Trygge arenaer? Skeives erfaringer i idretten.

Formålet med dette prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om skeives erfaringer med deltagelse i breddeidretten. Studien skal gi innsikt i hva som fremmer og hemmer åpenhet og deltakelse blant ulike grupper av skeive i idretten. Oppdraget er gitt av Bufdir.

Metode

Funnene er basert på flere datakilder. En selvrekrutterende elektronisk spørreundersøkelse til skeive i, og utenfor idretten, med totalt 453 svar. Intervjuer med ledere og nøkkelpersoner i den organiserte idretten (snøballutvelging). Intervjuer med skeive. Utvalget besto av skeive som krysset av i spørreskjemaet for at de kunne bli kontaktet for intervju (utvelging ved selvseleksjon). I tillegg har forskerne gjort en dokumentgjennomgang av dokumenter fra statlige myndigheter, Norges idrettsforbund og underliggende organisasjoner. Videre har forskerne brukt Ungdata til én enkelt analyse.

Hovedfunn

Et sentralt funn i studien er at det er store individuelle forskjeller i skeives erfaringer med idretten. Flere skeive opplever idretten som utrygg på grunn av diskriminering, nedsettende kommentarer og ekskludering. Tradisjonelle kjønnsroller og rigide kategorier skaper utfordringer, spesielt for personer med skeiv kjønnsidentitet. Det er et gap mellom politiske ambisjoner om inkludering og hva idretten faktisk klarer å gjennomføre på grasrotnivå. Trygge fellesskap, støttende relasjoner og tydelige holdninger fra trenere, ledere og medspillere fremmer åpenhet og deltakelse. Tiltak som kunnskapsformidling, støtte fra lokale aktører og endringer i holdninger rundt kjønnsroller kan bidra positivt.

Vurderinger og anbefalinger

For å øke mangfoldet i idretten, må det satses på kompetansebygging, nulltoleranse for diskriminering og klare retningslinjer for språk og oppførsel. Institusjonell forankring av tiltak er nødvendig for å sikre varig endring. Idrettens suksess med å inkludere skeive kan bidra til å forbedre skeives samfunnsposisjon generelt. Samarbeid mellom idretten og andre samfunnsaktører er viktig for å skape trygge arenaer. En sentral vurdering i rapporten er at det er for stor avstand mellom politiske mål og ambisjoner, og hva den organiserte idretten evner å gjøre for å bedre skeives situasjon i idretten. Blant annet vurderer forskerne at politiske føringer fra statlige myndigheter og fra NIFs strategidokumenter, ikke følges opp og blir ikke prioritert nedover i idrettsorganisasjonen.