Oppfølging av barnevernsreformen. 6.statusrapportering juni 2024.

Bufdir har et ansvar for å følge med på at gjennomføringen av barnevernsreformen er i tråd med reformens intensjoner om tidlig innsats, effektiv ressursbruk og forutsigbare tjenester. Sentralt er oppfølgingen av barnevernreformens virkning, og vurderingen av behovet for eventuelle tiltak for å bidra til at målsettingene for reformen realiseres. Denne statusrapporteringen gir en beskrivelse av tilstanden basert på datauttrekk som gjelder bruk av statlige tiltak per 31. desember 2023, samt data fra den kommunale barnevernstjeneste per 31. desember 2023.

Metode

I denne statusrapporteringen bygger vi på statistikk fra kommunenes halvårsrapporering på barnevernsområdet som belyser aktiviteten i de kommunale barnevernstjenestene, og foreløpige KOSTRA-tall for 2023. Vi bruker statistikk fra Bufetat sitt fagsystem BiRK som belyser kommunenes bruk av statlige barnevernstiltak, og statistikk fra Barneverns- og helsenemnda som viser bruken av tvangsvedtak.

Hovedfunn

Ut fra datamaterialet er det vanskelig å trekke ut hva som er konsekvenser av barnevernsreform og hva som kan knyttes til andre forklaringer. Det skyldes hovedsakelig to forhold: Tiden som har gått siden barnevernsreformen trådte i kraft er fremdeles relativ kort og det tar tid før effekter av reformen manifesterer seg. I tillegg er empiriske data som grunnlag for å belyse mulige effekter sparsomme. Statistikken viser at det har vært en økning i antall bekymringsmeldinger, men nedgang i antall undersøkelser som ender med tiltak. Det har vært en økning i antall undersøkelser for ungdom, men nedgang for de yngste barna. Tallene viser en fortsatt nedgang i antall barn med tiltak, også for unge med ettervern. Det er store variasjoner i andel barn med barnevernstiltak på tvers av fylker. Nedgang i barn med tiltak i hjemmet fortsetter. Videre er det en tendens til nedgang i alle typer hjelpetiltak, men særlig i antall med tiltak for å styrke foreldreferdigheter. Trang kommuneøkonomi svekker muligheten for forebygging og tidlig innsats, og ressursmangel og bemanningsutfordringer gjør det vanskelig å prioritere forebyggende arbeid.

Vurderinger og anbefalinger

Trang kommuneøkonomi svekker muligheten for forebygging og tidlig innsats, og ressursmangel og bemanningsutfordringer gjør det vanskelig å prioritere forebyggende arbeid. Det bør derfor være bedre oversikt over hvordan det økte rammetilskuddet brukes i kommunene. Koordineringsgruppen foreslår en ny modell for undersøkelsesarbeid, fordi mye ressurser som brukes på undersøkelser kunne vært brukt på tiltak. Det er behov for fortsatt satsing på kompetanseutvikling. Fokus i tjenestene bør være på at barn får riktig hjelp, men det er rom for lokale tilpasninger. Det statlige barnevernet må styrkes, og eksisterende strukturer for samarbeid mellom stat og kommune bør videreføres og styrkes. En videreføring av kompetansestrategien anbefales. Det bør skje en implementering av helhetlig grunnmodell for hjelpetiltak og ettervern fra 2025. På fosterhjemsområdet bør tiltaksplanen med 19 tiltak videreføres, og det bør satses på rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterforeldre blant annet gjennom opplæringsprogrammet Solid. Barnevernstjenestene bør ta i bruk den nye veilederen Veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem for å bidra til et faglig og metodisk grunnlag for at oppfølging gjennomføres helhetlig og systematisk.