Resultater fra forskningsprosjektet Foreldrepraksis i Norge. Delrapport 1.

Formålet med studien er å gi innsikt i hvordan foreldre i Norge navigerer i sitt foreldreskap. Studien belyser to hovedområder innen foreldreskap: hvilke emosjonssosialiserende foreldrepraksiser og foreldrestiler foreldre i Norge har, og hvilke sammenhenger variasjoner i slik utøvelse av foreldreskap har med faktorer hos foreldrene og barnas psykiske helse. Vi har brukt to spørreskjemaer, PASCQ og CCNES, i tillegg til andre spørsmål om foreldrene og et av deres barn. Studien inkluderer 5 048 foreldre. Analysen avdekker at foreldre generelt benytter foreldrestiler som innebærer støtte og varme fremfor kaos og avvisning, og foreldrene rapporterte at deres emosjonssosialiserende foreldrepraksis generelt er mer støttende enn ikke-støttende. Mødre skårer noe høyere på foreldrestiler som inkluderer varme og autonomi og på støttende foreldrepraksis sammenlignet med fedre. Studien ser også på sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold og foreldrepraksis. CCNES viser negative sammenhenger mellom støttende foreldrepraksis og høyere inntekt og fulltids arbeid. Dette antyder at foreldre med lavere inntekt, eller som ikke er i arbeid, oftere rapporterer om støttende foreldrepraksis enn de med høyest inntekt eller fulltidsjobb. PASCQ viser tilsvarende, men mindre, sammenheng mellom sosioøkonomisk status og foreldrestiler med varme og autonomi. Funnene viser at foreldrestress er betydelig relatert til foreldrestiler som inkluderer mer avvisning, kaos og tvang. Vi finner også at avvisende og kaotiske strategier og bruk av tvang er forbundet med lavere livskvalitet og flere atferdsproblemer hos barn. Foreldrestiler som inkluderer mye varme er assosiert med høyere livskvalitet hos barna. Funnene viser behov for tiltak som støtter foreldre i ulike livssituasjoner. Det er behov for økt kunnskap om hvordan foreldreutøvelsen påvirker, og blir påvirket av barna, samt tiltak for å støtte foreldre i stressende situasjoner. Dette inkluderer tilgang til rådgivning og støttetjenester, samt forebyggende tiltak for å redusere foreldrenes stress. Det er viktig å ta hensyn til kompleksiteten i familielivet og å evaluere effektiviteten av tiltakene for å sikre positiv utvikling hos barna. Resultatene understreker kompleksiteten i sammenhengen mellom foreldrestil og barnets utvikling. Det kreves ytterligere forskning for å forstå samspillet mellom foreldrepraksis, foreldrestress og barnas atferd. Studien er gjennomført på oppdrag fra Bufdir.