Ungdoms fritidsvaner, livskvalitet og sosiale relasjoner før, under og etter pandemien.

Formålet med notatet er å undersøke om pandemien etterlot seg varige konsekvenser i ungdomsbefolkningen på områder som deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, selvopplevd livskvalitet og relasjoner til foreldre, venner og skole, samt undersøke i hvilken grad ulike deler av ungdomsbefolkningen ble rammet forskjellig.

Metode

Prosjektet bruker data hentet fra Ungdata (standardiserte ungdomsundersøkelser som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner) i perioden 2014 til 2024, og inkluderer elever fra 8. trinn til og med Vg2 i alderen 13-18 år. Rapporten bruker metoden “societal growth curves» for å undersøke utviklingen i ungdoms hverdagsliv på befolkningsnivå før, under og i to år etter pandemien. Analysene gjøres for ungdomsbefolkningen som helhet, for ulike grupper av ungdom (blant annet kjønn, alder, sosioøkonomisk status) og for ungdom i kommuner som ble ulikt rammet av smitte under pandemien. Svakheter ved metoden er at studien ikke er longitudinell på individnivå fordi samme personer følges ikke over tid. Selvrapporterte data kan være påvirket av sosial ønskverdighet eller hukommelsesfeil. Datainnsamling i skoletiden ekskluderer ungdom som er fraværende eller har sluttet. Metoden gir begrenset innsikt i individuelle erfaringer.

Hovedfunn

Hovedfunnet er at pandemien på befolkningsnivå ikke ser ut til å ha ført til større, varige endringer i ungdoms fritidsdeltakelse, sosiale relasjoner og livskvalitet. På flere områder har utviklingen gått tilbake til nivået før pandemien, eller videreført trender som startet allerede før pandemien. Dette observeres både i kommuner som ble hardt og mindre rammet av pandemien. Flere enn før trives dårligere på skolen, og andelen som mangler fortrolige venner har økt. Disse utviklingene startet før pandemien, men kan ha blitt forsterket. Endringene er tydeligst blant de yngste tenåringene. Etter pandemien rapporterer færre om ensomhet og psykiske plager enn før pandemien. En nedadgående trend i framtidsoptimisme – som startet i årene før pandemien – ser ut til å ha flatet ut. Utviklingen har vært nokså lik på tvers av kjønn, alder og sosioøkonomisk bakgrunn, med noe variasjon. På noen områder finner man at ulikheter som økte under pandemien har blitt redusert. På andre områder finner man at forskjeller som ble mindre under pandemien, er mer eller mindre tilbake på nivå med tiden før pandemien. Ungdom med svake relasjoner til foreldre, venner og skole ser ut til å ha blitt særlig rammet av pandemien og at konsekvensene kan ha vært mer varige i denne gruppen.

Vurderinger og anbefalinger

Rapporten har få konkrete anbefalinger, men peker på at tilskuddsordninger som søker å legge til rette for økt deltakelse blant utsatte barn og unge vil kunne være viktige framover for å motvirke sosiale forskjeller i organiserte fritidsaktiviteter. Det vises også til et behov for å vurdere hvor godt støtteordninger treffer på ulike områder, når det gjelder å motvirke frafall også uavhengig av pandemien.