Resultater fra forskningsprosjektet Foreldrepraksis i Norge. Sluttrapport.

Formålet med prosjektet er å framskaffe kunnskap om hvordan foreldre i Norge utøver sitt foreldreskap, hvilke faktorer som henger sammen med dette og hvilke konsekvenser ulik foreldrepraksis har for barna. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Bufdir.

Metode

Rapporten bruker en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder i et sekvensielt forklarende design (“mixed methods design”). Datamaterialet er hentet fra ulike deler av det overordnede prosjektet «Foreldrepraksis i Norge». Data inkluderer svar på en spørreundersøkelse blant 5048 foreldre, syv fokusgrupper med til sammen 24 foreldre, 15 videoobservasjoner av samspillet mellom foreldre og barn og 10 individuelle semistrukturerte intervju med foreldre med lav sosioøkonomisk status.

Hovedfunn

Norske foreldre benytter generelt foreldrestiler basert på støtte og varme fremfor kaos og tvang. Dette gjelder på tvers av forhold som sosioøkonomisk status, kjønn og kultur. Det er ikke enkeltfaktorer, men en kombinasjon av ulike faktorer som fører til ulik foreldrepraksis i ulike familier. Foreldrestress defineres som foreldres opplevelse av at deres egne ressurser ikke strekker til. Resultatene viser at foreldrestress henger sterkt sammen med foreldrestiler som innebærer avvisning, kaos og tvang. Disse foreldrestilene henger sammen med lavere livskvalitet og negativ atferd hos barnet. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes kjønn, kulturelle bakgrunn og sosioøkonomiske forhold. Resultatene indikerer at kildene til foreldrestress kan variere avhengig av foreldrenes inntekt, utdanning og arbeidssituasjon. For noen foreldre ser mangel på tid og vansker med å kombinere intensivt foreldreskap og fulltidsarbeid ut til å være en utfordring. Foreldre med lav sosioøkonomisk status rapporterer at en årsak til foreldrestress er bekymring for at dårlig økonomi hindrer deres barn i å delta på lik linje med jevnaldrende. Felles for foreldre på tvers av inntekt, utdanning og arbeidssituasjon er en bekymring for ikke å tilby rammer for positiv utvikling for sine barn.

Vurderinger og anbefalinger

Forskerne foreslår tiltak som kan bidra til å redusere foreldrestress. Det kan for eksempel være tiltak som gir foreldre bedre tid med barn på ettermiddag og kveldstid, eller at fritidsaktiviteter flyttes til SFO-tiden. Forskerne anbefaler også at myndighetene vurderer å styrke de økonomiske støtteordningene for barnefamilier, fordi dette kan bidra til å redusere foreldrestress. Myndighetene bør også vurdere å utrede tiltak som kan avlaste foreldre i de mest omsorgsintensive årene med barn, for å frigjøre tid til emosjonssosialisering.