Barnevernets arbeid når det er bekymring for barnets seksuelle atferd. Betydningen av et lag i ryggen.
Formål
Formålet med studien er å se nærmere på omfang av saker og hvordan barnevernet jobber med PSA- (problematisk seksuell atferd) og SSA-tematikk (skadelig seksuell atferd), blant annet for å kunne identifisere hva som kan være gode og virksomme tiltak.
Rapporten er delstudie 7 i forskningsoppdraget «Utvikle likeverdige og virksomme tiltak mot vold og diskriminering», og er laget på oppdrag fra Bufdir.
Metode
Tallmaterialet bygger hovedsakelig på Barneverns-barometeret 2024, og NOVA har gjort en minisurvey til 55 studenter ved to videreutdanninger ved OsloMet. Det kvalitative datamaterialet består av intervjuer, med ansatte i barnevernstjenester, institusjoner, Bufetat/BFE, konsulterende virksomheter og en foresatt.
Det er få PSA/SSA-saker i barnevernet, men flertallet av ansatte har hatt slike saker de siste tre årene. Sakene gjelder ofte gutter på mellomtrinnet, mens jenter oftere havner i situasjoner der de utnyttes seksuelt. Noen saker omhandler søskenincest.
Hovedfunn
Det er få PSA/SSA-saker i barnevernet, men flertallet av ansatte har hatt slike saker de siste tre årene. Sakene gjelder ofte gutter på mellomtrinnet, mens jenter oftere havner i situasjoner der de utnyttes seksuelt. Noen saker omhandler søskenincest.
Barnevernets arbeid i undersøkelsesfasen dreide seg om kartlegging, vurdering av alvorlighetsgrad og helhetlig situasjon, inkludert sikkerhet. Samtaler med barnet om seksualitet, grenser og sunn utvikling var sentrale, i samarbeid med BUP, helsesykepleier, barnehus og foreldre. Oppfølging av foreldre/fosterforeldre og tett samarbeid med andre aktører ble framhevet som avgjørende. Ansatte hadde et dobbelt fokus: redusere skade og sikre barnets velferd, gjennom kartlegging av omsorgssituasjon, avdekking av vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller andre utfordringer.
I institusjonene var arbeidet todelt: hindre nye overgrep og støtte sunn seksuell utvikling. Det miljøterapeutiske arbeidet var helhetlig og relasjonelt, med fokus på ungdommens livssituasjon og utvikling av ferdigheter innen emosjonsregulering, relasjoner og sosial mestring. Samarbeid med familie, skole, BUP og andre instanser var avgjørende. RVTS, Rebessa og barnehusene ble trukket fram som viktige støttespillere. Tidlig innsats og riktig plassering var sentralt for å lykkes.
PSA/SSA ble forstått som skjevutvikling av seksualitet, forårsaket av påførte eller medfødte sårbarheter. Institusjonene oppga noe høyere kompetanse enn barnevernstjenestene på tematikken. Sakene kunne oppleves krevende, særlig for ansatte uten god kompetanse, med ubehag og frykt for feilvurderinger. Behovet for sparringpartnere med særkompetanse på PSA/SSA, på å kartlegge risiko og utarbeide trygghetsplaner ble understreket.
Vurderinger og anbefalinger
NOVA fremhever tiltak som vurderes som virksomme, og understreker behovet for individuelle vurderinger og en helhetlig tilnærming. I undersøkelsesfasen er det viktig å kartlegge bekymringsgrad, gjentakelsesfare, risiko, behov for trygghetstiltak og årsaker til atferden, med tilgang til gode verktøy og fenomenkunnskap. I hjelpetiltaksfasen anbefales samtaler om seksualitet og grenser, oppfølging av foreldre/fosterforeldre, trygghetsplaner, samarbeid med andre tjenester og god ivaretakelse av ansatte.
Anbefalingen når det gjelder kompetanse, er at grunnkunnskap om barns seksuelle utvikling bør inn i barnevernsutdanningen, og et kompetanseløft om PSA/SSA gis til tjenester uten slik kompetanse. Større barnevernstjenester bør ha minst én ansatt med særkompetanse som sparringspartner, og systemer for kompetanseoverføring ved turnover bør etableres. Det er også behov for oversikt over tilgjengelige fagpersoner og tiltak for å spre kunnskap om konsulterende virksomheter. NOVA anbefaler å avklare hvem som skal koordinere slike saker.
Videre peker NOVA på behov for kunnskapsutvikling, som oppsummeringer av effekter av tiltak, studier av barn og familiers erfaringer med hjelp, og følgeforskning på kompetansehevingstiltak.