Barnevernsreformen – Oppfølging av gjennomføring av reformen 3. statusrapportering.

Bakgrunn

Bufdir skal har et ansvar for å følge med på at gjennomføringen av barnevernsreformen er i tråd med reformens intensjoner om tidlig innsats, effektiv ressursbruk og forutsigbare tjenester. Sentralt for Bufdir sitt oppfølgingsansvar er den løpende overvåkingen av barnevernreformens virkning, og vurderingen av behovet for eventuelle tiltak for å bidra til at målsettingene for reformen realiseres.

Metode

Kunnskapdgrunnlaget til denne statusrapporteringen består av kommunenes rapportering per 31. desember, uttrekk fra BiRK, og informasjon fra ordinær styringsdialog med Bufetat. Videre legges delrapport 1 fra Følgeevalueringen av barnevernsreformen til grunn, dialogmøter med statsforvalter, samt møte med Norsk Barnevernlederorganisasjon (NOBO) og med Nasjonal koordineringsgruppe. Ut fra tallmaterialet er det vanskelig å trekke ut hva som er konsekvenser av barnevernsreformen, og hva som kan knyttes til andre forklaringer. Det skyldes hovedsakelig to forhold: tiden som har gått siden implementeringen av reformem er fremdeles relativ kort, og det tar tid før effekter av reformen manifesterer seg. I tillegg er empiriske data som grunnlag for å belyse mulige effekter sparsomme.

Hovedfunn

Det overordnede nasjonale bildet viser en tydelig trend med en sterk nedgang i saker, fra de innledende fasene av en barnevernssak, og til de som mottar de mest inngripende tiltakene. Det ser ut til at denne nedgangen fortsetter i 2022, samtidig som at nedgangen avtar noe i løpet av det første året av barneversreformemen. Det er imidlertid vanskelig å si om dette skyldes barnevernsreformen, eller andre forhold som eksempelvis pandemien eller bedre forebyggende arbeid i andre tjenester. Tendensen er likevel nedgang i antall meldinger og antall undersøkelser som konkluderer med tiltak, og en sterkere nedgang i antall barn med hjelpetiltak enn tidligere. Videre er det en nedgang i barn som bor i fosterhjem og institusjon, og fortsatt nedgang i antall nye tiltak i beredskapshjem og institusjon. Evalueringen viser regionale variasjoner i bruk av institusjonstiltak og beredskapshjem, og at omsorgovertakelser er stabilisert etter siste år kraftige nedgang.

Vurderinger og anbefalinger

Bufdirs vurdering av risiko for måloppnåelse knyttes til at pandemien har forsinket forberedelser og implementering, og at det er manglende eierskap til reformen i andre kommunale tjenester enn barnevernet. Videre innebærer redusert tilgang på egnede fosterhjem, og at ikke alle kommuner har utviklet lokale tiltak, en risiko. Økonomiske og kapasitetsmessige utfordringer i kommunene kan også svekke måloppnåelsen. Relevante tiltak fremover vil være å utarbeide støttemateriell for forebyggingsplaner, og å videreutvikle samhandlingsarenaer mellom sektorer. Videre er det nødvendig å tydeliggjøre roller og ansvar, samt å følge opp kompetansestrategien og videreføre Nasjonal koordineringsgruppe. Det er behov for å dokumentere status i sektoren både med hensyn til kvalitativt og kvantitativt, å utvikle grunnmodell for hjelpetiltak, og styrke fosterhjemsarbeidet.