Økning i barn som venter på fosterhjem: Hva kan være årsaker?

Denne analysen skal belyse hvilke faktorer kan ha gjort det vesentlig mer krevende for Bufetat å rekruttere fosterhjem over tid, med særlig henblikk på endringer de siste to årene. Notatet svarer ut del to av Oppdrag 2025-t1:3 Oppdrag om analyse av utviklingen i antall barn som venter på fosterhjem.

Metode

Vi har benyttet oss av allerede eksisterende datagrunnlag fra Bufetats tertialrapporteringer, statistikk fra Statistisk sentralbyrå, databasen over kjennetegn ved barn som venter og utløsende årsaker til venting, samt tidligere forskning.

Hovedfunn

Strukturelle endringer i befolkningen som økt yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner, gjør det vanskeligere å kombinere jobb med fosterhjemsoppdrag. Økonomiske utfordringer svekker kommunenes evne til å prioritere fosterhjem. Videre kan høyere kostnader til frikjøp og godtgjørelser, kombinert med svak kommuneøkonomi, føre til at fosterforeldre avslutter oppdraget. Dette kan skade omdømmet til fosterhjemsordningen og svekke rekrutteringen. En mer utdannet og rettighetsbevisst befolkning stiller høyere krav til rammer og kompensasjon, og økt prisvekst og renter gjør at færre har økonomisk mulighet til å være fosterhjem. Urbanisering og flere enslige husholdninger reduserer tilgjengeligheten av egnede fosterhjem. Kommunene etterspør færre tiltak fra Bufetat etter endringer i egenandeler og refusjonsordninger, i tillegg mottar Bufetat nå henvisninger til fosterhjem for barn med mer komplekse behov, barn som tidligere ville blitt plassert i institusjon.

Vurderinger og anbefalinger

Bufetat erfarer at i takt med bedre kartlegging og innsikt i barnas helse- og omsorgsbehov, og dermed bedre dokumentasjon av barnas rettigheter til helse- og velferdstjenester, kreves det mer profesjonell kompetanse hos fosterforeldre og i den kommunale infrastrukturen rundt fosterhjemmet. Både Bufetat og BFE erfarer at for å kunne realisere denne positive utviklingen med hensyn til å avdekke og rettighetsfeste barnas helse- og omsorgsbehov, er ikke dugnadsånd, idealisme og hverdagslige trygge rammer nok. Manglende veiledning, avlastning og støtte til fosterforeldre fra kommunal side, fører til at mange vegrer seg for å påta seg oppdrag og bli værende i oppdrag. De negative erfaringene fra fosterforeldre som opplever for lite støtte og avlastning fra kommunen, sprer seg raskt både i fosterforeldres sosiale nettverk, og kan ta fra familie, venner og bekjente motivasjon og ønske om å bli fosterforeldre, som igjen gjør Bufetat og BFE sitt arbeid med å rekruttere nye fosterhjem vesentlig mer krevende.