Betydningen av koronapandemien for barn med funksjonsnedsettelser og deres foreldre. En registerbasert studie om helse- og omsorgstjenester, arbeidsdeltakelse og sykefravær.

Dette notatet er en del av et større forskningsprosjekt om langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling. Notatet har to hovedformål: å analysere barns bruk av helse- og omsorgstjenester, målt med vedtakene som er gjort om tildeling av slike tjenester, og å kartlegge om pandemien har hatt konsekvenser for foreldrenes arbeidsdeltakelse og sykefravær. Notatet er laget på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Notatet bruker individbaserte registerdata fra ulike kilder utlevert av SSB, samt data om helsetjenestebruk hentet fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) utlevert av Folkehelseinstituttet. Notatet har et longitudinelt forskningsdesign for å undersøke endringer i utfallsmålene over tid.

Hovedfunn

Overordnet indikerer resultatene at koronapandemien i liten grad endret de allerede eksisterende mønstrene i barns bruk av helse- og omsorgstjenester og foreldres arbeidsdeltakelse og sykefravær. Analysene viser at det er noen endringer i løpet av analyseperiodene, men disse er små, og ser ikke ut til å være et direkte resultat av restriksjoner eller andre forhold knyttet til koronapandemien.

For barns bruk av helse- og omsorgstjenester er de mest sentrale funnene at mottak av helse- og omsorgstjenester var høyere under koronapandemien sammenliknet med årene før. Støttekontakt er blant de tjenestene som har hatt størst endring både i antall og endring i alderssammensetningen. Før pandemien hadde barn under seks år lavere sannsynlighet for å motta tjenester enn eldre barn, men etter koronapandemien ble denne forskjellen mindre tydelig. Barn av utenlandsfødte foreldre og hadde høyere sannsynlighet for å motta helse- og omsorgstjeneste under og etter pandemien. Før koronapandemien hadde barn med funksjonsnedsettelser i de største byene lavere sannsynlighet for å motta tjenester enn barn i andre kommuner, men under pandemien ble denne forskjellen redusert.

For foreldre økte sykefraværet i alle grupper etter koronapandemien. Dette gjelder både sannsynligheten for å være sykmeldt og antall sykefraværsdager. Økningen var mest markant blant mødre. Etter pandemien viser analysene en svak økning i heltidsarbeid blant mødre av barn med forhøyet hjelpestønad.

Vurderinger og anbefalinger

Notatet kommer ikke med noen konkrete anbefalinger basert på resultatene. Dette er naturlig, gitt at man overordnet ikke finner store endringer i allerede eksisterende mønstre.