Sosiale ulikheter i barn og unges helsetjenestebruk før, under og etter koronapandemien.

Formålet med notatet er å fremskaffe kunnskap om hvorvidt koronapandemien har hatt noen tydelig innvirkning på barn og unges bruk av helsetjenester som fastlege, legevakt, fysioterapi og kiropraktikk, og hvorvidt disse endringene henger sammen med barnas sosiale bakgrunn, målt etter foreldres utdanningslengde, inntekt og yrkestilknytning.

Metode

Studien har et lengdesnittdesign, og benytter administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner fra periodene før, under og etter koronapandemien. Analyseutvalget består av 1 242 335 barn og unge i alderen 0-20 år i løpet av 2019-2023, samt deres foreldre. Notatet bruker beskrivende statistikk og statistiske sammenhenger fra regresjonsanalyser for å undersøke forskjeller i helsetjenestebruk basert på sosial bakgrunn og analyser av endringer over tid.

Hovedfunn

Kontakt med fastlege: Forskjellene mellom gruppene er relativt små. Det er litt høyere fastlegebruk blant barn og unge fra familier med kort utdanning. Det er litt lavere bruk blant barn og unge oppvokst i husholdninger med relativt dårlig økonomi, og relativt små forskjeller etter yrkestilknytning. Mønstrene er relativt stabile over tid.

Bruk av legevakt: Bruken endrer seg markant over tid, med en omvendt-V-formet kurve for samtlige sosiale grupper. Den største økningen er mest fremtredende for barn og unge med bakgrunn fra ressurssterke familier med lengre utdanning, bedre økonomi og sterkere yrkestilknytning.

Fysioterapi og kiropraktikk: Barn og unge i alderen 14-20 år fra familier med færre ressurser som - kort utdanning, lavinntekt, løs yrkestilknytning - går sjeldnere til fysioterapeut og kiropraktor.

Vurderinger og anbefalinger

Rapporten inneholder ingen anbefalinger utover å peke på behovet for mer forskning som undersøker hvorfor ressurssterke familier benytter fysioterapi og kiropraktikk i større grad sammenlignet med barn fra familier med færre ressurser, og det som kalles det "kroniske underforbruket" av primærhelsetjenester blant barn unge med bakgrunn fra lavinntektshusholdninger.