Foreldres brukeropplevelser ved familievernkontoret. Notat Arbeidspakke 4.

Formålet med rapporten er å få økt kunnskap om hvordan hjelpen oppleves av ulike brukergrupper av foreldre som mottar ulike type tilbud ved familievernkontoret, og hvilke faktorer som henger sammen med opplevd nytte. Notatet skal også gi kunnskap om i hvilken grad meklere og terapeuter opplever endring hos foreldrene i løpet av meklings- eller terapiforløpet, og hvordan dette henger sammen med foreldrenes egen opplevelse av nytte. Notatet er skrevet på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Utvalget bestod av foreldre som ble rekruttert til FamilieForSK-studien i forbindelse med at de var i kontakt med et familievernkontor i 2017 og i 2019. FamilieForSK-studien består av totalt seks runder med innsamling av spørreskjemadata fra over 2800 familier. For dette notatet benyttet forskerne data fra den første og andre datainnsamlingsrunden som inkluderer både foreldre og terapeuter.

Foreldrene i utvalget antas å ha høyere grad av utfordringer i samlivet og foreldreskapet ettersom de ble rekruttert i forbindelse med at de oppsøkte hjelp ved familievernkontoret. Det er imidlertid mer usikkert hvorvidt foreldrene i utvalget ved rekrutteringstidspunktet er mer sårbare enn foreldre generelt når det gjelder sosioøkonomiske indikatorer. Utvalget er uansett trolig mer sammenlignbart med brukerne av familieverntjenesten enn med den norske befolkningen som helhet.

Hovedfunn

Del 1 av rapporten viser at en stor andel av foreldrene opplever hjelpen fra familieverntjenesten som nyttig. Hjelpen ble særlig vurdert som verdifull når den ble opplevd å være tilpasset foreldrenes behov, om den hadde bidratt til å øke foreldrenes forståelse av hverandre , samt økt foreldrenes bevissthet om barnas behov. Foreldre som bodde sammen og som mottok par eller familieterapi rapporterte høyest grad av opplevd nytte, mens foreldre som bodde fra hverandre – særlig de som deltok i mekling – opplevde hjelpen som mindre nyttig. Foreldre med høyere utdanning, stabil arbeidstilknytning og god økonomi rapporterte noe høyere nytte enn foreldre med lavere utdanning, løsere arbeidstilknytning og mer usikre økonomiske fremtidsutsikter. Forskerne fant ingen kjønnsforskjell i opplevd nytte.

Del 2 av rapporten viser at terapeutene vurderte at 72 % av foreldrene viste positiv endring, mens 20 % ble vurdert å ha ingen endring og 8 % negativ endring. Rapporten viser også at det var sammenheng mellom terapeutvurdert endring og foreldrenes egen opplevelse av nytte. Terapeutene vurderte oftest positiv endring hos foreldre som mottok parterapi og familieterapi der foreldrene bodde sammen. Foreldre som mottok mekling eller familieterapi og bodde fra hverandre, ble vurdert i noe mindre grad å ha positiv endring. Høyere antall samtaler ble funnet å henge sammen med økt sannsynlighet for positiv endring, spesielt i foreldresamarbeidssaker etter brudd og i parterapi. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i terapeutvurdert endring basert på foreldrenes utdanningsnivå, arbeidstilknytning, økonomi eller konfliktnivå. Dette står i kontrast til funnene i del 1 av rapporten.

Vurderinger og anbefalinger

Funnene i rapporten peker mot at familieverntjenesten treffer godt med sitt tilbud til en stor andel av foreldre, og hjelpen oppleves særlig som nyttig for foreldre som bor sammen, spesielt gjennom parterapi og familieterapi. Samtidig mener forskerne at det er behov for å videreutvikle tilbudene for foreldre som bor fra hverandre og ha en økt bevissthet rundt sosioøkonomiske forskjeller, hvor forsterket oppfølging og differensiering av hjelpen kan bidra til enda bedre opplevd nytte for familier med et krevende utgangspunkt.