Barnevernsreformen. Oppfølging av gjennomføring av reformen. 4. statusrapportering. 1. kvartal 2023.
Bufdir skal ha et ansvar for å følge med på at gjennomføringen av barnevernsreformen er i tråd med reformens intensjoner om tidlig innsats, effektiv ressursbruk og forutsigbare tjenester. Nasjonal koordineringsgruppe for gjennomføringen av barnevernsreformen har som oppgave å sammenstille og vurdere informasjon om utviklingene i kommunene i kjølvannet av reformen slik at man på et tidlig tidspunkt kan gripe inn og korrigere eventuell uheldig utvikling. Denne statusrapporteringen gir en beskrivelse av tilstanden per 31.03.23, på dette tidspunktet har barnevernsreformen virket i ett år og tre måneder. Det er fortsatt for tidlig å se effekter og gevinster av en så stor reform.
Metode
Kunnskapsgrunnlaget er basert på datauttrekk fra Bufetat sitt fagsystem BiRK, som kan si noe om bruk av statlige tiltak til og med 31. mars 2023. Det foreligger ingen ny delrapportering fra “Følgeevalueringen av barnevernsreformen” (Menon Economics i samarbeid med Bufdir) per 31.03.2023. De kommunale barnevernstjenestene rapporterer halvårlig til statsforvalter og Bufdir, og vi har dermed ikke tilgang på tall som belyser den kommunale utviklingen et år og tre måneder ut i reformen. Dette tas inn i neste statusrapport, og da er det også ønskelig å innhente kunnskap om bruken av kommunens tjenesteytelse på oppvekstfeltet generelt, for nærmere å kunne analysere og vurdere forebygging og tidlig innsats.
Hovedfunn
Tallene viser en økning i alle spesialiserte hjelpetiltak, unntatt PMTO. Antall barn og unge i omsorgsinstitusjon har vært mer stabilt. Det er fortsatt en nedgang i nye plasseringer i ordinære fosterhjem. Antall barn som har bodd i tiltaket over flere kvartaler i institusjon og beredskapshjem, er på det høyeste nivået siden innføring av reformen, mens antall barn om har bodd i tiltaket over flere kvartaler i spesialiserte fosterhjem, er redusert siden innføringen av reformen. Det er økonomisk krevende for kommunene, særlig med oppbygging av tiltak og kompetansekrav, og det er bekymring for bortfall av mulighet til å kjøpe private fosterhjemsplasser. Manglende fosterhjem kan føre til økt bruk av institusjonsplasseringer. Flere kommuner samarbeider på barnevernsfeltet, på tiltakssiden og hele tjenesten. Overordnet finner vi at risiko og utfordringer knyttet til realiseringen av målsettingene ikke har endret seg siden forrige statusrapportering i desember 2022.
Vurderinger og anbefalinger
Tiltak som enten er igangsatt eller planlagt, og som det bør satses på, er blant annet rekruttering av fosterhjem, øke tilgangen til spesialiserte fosterhjem og fortsette utprøvingen av grunnmodell for hjelpetiltak. Videre bør det utarbeides støttemateriell for kommunens arbeid med forebygging, videreutvikle samhandlingsarenaer og læringsnettverk, samt sørge for kommunikasjon om og implementering av reformens innhold. Koordineringsgruppen mener det er mulig å se nærmere på flere kommunikasjonsmuligheter, for å synliggjøre den kunnskap og kompetanse som kommunene skal bygge opp, samtidig som det forebyggende arbeid også styrkes og bygges opp. Koordineringsgruppen vurderer at læringsnettverk kan gi støtte i kommunenes arbeid sammen med andre tjenester.