres rolle overfor sine barn er sterkt påvirket, og til dels styrt av, trossamfunnene. Foreldrerollen kan i praksis bli «annektert» av menigheten, og foreldrene må være lojale mot trossamfunnets normer og regler for å sikre barnets frelse og hindre fortapelse. Konsekvensene av dette er at foreldrene handler i overbevisning om at deres viktigste mål som foreldre er å sørge for at barna oppdras til å forbli i troen og i menigheten. Foreldrene gir slik i praksis avkall på eller er fratatt muligheten til selvstendig å vurdere hva som er til barnets beste. Selvstendig vurdering ville vært i konflikt med verdien om lydighet til menigheten og troen, grunnlaget for deres identitet og tilhørighet.

Forskerne konkluderer med at oppvekst i bokstavtro, kristne trossamfunn med sekteriske trekk, innebærer en betydelig risiko for brudd på barns rettigheter. Det gjelder særlig beskyttelse fra både foreldre og menighet mot psykisk vold, og barns rett til medbestemmelse og tankefrihet.

Vurderinger og anbefalinger

En sentral oppfordring i rapporten er at barns medbestemmelse, selvbestemmelse og religions- og tankefrihet må få større oppmerksomhet i den offentlige debatten om barns rettigheter i religiøse trossamfunn. Analysene viser at enkelte barn får en oppdragelse som ikke fremmer deres evne til å danne egne synspunkter og meninger, og som ikke støtter den gradvise utviklingen av autonomi slik barnekonvensjonen og norsk lov forutsetter.

Forskerne har en bevisst bruk av begreper, og fremhever at enkelte begreper er valgt eller unngått for å unngå stigmatisering. Det mest sentrale eksemplet er at trossamfunnene omtales som «bokstavtro kristne trossamfunn med sekteriske trekk», og ikke som fundamentalistiske, eller som sekter. Bokstavtro viser til en bokstavelig tolkning av religiøse skrifter, mens sekteriske trekk viser til opposisjon mot storsamfunnet og skarpe grenser mellom verdener «innenfor» og «utenfor» trossamfunnene. Forskerne anvender begrepet «segregert barndom» som en bredere beskrivelse enn “negativ sosial kontroll” for å beskrive manglende frihet og isolerende praksiser.