Oppfølging av barnevernsreformen. 7. statusrapportering desember 2024.

Bufdir har ansvar for å følge med på at barnevernsreformen gjennomføres i tråd med intensjonene. For å sikre dette har Barne- og familiedepartementet oppnevnt en nasjonal koordineringsgruppe. Denne gruppen har som mandat å sammenstille og vurdere informasjon om utviklingen i kommunene etter reformen, identifisere og korrigere uheldige utviklingstrekk så tidlig som mulig, og utarbeide statusrapporter i forbindelse med Bufdirs årsrapportering og tertialrapportering. Denne rapporten er den 7. i rekken, og dekker utviklingen etter at reformen har vært i kraft i nesten tre år.

Metode

Rapporten bygger på statistikk fra kommunenes halvårsrapportering til og med 1. halvår 2024, på SSB sin barnevernsstatistikk til og med 2023, på Bufetats fagsystem BiRK som gir tall på bruk av statlige tiltak til og med august 2024, og Barneverns- og helsenemndas statistikk over tvangsvedtak. I tillegg er det innhentet innspill fra KS, FO og statsforvaltere, og tidligere evalueringer, blant annet fra Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning er gjennomgått.

Hovedfunn

Det har vært en økning i meldinger som omhandler ungdom 13–17 år, men andelen undersøkelser som fører til tiltak er stabil. Samtidig har det vært en nedgang i antall barn med tiltak, spesielt hjelpetiltak i hjemmet, men en økning i tvangsvedtak, særlig omsorgsovertakelser. Statusrapporteringen viser stabil bruk av statlige plasseringstiltak, men fortsatt lavere enn før reformen. Videre viser den at det er store regionale forskjeller i bruk av institusjonstiltak og beredskapshjem, og et økende behov for fosterhjem. Bufetat sliter med å oppfylle bistandsplikten, særlig ved akuttplasseringer. Rapporteringen viser at økonomisk press i kommunene gjør det vanskelig å prioritere forebygging. Det er et gap mellom lette hjelpetiltak og inngripende plasseringstiltak. Flere barn får spesialiserte hjelpetiltak senere, noe som kan tyde på at barnevernet kommer inn for sent. Barn med psykiske utfordringer får ikke alltid riktig hjelp fordi de faller mellom sektorer. Manglende kapasitet i statlig barnevern fører til brudd på bistandsplikten og ekstra belastning på kommunene.

Vurderinger og anbefalinger

Noen tiltak for bedre gjennomføring av reformen er identifisert: styrke forebyggende tjenester, spesielt i skolen; som miljøterapeuter, skoleloser og miljøveiledere. Øke kapasiteten i det statlige barnevernet, spesielt med institusjonsplasser. Bedre samordning og veiledning om kommunenes forebyggingsansvar. Vurdere økonomiske insentiver og egenandeler for å sikre at kommunene kan prioritere forebygging.