Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Kartlegging av det foreldrestøttende arbeidet i kommunene.

Utgitt av Rambøll i 2025

Hensikten med oppdraget har vært å få oversikt over status for kommunenes arbeid med foreldrestøttende tiltak, og å identifisere deres utfordringer og suksessfaktorer. Å styrke kommunenes forebyggende arbeid er et mål i både barnevernsreformen og den nasjonale strategien Trygge foreldre – trygge barn. Rapporten er delprosjekt 3 i et større oppdrag hvor Rambøll har innhentet informasjon fra kommunene.

Metode

Kartleggingen er gjennomført ved hjelp av flere metodiske tilnærminger: dokumentstudier, spørreundersøkelse til alle kommuner og dybdeintervjuer med ansvarlige for arbeidet og ledere og ansatte i ulike tjenester i 14 utvalgte kommuner. Spørreundersøkelsen rettet seg mot kommunedirektører, ledere av helsestasjoner og barnevernsledere. 150 kommunedirektører har gjennomført undersøkelsen (40 %), og en del har delegert besvarelsen til kommunalsjefer eller andre. Den kvalitative datainnsamlingen har en case-tilnærming, hvor 14 kommuner - med spredning i geografi, størrelse og sentralitet – ble invitert til intervjuer for å oppnå god dybdeforståelse av deres arbeid.

Hovedfunn

Overordnet viser kartleggingen at det er en positiv utvikling i kommunenes forståelse av foreldrestøttende arbeid som forebyggingstiltak. Forankring av foreldreveiledning i kommunens strategiske planer trekkes fram som særlig viktig for et helhetlig tilbud i kommunen og prioritering av arbeidet. Arbeidet utfordres imidlertid av kommunenes rammevilkår – som økonomi og det å rekruttere og beholde riktig og bred nok kompetanse, men også dels intern organisering og samarbeid. Dette medvirker til at tilbudet ikke møter bredden av behov, som for eksempel foreldre med særlige utfordringer, en gruppe som sannsynligvis har aller størst behov for denne type tilbud.

Vurderinger og anbefalinger

Digitale tilbud og nettressurser bør videreutvikles og gjøres kjent, fordi flere kommuner ikke er kjent med og i begrenset grad bruker disse. Det bør også satses mer på digitale og fleksible løsninger for foreldrestøtte, for å nå foreldre som av ulike grunner ikke deltar i fysiske tilbud. Kommunene bør utvikle tilbud til foreldre med særskilte utfordringer, som foreldre med barn med funksjonsnedsettelser, foreldre med rus- og psykiske helseutfordringer og foreldre med minoritetsbakgrunn. Mange kommuner opplever at de ikke møter behovene til disse gruppene. Kommunene bør fortsatt ha tilgang til ekstern finansiering, fordi mange melder om stramme rammer og er avhengige av statlige tilskudd. Bufdir bør derfor videreføre virkemidler som tilskudd, som også bør dekke både videreutvikling og vedlikehold av eksisterende tilbud. Kommunene trenger konkrete føringer og mer veiledning i hvordan de kan prioritere forebyggende foreldrestøttende arbeid i en presset kommuneøkonomi. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Bufdir.