Befolkningens holdning til det norske barnevernet og barnevernsinstitusjoner.

Formål

Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge befolkningens kunnskap, holdninger og tillit til barnevernet over tid. Innsikten gir Bufdir et nødvendig styringsverktøy for å identifisere utfordringer, tilpasse kommunikasjon, og styrke tjenestens legitimitet i samfunnet. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Utvalget besto av 1000 personer i alderen 18 år og eldre, og er landsrepresentativt. Utvalget har basert seg på kvoter definert av SSB for å sikre representativitet for befolkningen. Datainnsamlingen ble gjennomført på web-panel.

Hovedfunn

Etter en nedgang i målingene for 2023, viser årets tall at tilliten til barnevernet er på vei opp igjen. Andelen med høy tillit øker, og Norsk Monitor bekrefter at omdømmet er mer robust over tid enn enkeltmålinger har vist. Barnevernet har en svært sterk posisjon som førstevalg ved bekymring, og et stort flertall mener etaten er en viktig hjelp for barn og foreldre. Frykten for at barnevernet griper inn for raskt har lagt seg og er tilbake på et lavt nivå. Nå mener nesten halvparten av befolkningen at hovedproblemet er at barnevernet griper inn for sent. Det er en tydelig sosial og demografisk skjevhet i omdømmet. Mens befolkningen generelt vet at barnevernets hovedoppgave er å hjelpe, tror flertallet av de med lavest utdanning, og en stor andel unge, at hovedoppgaven er å overta omsorg. Disse gruppene har lavest tillit og henter ofte sitt inntrykk fra sosiale medier og venner, snarere enn redaktørstyrte medier. Medietrykket har normalisert seg etter toppen i 2019, og færre oppgir nå at de har sett nyhetssaker om barnevernet. Samtidig oppgir en rekordhøy andel at de baserer inntrykket sitt på historier fra nærmiljøet. Omdømmekampen flyttes dermed fra forsiden av avisene til samtalene mellom folk. Samfunnskontrakten er sterk, i befolkningen som helhet sier 95 % at de ville varslet ved bekymring. Men blant de som har et dårlig inntrykk av barnevernet, sier nesten 1 av 5 (18 %) at de ville unnlatt å melde fra. Dårlig omdømme fungerer dermed som en direkte barriere for at utsatte barn blir fanget opp, spesielt i lavinntektsgrupper.