Betydningen av koronapandemien for barnevernet. En registerbasert studie om barn og unge som på ulike måter omfattes av barnevernet.

Formålet med oppdraget er å belyse endringer i omfanget av innsendte bekymringsmeldinger til barnevernet, hvem som har meldt, årsak til bekymringsmelding, samt skoleprestasjoner til ungdom som mottar barnevernstiltak. Videre undersøkes det i hvilken grad foreldrebakgrunn og bostedsregion har hatt betydning for disse forholdene før, under og etter koronapandemien. Notatet er laget på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Prosjektet benytter individbaserte registerdata fra en rekke ulike kilder fra Statistisk sentralbyrå. Målgruppen for studien er de som var barn og ungdom under koronapandemien, og inkluderer alle barn født i perioden 1997 til 2021 og deres foreldre. Det innebærer at det også inkluderes data om personer som aldri har hatt kontakt med barnevernet. Det opereres med to utvalg: barn som har hatt kontakt med barnevernet og barn som ikke har hatt kontakt med barnevernet. Forskerne har benyttet flere analytiske tilnærminger.

Hovedfunn

Det er tydelig mønster i bekymringsmeldinger til barnevernet i perioden 2018–2023, med færre meldinger i sommer- og julemånedene og flere på høsten og våren. Høsten 2020 og våren 2021 var det en økning i meldinger, men det overordnede mønsteret har vært stabilt, noe som tyder på at pandemien ikke har hatt varig effekt på omfanget. Bekymringsmeldinger fra utdanningssektoren har gått ned, mens det har vært en økning i bekymringsmeldinger fra politiet i perioden 2018 til 2023. Andelen meldinger knyttet til barnets utvikling og behov har økt, mens andelen som gjelder foreldreferdigheter har gått ned. Andre årsaker til medling, som vold og rus, har vært stabile. Varigheten på tiltak har økt noe over tid, med en gjennomsnittlig økning på 15 dager fra 2018 til 2023. Endringene fremstår som en del av en langsiktig trend, snarere enn å være direkte knyttet til koronapandemien. Foreldrenes bakgrunn har betydning for sannsynlighet for melding og tiltak. Barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status, enslige forsørgere og utenlandskfødte mødre har høyere sannsynlighet for både bekymringsmelding og tiltak. Forskjellene var noe tydeligere under pandemiårene. Barn med barnevernstiltak har generelt lavere grunnskolepoeng enn barn som ikke har vært i kontakt med barnevernet. Under pandemien økte denne forskjellen, særlig mellom barn av norskfødte og utenlandskfødte mødre.

Vurderinger og anbefalinger

For å kunne identifisere mulige langtidseffekter av koronapandemien for sårbare barn og unge og mulige årsaker bak økningen av bekymringsmeldinger fra politiet, er det behov for mer detaljerte data og lengre analyseperiode. Det foreligger foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at denne gruppen unge var spesielt utsatt under koronapandemien.