Opplevelser av velferdstilbudet for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Før, under og etter pandemien.

Dette notatet har hatt som formål å undersøke hvordan barn og unge med ulike typer funksjonsnedsettelser har opplevd tilbudet av velferdstjenester før, under og etter pandemien. Det innebærer hvordan de opplever tilgangen til tjenestene, om de unge mener at tjenestetilbudet samsvarer med deres behov, og hvorvidt velferdstilbudet støtter opp om en opplevelse av inkludering. Studien baserer seg på to intervjurunder med 17 barn og unge mellom 13 og 25 år. Informantene har ulike typer funksjonsnedsettelser som bevegelseshemming, synshemming, hørselshemming og ulike typer psykiske diagnoser og nevrotilstander. I historiene om positive opplevelser i skole og fritid trakk de frem at de opplever mestring, knytter sosiale bånd, føler seg hørt og møter på fleksibel tilrettelegging. Det er imidlertid også negative historier der informantene gjorde rede for hvordan tilgang til visse typer tjenester og tilrettelegging innebærer atskillig egeninnsats og utholdenhet. Mange av informantene forklarte hvordan de har støtt på problemer med tjenester som ikke fungerer, i form av et komplisert byråkrati, at de ikke opplever mestring, at de er ensomme, manglende omsorg hos tjenesteutøvere og at de ikke blir hørt og trodd. Gjennom notatet er det benyttet referanser til Finemans sårbarhetsteori for å belyse hvordan barn og unge med funksjonsnedsettelser varierer i hvor stor resiliens de har i møte med hendelser som pandemien. Funnene i denne studien avslører sentrale sårbarheter blant unge med funksjonsnedsettelser som samfunnet ikke klarte å bøte på under pandemiens mest intense faser med nedstengninger og restriksjoner. Studien er finansiert av Bufdir.