Hjemmeforhold og familiekonflikt.

Formålet med studien er å fremskaffe kunnskap om hvordan foreldre opplevde og håndterte belastninger gjennom covid-19-pandemien i Norge. Vi har undersøkt utviklingen av foreldrekonflikter fra før pandemien, til under og etter covid-19-pandemien, og undersøkt hvordan dette henger sammen med barns trivsel og utvikling.

Metode

Studien er en longitudinell studie, og resultatene baserer seg på data fra studien Familier i Norge: Foreldreskap, Samliv og Konflikt (FamilieForSK) ved Folkehelseinstituttet. Familiene er rekruttert fra familieverntjenesten. Forskerne benyttet mikset effektmodeller (mixed effects modeller) for å undersøke utviklingen av foreldrekonflikter fra før, til under og etter pandemien.

Hovedfunn

Det var en signifikant økning i konstruktive foreldrekonflikter både i den første og i den andre nedstengingsperioden, sammenlignet med perioden før pandemien startet. For destruktive foreldrekonflikter, var det en reduksjon i denne konfliktatferden i den første og andre nedstengingsperioden. Forskerne fant ingen forskjeller i konfliktutvikling mellom mødre og fedre, eller mellom familier som bodde i områder med ulik grad av smittetrykk. Foreldre med høyt foreldrestress tidlig i pandemien, rapporterte mer destruktiv og mindre konstruktiv konfliktatferd på tvers av alle perioder enn foreldre med lavere nivåer av foreldrestress. Samtidig viste disse foreldrene en større reduksjon i destruktiv konfliktatferd fra tidlig i pandemien til post-pandemiperioden, sammenlignet med de som hadde lavere foreldrestress. Foreldre som bodde sammen, hadde større risiko for økte nivåer av destruktive konflikter under den første nedstengningen, sammenlignet med foreldre som bodde hver for seg. Foreldrene hadde høyere nivåer av konstruktive konflikter og lavere nivåer av destruktive konflikter under nedstengningsperiodene. Foreldrene som rapporterte om mer tidlig foreldrestress, hadde gjennomgående mer verbal aggresjon og mindre samarbeid på tvers av alle pandemiperiodene.

Vurderinger og anbefalinger

Rapporten inneholder ingen anbefalinger utover å peke på behovet for mer forskning som undersøker hvordan personer og familier ble påvirket på ulike måter og over lengre tid. Forskerne har ikke brukt data fra barna, men det er viktig at deres stemmer blir inkludert i fremtidig forskning for å få et mer helhetlig bilde av hva som var utfordrende under pandemien, og hvordan kan støtte både foreldre og barn gjennom fremtidige kriser.

Notatet er skrevet på oppdrag fra Bufdir.